Forskere mener at fredsarbeidet bør «avnorgifiseres»

- Å kalle Norges metode for «den norske modellen» er et opplegg for å monopolisere feltet, mener Stein Tønnesson (bildet), direktør ved Norsk fredsforskningsinstitutt (PRIO).
- Det er ingen land som har lyst til å gjøre det samme som et annet land har gjort først. Jeg er kritisk til et norsk politisk behov for å bruke fredspolitikken til å markere seg og slå seg på brystet. Da blir behovet for store synlige suksesser for sterkt. Man må ha tålmodighet og satse over tid, og dessuten ha systematiske evalueringer.
I stedet for den norske modellen ønsker Tønnesson seg at Norge utvikler gode arbeidsmåter i samarbeid med andre aktører, også med andre land.
- Det er viktig å «avnorgifisere» dette. Norge er ikke mer egnet enn mange andre land, mener Tønnesson.
- Men hvorfor er Norge så opptatt av fred?

Historisk fredstradisjon? - Det svever rundt en forestilling om Norge som en liten stat uten stormaktspretensjoner og særinteresser og som ikke har kolonifortid. Alt dette skal liksom gjøre Norge bedre skikket til å bygge fred, forklarer leder for forskningsprosjektet «Den norske fredstanken», Helge Pharo.
Forskningsprosjektet ligger under Forum for samtidshistorie og undersøker blant annet om forestillingen har noen historisk virkelighetsforankring. Pharo mener at man kan stille spørsmål ved om Norge har en historisk fredstradisjon, slik man postulerer.
- Hvis vi skal kunne snakke om en norsk fredstradisjon, slik mange politikere liker å holde frem, før den kalde krigen, må Nansen og Lange være representanter for norsk politikk. Men i stor grad representerte de nok seg selv og var tilfeldigvis nordmenn, sier Pharo.
Vi vet ikke om forestillingen har levd siden 1905, men den blir postulert, forklarer han.
- Etter 1970 har vi minst materiale å se på. Det må finnes et sammenlignbart materiale for at vi skal kunne si at vi er en fredsnasjon mer enn andre. Vi må da kunne finne en større aktivisme og bedre resultater enn hos andre nasjoner. Det kan vi ikke vite. Men Danmark, Sverige og Nederland har noenlunde samme idé som Norge. Andre land har vært tidligere ute med fredsforskning og fredsinstitutter enn Norge.

Selvbildet døyver indre strid. I en rapport utgitt av Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) tar man for seg det norske selvbildet som en fredsnasjon.
- Det at nordmenn er ekstra fredsvennlige er nærmest oppfattet som et biologisk faktum, sier redaktør av rapporten og forsker ved NUPI, Halvard Leira.
- Mitt syn er at vi har dette selvbildet fordi vi stadig vekk reproduserer det gjennom ord og handling. Norge er dermed ikke en fredsnasjon av noen genetisk eller historisk essensiell årsak, men fordi vi fortsetter med å fortelle historien om oss selv som fredsnasjon, sier Leira.
Selvbildet av Norge som en bistandsgenerøs og fredselskende nasjon brukes innenrikspolitisk, mener Pharo.
- Keralaprosjektet i 1952 ble lansert for å redusere intern politisk spenning. Også under EU-striden i 1970 og på 90-tallet er styrking av selvbildet brukt på samme måte. Det finnes skepikere til bistand utenfor Frp, men de tar ikke debatten, fordi det er bred enighet om politikken, og den er populær blant velgerne. I dag er fredsidentiteten veldig sterk. Kanskje det tar bort oppmerksomheten fra at vi ikke er en EU-stat, undrer Pharo.

Profilering kan skade fred. Flere eksperter peker på nasjonale interesser som drivkraft.
- Norge har stupt inn i mange situasjoner uten å se på konsekvenser og resultat, men drevet av norske behov, mener Øyvind Østerud, professor ved Universitetet i Oslo (UiO).
- Norge er på evig jakt etter en rolle å spille, sier Hilde Henriksen Waage, professor ved Universitet i Oslo (UiO).
- Pengebruken støtter opp under et norsk fredsimage. Men sammenhengen mellom økonomisk utvikling og fred er aldri blitt dokumentert.
Waage mener at den norske fredsretorikken, spesielt «når det gjelder», er fjernt fra den politiske realiteten.
- Det er et spenningsfelt mellom aktivistisk engasjementspolitikk og hensyn til norske egeninteresser. Når disse kommer i konflikt får vi problemer. Norge er et lite land i verden og kan ikke risikere å kaste hensynet til seg selv på båten. Vi kan kun føre fredspolitikk så lenge det ikke truer våre egeninteresser, mener hun.