For Afrika i 40 år

Da Fellesrådet for det sørlige Afrika ble etablert for 40 år siden var Mosambik og Angola fortsatt under Portugals brutale kolonimakt, Sør-Afrika okkuperte Namibia og hvite mindretallsregimer styrte i Pretoria og Salisbury (nå Harare, Zimbabwe).
Bevegelsens kampanjer har vært mange gjennom årene:
* Okkupasjon av tennisbaner der representanter for apartheid-Sør-Afrika skulle spille;
* Støtte til flyktninger og utdanningsprosjekter i eksil;
* Klistremerkeaksjoner mot hermetikk fra apartheidstaten;
* Boikott-aksjoner og vedtak i nesten samtlige norske kommuner;
* Kartlegging av norsk oljefrakt til regimet, og forbudslov i Stortinget;
* Aksjoner mot storselskapet Shell.
* Fokus på norsk oljepolitikk i Afrika, og det forvrengte bildet av Afrika i vestlige medier.
* Samarbeid med kvinneorganisasjoner i Sør-Afrika og Uganda.

- Nå er apartheid et system det er få som kan forstå kunne eksistere. For 40 år siden hadde regimet mange tilhengere og de mente at dette var normalt. Da var det modig å gå i bresjen for boikott av Sør-Afrika, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i sin hilsningstale til jubilantens tidligere og nåværende aktivister. Han påpekte at Fellesrådet i alle disse årene har vært et samlingssted for ekte Afrika-interesserte i Norge, og roste organisasjonens evne til å fornye seg. Etter at Sør-Afrika ble fri i 1994 utvidet organisasjonen perspektivet og ble omdøpt til Fellesrådet for Afrika.
- Den nye situasjonen har brakt med seg nye utfordringer. Jeg håper Fellesrådet vil fortsette å fremme et nyansert bilde av Afrika, og motarbeide bildet av kontinentet som et sted preget av elendighet, sa Ismail Coovadia, Sør-Afrikas ambassadør i Norge. Han påpekte at det fortsatt var et land som var okkupert i Afrika - Vest-Sahara - og ba om norsk støtte til Polisarios frihetskamp.

Solheim mente at det fortsatt var behov for Fellesrådet og dets kritiske perspektiver. Han trakk opp de tre temaene han mener vil stå sentralt i Afrika framover:
- Tilgangen til olje og andre naturressurser gir utfattelige muligheter til disse landene, forutsatt at inntektene brukes på en fornuftig måte - på skoler, helse, veier og annen utvikling. For det andre: Alle snakker om Kinas inntog i Afrika. Jeg mener det er absurd å mene at dette er en stor fare for Afrika. Det er bedre å se på mulighetene for Afrika. For det tredje er spørsmålet om krig og fred sentralt. Antall konflikter går ned. Det er fred både i sør og vest. Vi må gjøre hva vi kan for å redusere farene for økt konflikt i Sudan og på Afrikas horn, sa Solheim.