FN jubilerer under sin største krise noen gang

Det er ikke første gang FN får krisestempel på seg. Men noe har skjedd når verdensorganisasjonen mister både penger og tillit fra sin største bidragsyter. Årets sesjon markerer også organisasjonens 80-årsjubileum.

– Det som er spesielt denne gangen, er den finansielle krisen som nå henger over organisasjonen. Jeg tror generalforsamlingen blir særlig viktig på akkurat det spørsmålet, sier Prio-nestleder Torunn L. Tryggestad til NTB.

Hun minner om at USA lenge har vært FNs største bidragsyter, med rundt 22 prosent av det ordinære budsjettet. Med Donald Trump tilbake i Det hvite hus har kuttene igjen skapt usikkerhet om organisasjonens framtid.

Sjokkbølger gjennom FN-systemet

Anerkjente Pew Research Centre har beregnet at USA har blokkert over en milliard dollar fra tidligere godkjent FN-finansiering. En analyse fra Carnegie Endowment viste at budsjettforslaget fra Trump-administrasjonen som ble vedtatt i sommer, innebærer en reduksjon på 87 prosent i samlet FN-støtte.

Også ved NUPI beskrives situasjonen som dramatisk.

– Med de massive kuttene som Trump-administrasjonen har foretatt i støtten til FN og på bistandsfeltet, er det frenetisk aktivitet i FN-systemet for å reformere. Trump-administrasjonens politikk har sendt sjokkbølger gjennom FN-systemet, sier Ole Jacob Sending, leder for Senter for geopolitikk ved NUPI, til NTB.

Han peker på at USA fortsatt er en nøkkelaktør i Sikkerhetsrådet, men at de har trukket seg ut av flere fond og programmer.

– At de ikke bidrar med penger, gjør at de heller ikke får den samme innflytelsen over reformprosessene som nå er satt i gang, sier Sending.

USA ser verdien av å være med

At USA helt skulle trekke seg ut av FN, ser han som lite sannsynlig.

– De mister jo plassen i Sikkerhetsrådet, og det tror jeg ikke er sannsynlig, sier han.

Torunn L. Tryggestad ser heller ikke for seg en full amerikansk uttrekning av FN.

– Da Trump tok over, var det en reell frykt for at USA ville trekke seg ut av FN. Jeg tror vi nå ser at USA fortsatt ser verdien av å være medlem, ikke minst på grunn av vetoretten i Sikkerhetsrådet. Men igjen: situasjonen er uforutsigbar, og FN har lav prioritet hos den nåværende amerikanske administrasjonen, sier hun til NTB.

Viktig for å fremme norske interesser

Utenriksdepartementet skriver i sin offentlige posisjonering før generalforsamlingen at FN står i en akutt økonomisk krise. FN som det mest representative multilaterale forumet er ifølge regjeringen et viktig rom for å fremme norske interesser, internasjonalt samarbeid og fellesløsninger på globale utfordringer. Norsk politikk er basert på FNs bærekraftmål og folkeretten, heter det.

De norske hovedprioriteringene for sesjonen er: Støtte til multilateralt samarbeid og FN-reform, vern av folkeretten, menneskerettigheter, nedrustning, samt humanitær innsats og 2030-agendaen.

– Norge er et av de få landene i Europa som har gått ut og sagt at vi opprettholder støtten til FN på samme nivå som før, sier Torunn L. Tryggestad i Prio.

Hun understreker at Norge ser en verdibasert utenrikspolitikk også som egeninteresse:

– «Å beskytte menneskerettigheter, demokrati og en regelstyrt verdensorden er definitivt interessepolitikk for Norge. Det vil være en katastrofe for oss om dette bryter sammen og all makt overlates til stormaktene,» sier hun.

Vil støtte FN som før

Torunn L. Tryggestad understreker at Norge ser en verdibasert utenrikspolitikk også som egeninteresse:

– «Å beskytte menneskerettigheter, demokrati og en regelstyrt verdensorden er definitivt interessepolitikk for Norge. Det vil være en katastrofe for oss om dette bryter sammen og all makt overlates til stormaktene,» sier hun.

Ole Jacob Sending peker på at Norge forsøker å holde USA inne i folden:

– Norge ønsker at USA skal være en aktiv bidragsyter til FN, både finansielt og politisk. Nå handler det mer om å sikre at amerikanerne ser relevansen av FN på noen områder, og å jobbe sammen med dem der,» sier han.

Generalsekretær António Guterres har lansert en omfattende reformprosess som nå legges fram for medlemslandene. Den skal bli et hovedtema i generalforsamlingen.

– Her må det reformer til. Norge har tatt på seg et aktivt engasjement og spiller på lag med de andre nordiske landene, sier Tryggestad.