Robert Wood, USAs viseambassadør til FN, stemte imot resolusjonen som ville tillat palestinsk FN-medlemskap under møtet i Sikkerhetsrådet i New York torsdag.

Foto: Angela Weiss / AFP / NTB

Meninger:

USA blokkerte for Palestina i FN

Nære allierte av USA i Sikkerhetsrådet overrasket ved å stemme for at Palestina blir fullverdig medlem av FN. Men USA la ned veto.

Publisert fredag 19. april 2024 - 13:00 Oppdatert fredag 19. april 2024 - 17:59

Tove Gravdal

Journalist og forfatter i

Dette er en analyse. Meninger i teksten er skribentens egne.

Hele tolv av Sikkerhetsrådets 15 medlemmer stemte ja sent torsdag kveld til en resolusjon som anbefaler at Palestina blir et ordinært medlemsland i FN. To land, Sveits og Storbritannia, avsto fra å stemme, mens USA stemte imot.

«Vår stemmegivning betyr ikke motstand mot en palestinsk stat, men er i stedet en erkjennelse av at den vil komme kun som et resultat av direkte forhandlinger mellom partene», sa USAs ambassadør Robert Wood som forklaring på USAs veto. Han hevdet også at Palestina ikke oppfyller FN-paktens kriterier for en stat.

Japan og Sør-Korea, som er nære allierte av USA, var på forhånd ventet å avstå fra å stemme. De stemte i stedet for resolusjonen, som i tillegg fikk støtte fra Algerie, Slovenia, Malta, Frankrike, Russland, Kina, Mosambik, Sierra Leone, Ecuador og Guyana.

Tsukasa Uemura, spesialutsending til Midtøsten, holdt Japans innlegg, og viste til at Sikkerhetsrådet sist behandlet en søknad fra palestinske myndigheter om fullt medlemskap i 2011:

«I årene som er gått, har det vært liten fremgang i de direkte forhandlingene mellom partene, mens vi i det siste har sett økende regional konflikt som har forårsaket ufattelige lidelser», sa Uemura som forklaring på Japans stemmegivning.

Sør-Koreas ambassadør Sangjin Kim viste på sin side til at landet først søkte om å bli medlem av FN i 1949, men at det ikke lyktes før i 1991. Han uttrykte derfor stor forståelse fra sørkoreansk side for palestinernes ønske om å bli et fullverdig medlemsland.

Utenriksminister Espen Barth Eide skrev på X/Twitter rett etter avstemningen at Norge beklager at Sikkerhetsrådet ikke kunne bli enige om palestinsk FN-medlemskap, og at Norge ville ha stemt for resolusjonen.

Norway regrets that the Security Council did not agree on admitting #Palestine as a full member of the UN.

We would have voted in favour.

Norway is a staunch supporter of Palestine’s right to statehood. The #TwoStateSolution is the only way to durable peace between 🇵🇸 & 🇮🇱.
— Espen Barth Eide (@EspenBarthEide) April 18, 2024

USA isolert

Minst 140 av FNs 193 medlemsland støtter at Palestina blir medlem nummer 194. Og i FNs generalforsamling ville det vært enkelt å oppnå to tredjedels flertall, som er nødvendig for å ta opp nye medlemmer. Men ifølge FN-pakten forutsetter votering i generalforsamlingen at Sikkerhetsrådet anbefaler et ja.

I 2011, da palestinske myndigheter første gang søkte om å bli fullverdig medlem av FN, var det kun åtte av Sikkerhetsrådets medlemmer som sa ja. Det ble derfor ikke lagt frem noen resolusjon til avstemning.

Den gangen ville vetomakten Frankrike ha avstått fra å stemme, mens landet denne gangen stemte ja. «Dette er et paradigmeskifte fra 2011», skriver Le Monde, som viser til at flertallet av verdens land ser på en palestinsk stat som en forutsetning for å stabilisere Midtøsten.

Med sitt veto torsdag kveld, blir USA ytterligere isolert i FN i sitt forsvar for Israels interesser. Det vil bidra til at amerikanernes omdømme i Midtøsten og store deler av det globale sør svekkes, og det vil provosere pro-palestinske aktivister i USA.

President Joe Bidens støtte til Israel møter motstand hos velgere han trolig vil være avhengig av for å vinne høstens presidentvalg, deriblant afrikansk-amerikanere og amerikanere med arabisk bakgrunn. Et veto mot palestinsk FN-medlemskap er en symbolhandling som kan mobilisere til nye protester på hjemmebane.

Veto-historikk

Det er 48 år siden det sist ble nedlagt veto mot et nytt medlemsland i FNs sikkerhetsråd. Da var det Vietnam som søkte om å bli medlem. Det var rett etter at Sør-Vietnam, støttet av USA, hadde tapt en langvarig krig mot Nord-Vietnam, og landet var blitt gjenforent under et kommunistisk styre. Den gangen nedla også USA veto, men Vietnam ble til slutt medlem året etter, i 1977.

Gjennom FNs historie er det imidlertid Russlands forløper Sovjetunionen som oftest har brukt vetomakten mot nye søkerland. Ifølge en oversikt fra SC Procedure nedla Sovjetunionen veto hele 49 ganger mot nye medlemsland, mens USA, med torsdagens veto, har stanset nye medlemmer syv ganger, og Kina to ganger. Søknader fra Finland ble for eksempel blokkert av Sovjetunionen tre ganger før landet endelig ble medlem av FN i 1955.

Det var Algerie som på vegne av palestinerne og den arabiske gruppen i FN la frem resolusjonsforslaget torsdag. Teksten var svært kort: «Etter å ha gjennomgått den palestinske statens søknad om medlemskap i FN, anbefaler Sikkerhetsrådet overfor generalforsamlingen at den palestinske staten blir tatt opp som medlem av FN.»

Algeries FN-ambassadør Amar Bendjama sa at til tross for amerikanernes veto, sendte avstemningsresultatet «et krystallklart budskap» om at Palestina bør bli et fullverdig medlem av FN, og han lovet at palestinerne og deres støttespillere ville komme kraftfullt tilbake.

Palestina er i dag «ikke-medlemsstat med observatørstatus», og har talerett, men ikke stemmerett i FNs organer.

Riyad Mansour, som er palestinernes utsending til FN i New York, sa i sitt innlegg etter avstemningen at den var historisk og at flertallet av rådets medlemmer «har stilt seg på rettferdighetens, frihetens og håpets side, i tråd med etiske, humanitære og juridiske prinsipper som må styre vår verden».

Mansour holdt et svært emosjonelt innlegg og måtte ta flere pauser for å holde tilbake tårene.

«Vi ønsker å være med deres klubb som likesinnede. Å gi Palestina medlemskap er å befeste vår rett til selvbestemmelse», sa Mansour.

Hans israelske motpart, Gilad Erdan, hevdet at flertallet av Sikkerhetsrådets medlemmer hadde «belønnet palestinsk terror med en palestinsk stat». Han sa videre at deres stemmegivning «vil gjøre fred nærmest umulig».

Det er imidlertid bare et tidsspørsmål før palestinerne neste gang vil søke om å bli fullverdig medlem av FN. Om det blir en selvstendig palestinsk stat på bakken, er det imidlertid mye vanskeligere å se konturene av nå.

Palestinsk stat

Selv om Norge ville ha stemt for at Palestina blir et fullverdig medlemsland i FN, betyr ikke det at Norge, eller de landene i Sikkerhetsrådet som stemte for, anerkjenner Palestina som en stat. En slik anerkjennelse skjer kun i direkte samhandling mellom stater. Norge er nå i tett dialog med andre europeiske land for å forberede en slik anerkjennelse.

Faren for en opptrapping av konflikten mellom Iran og Israel, samt manglende gjennombrudd i forhandlingene om en våpenhvile i Gaza, gjør at utsiktene til forhandlinger om en tostatsløsning er helt i det blå. Det er dessuten åpenbart at Israel må få en ny regjering før det blir aktuelt.

Statsminister Benjamin Netanyahu vil ikke ha en palestinsk stat, og medlemmer av hans regjering er enda mer kategoriske – de vil ha full israelsk kontroll over områdene som ifølge FN er tiltenkt en palestinsk stat.

Det er imidlertid bare et tidsspørsmål før palestinerne neste gang vil søke om å bli fullverdig medlem av FN. Og med endringene i amerikansk opinion i synet på USAs lojalitet overfor Israel, vil et slikt medlemskap sannsynligvis komme før eller siden. Om det blir en selvstendig palestinsk stat på bakken, er det imidlertid mye vanskeligere å se konturene av nå.