Dette er Trump-forslaget FNs sikkerhetsråd nå har godkjent

Stabiliseringsstyrken inngår som en del av president Donald Trumps såkalte fredsplan, som til nå har resultert i våpenhvile og fangeutveksling mellom Israel og Hamas, samt mer bistand til Gaza. 

Israel har gjennomført en rekke angrep etter at våpenhvilen trådte i kraft. Ifølge Wafa er 266 palestinere drept og 635 såret i disse angrepene.

Resolusjonen var fremmet av USA og støtter Trumps plan som innebærer opprettelse av en overgangsadministrasjon som Trump selv blir den øverste lederen for. 13 av de 15 medlemmene i Sikkerhetsrådet stemte for forslaget. Ingen av de faste medlemmene brukte sin vetorett, men to av dem – Russland og Kina – avsto fra å stemme.

Trump takker Sikkerhetsrådet

– Resolusjonen er ikke løsningen på alle utfordringer, men det beste må ikke bli det godes fiende, sier Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen. Danmark har for tiden en av de ti valgte plassene i Sikkerhetsrådet.

– Jeg håper resolusjonen vil være et skritt på veien til varig fred og en tostatsløsning, hvor Israel og Palestina kan leve side om side i fred og sikkerhet, sier den danske ministeren.

Donald Trump hyller Sikkerhetsrådet for vedtaket og sier det vil bli stående som «en av de største godkjenningene i FNs historie og vil føre til ytterligere fred i hele verden»

Den planlagte stabiliseringsstyrken, som flere arabiske og muslimske land har sagt seg villige til å delta i, får et bredt mandat som inkluderer grensekontroll og avvæpning av Hamas og andre militante palestinske grupper.

Hamas har gjort det klart at de ikke støtter utplasseringen av en internasjonal styrke i Gaza. Etter avstemningen mandag sier de at resolusjonen ikke ivaretar palestinske krav og rettigheter.

Går ikke med på avvæpning

Den militante palestinske gruppen som styrer Gazastripen, sier det amerikanske forslaget som ble vedtatt i Sikkerhetsrådet, setter Gaza under internasjonal vergemål, og at palestinerne ikke ønsker dette.

– Å oppnevne en internasjonal styrke med oppgaver inne i Gaza, fratar den enhver nøytralitet og gjør den til part i konflikten, til Israels fordel, sier Hamas etter FN-vedtaket mandag kveld.

Hamas sier videre at motstanden mot Israel med alle midler er legitim, og gruppen nekter å la seg avvæpne.

Nettopp avvæpning av Hamas er sammen med Gazas fremtid og en fullstendig israelsk tilbaketrekning blant spørsmålene det fortsatt er strid om.

Trussel om pågripelser og likvidering

Rett før avstemningen i Sikkerhetsrådet truet Israels sikkerhetsminister med arrestasjon av palestinernes president Mahmoud Abbas og likvidering av andre palestinske ledere.

– Dersom de fremskynder anerkjennelsen av denne fabrikkerte staten, dersom FN anerkjenner dette, må du beordre målrettede drap på høytstående palestinske tjenestemenn, som er terrorister, sa Ben-Gvir under en pressekonferanse i den israelske nasjonalforsamlingen mandag, henvendt til statsminister Benjamin Netanyahu.

– Du må også beordre arrestasjon av Abu Mazen, sa han, og benyttet det gamle dekknavnet til palestinernes president Mahmoud Abbas.

Ben-Gvir tilhører det ytterliggående høyrenasjonalistiske partiet Jødisk makt, som blant annet har programfestet at Israel skal annektere Gaza og den okkuperte Vestbredden.

Flere utfordringer

FNs tidligere Midtøsten-utsending peker på flere utfordringer ved Sikkerhetsrådets resolusjon, som åpner for å utplassere en internasjonal stabiliseringsstyrke i Gaza.

– Det sentrale og problematiske med sikkerhetsrådets vedtak, er at USA får et toårig mandat i Gaza som på mange måter setter Sikkerhetsrådet på sidelinjen når det gjelder håndteringen av Gaza-situasjonen, sier Wennesland til NTB.

Wennesland sier at det er uklart hvordan en eventuell sikkerhetsstyrke skal etableres, og hvem som kommer til å bidra til den.

Israels forhandlere fikk mot slutten inn et punkt i avtalen om at det skal startes en avradikaliseringsprosess på Gazastripen, sier Wennesland.

– I realiteten så er det Trump som skal avgjøre hvorvidt Gaza er tilstrekkelig avradikalisert til at man kan komme videre i prosessen mot en overordnet palestinsk kontroll.

Han sier Trump kommer til å sitte på en nøkkelrolle.

– Det gir jo USA et mandat fra sikkerhetsrådet til egentlig å styre Gaza med en struktur som de selv har oppnevnt, sier Wennesland, som fram til tidligere i år var FNs Midtøsten-utsending og tidligere blant annet har vært Norges ambassadør til Egypt.

Barth Eide positiv

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sier at han ønsker vedtaket velkommen.

– Det er avgjørende at våpenhvilen i Gaza respekteres og fortsetter, og at arbeidet med fase 2 av 20-punktsplanen nå kan gå videre. I tillegg til internasjonal oppslutning er det vesentlig at den palestinske befolkningen får tillit til innsatsen, sier Eide i en kommentar sendt til NTB.

Han sier at Norge løpende vurderer om man skal bidra til implementering av planen og har blant annet sendt personell til regionen for å innhente informasjon om det sivil-militære koordineringssenteret for Gaza.

Hamas har gjort det klart at de ikke støtter utplasseringen av en internasjonal styrke i Gaza. Etter avstemningen i FN sier de at resolusjonen ikke ivaretar palestinske krav og rettigheter. Hamas har omtalt forslaget som farlig, mens rivalene i Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) derimot er fornøyd.

PA har tatt til orde for rask implementering og sier at de er klare til å samarbeide med USA, EU, muslimske land og Sikkerhetsrådet.

Den prisbelønte palestinske skribenten Mosab Abu Toha er på sin side sterkt kritisk til resolusjonen.

– En resolusjon utformet uten deltakelse og ledelse fra det palestinske folket, hvis liv framtid står på spill, er ganske enkelt nok en forlengelse av okkupasjon og kolonisering, skriver han i et innlegg i sosiale medier.

Han sier Gaza og resten av Palestina ikke trenger utenlandsk styre eller en «fredsplan», men frihet fra israelsk okkupasjon.

– De trenger en rettferdighetsplan, skriver The New Yorker- skribenten, som flyktet fra Gaza i november 2023 og blant annet er tildelt den norske forfatterforeningens ytringsfrihetspris.

Kompromiss

Vetomaktene Kina og Russland avsto fra å stemme over forslaget, som fikk støtte fra rådets øvrige 13 medlemmer. Wennesland mener det ligger en realpolitisk vurdering hos arabiske og muslimske land bak avgjørelsen om å støtte forslaget.

Den arabiske kvintetten, bestående av Egypt, Jordan, Qatar, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia, gikk tidligere ut og viste støtte til forslaget.

– Bak den vurderingen ligger det at man ikke klarer å komme fram til en ordning i Gaza uten at USA er inne, sier Wennesland, og legger til:

– Dersom man skulle blokkert denne resolusjonen, så ville det amerikanske engasjementet vært mye mer usikkert. Og USAs forhold til Sikkerhetsrådet ville også vært mer usikkert. Så dette er det jeg vil kalle et realpolitisk kompromiss.

Wennesland tror også rekrutteringen til en slik styrke blir utfordrende.

– Jeg tror at det vil være vanskelig å rekruttere til en sikkerhetsstyrke med et mandat som både skal holde orden på den vestlige delen av Gazastripen, samtidig som man risikerer at israelerne etter eget for godt befinnende kan operere i denne delen av Gaza.