Flyktninghjelpen: «Nedtelling til katastrofe i Kordofan»
– Sør-Kordofan er nå episenteret for krigen i Sudan. Sivilbefolkningen i denne delen av landet rammes av økte kamphandlinger og blokade av nødhjelpsforsyninger, advarer Flyktninghjelpens Jan Egeland.
– Sør-Kordofan har blitt Sudans farligste og mest forsømte frontlinje. Etter grusomhetene i al-Fasher i Darfur, kan vi ikke tillate en ny sivil katastrofe på vår vakt. Hele byer blir utsultet. Sivile her har fortalt meg at de blir bombet og angrepet der de bor, ber og lærer. Dette er en menneskeskapt krise, og den utvikler seg raskt mot et mareritt, sier Egeland.
Generalsekretæren har akkurat besøkt området. I en pressemelding påpeker han at sivile har liten eller ingen tilgang til mat, kontanter eller grunnleggende tjenester.
Under sitt besøk møtte Egeland flere familier som har flyktet.
Mens ektemannen var ute på jakt etter mat, flyktet Asia Talah Brasham (32) med sine fire små barn, inkludert en syv måneder gammel baby, etter at hjemmet deres ble angrepet.
– Jeg måtte bære babyen i armene mine og løpe av gårde sammen med de andre barna for å redde livene våre. Her i leiren er jeg fortsatt uten informasjon om mannen min. Jeg må samle ved og strå som jeg kan selge for å få tak i mat. Men jeg ønsker å bli værende i leiren for her kan barna mine få gå på skole, forteller hun.
– Dette er et kritisk øyeblikk
Tusenvis av mennesker flykter nå i desperasjon, påpeker Flyktninghjelpen:
«Ofte må de krysse frontlinjer for å komme seg til Nuba-fjellene – en region som lenge har vært isolert og fattig, og som nå står overfor ny vold».
Andre flykter til Sør-Sudan, heter det fra den norske hjelpeorganisasjonen som fremholder at reisen tar dager eller uker og er preget av sult, tyverier og overgrep.
«Når de kommer til leirene, der det er relativt trygt, sover familiene på bar bakke eller i overfylte rom. Hjelpeorganisasjoner er overbelastede og underfinansierte», og «det er kritisk mangel på nødvendige forsyninger», heter det.
Egeland advarer om at omfanget av nødhjelpen er langt under det som kreves.
– Mens de fleste internasjonale organisasjonenes operasjoner er redusert, holder sudanske lokale hjelpearbeidere stand under ekstremt press. De driver felleskjøkken, evakuerer familier og leverer hjelp tross pågående kamphandlinger. De gjør alt de kan, men vi må gjøre mer for å hjelpe dem. Dette er et kritisk øyeblikk, sier Egeland.