Slik har teknologien endret livet for de fattige

I vestlige land har digitaliseringens kraft slått kraftig inn, og de fleste sektorer er gjennom store endringer. Her har tjenester som de færreste kunne forestille seg for bare kort tid siden, blitt en helt naturlig del av dagliglivet. Det finnes knapt nok et i-landsproblem som ikke har sin egen app!

Men spørsmålet er om apper og andre teknologi-bølger skvulper over på lav- og mellominntektsland? Tall fra Verdensbankens databaser tyder på det. Folk flyr mer, de bruker mer internett, mobiltelefoner er blitt allemannseie, og flere har fått tilgang til strøm.

Samtidig er det store forskjeller fra land til land og region til region. Land som Kina og andre «nye økonomier» har kjørt fra mange av de andre utviklingslandene i turbofart. Tilgang til flyreiser er ett eksempel, utbyggingen av høyhastighetstog er et annet, økt bilbruk og utbygging av veinettet er et tredje.

Antall flyreisende i Kina var bare 62 millioner i år 2000. I fjor var det omlag sju ganger så høyt – 436 millioner.

7 av 10 har mobil

Også i Afrika sør for Sahara er endringene tydelige. I 2014 hadde 7 av 10 afrikanere et mobilabonnement – i år 2000 var det knappe 2 av 100. Selv om tallene skjuler at enkeltpersoner gjerne har flere abonnementer i ulike selskaper, er utviklingen over tid tydelig.

Mellominntektslandet Sør-Afrika trekker gjennomsnittet opp, men ser man på fattigere enkeltland som Malawi og Tanzania går utviklingen i den samme retningen – med henholdsvis 33 og 63 mobilabonnement for hver hundrede innbygger.

19 av 100 afrikanere sør for Sahara bruker internett – i år 2000 var det bare 1 av 200 som hadde våget seg ut på nettet.

I fjor var det rundt 45 millioner flyreisende i regionen – mot 18 millioner i 2014. Og mens 26 prosent hadde innlagt strøm i år 2000, har andelen nå vokst til 35 prosent.

Bedre fordeling

Datateknolog og utviklingsekspert Kentaro Toyama har skrevet boka “Geek Heresy: Rescuing Social Change from the Cult of Technology”. Han mener at verden allerede har den teknologien som skal til for å få slutt på fattigdom.

– Problemet er ikke at teknologien ikke finnes, men at sosiale, økonomiske, politiske og kulturelle forhold gjør at teknologien ikke fordeles likt, påpeker han overfor Bistandsaktuelt.

Vaksiner, rent vann, elektrisitet og bedre veier har forbedret livet til mange av verdens fattige. Det er nå flere mobilabonnement i verden enn det er folk på planeten. Toyoma tror det hjelper lite å pushe teknologi på de fattige landene.

Utdanning betyr mer

Teknologien er ennå ikke «selvgående» – den må styres, vedlikeholdes og oppgraderes. Det som virkelig betyr noe er god utdanning til så mange som mulig, samt et fungerende myndighetsapparat, ifølge Toyama.

– Mener du at teknologioverføring er en «utviklings-hype»?

– Ja, når spredning av teknologi blir sett på som selve løsningen. Se for deg at du kunne tryllet, og gitt alle tilgang til all teknologi. Da ville det likevel fortsatt vært mange som ikke kunne lese etter fire års skole. Men sett at du hadde tryllet slik at alle i verden hadde hatt god utdanning. Da ville du sett dramatiske endringer i løpet av en generasjon.

Solenergi og mobil

Direktør Kjell Roland i Norfund mener fattigdomsbekjempelse dreier seg lite om teknologi. Land som Norge vokste ut av fattigdommen med gårsdagens teknologi. Roland mener dagens fattige først og fremst trenger gode institusjoner.

Norfund-sjefen viser samtidig til at fremgangsrike teknologier i fattige land gjerne er «desentraliserte» – og viser til tre eksempler:

Bensinmotoren. De fleste fattige land klarte ikke å opprettholde og videreutvikle jernbanen etter kolonitiden. Derfor måtte de finne helt andre desentraliserte løsninger, og bensinmotoren har blitt dominerende.

Mobilteknologien. De fleste fattige land klarte ikke å bygge et tilfredsstillende telefonnett. Mobilteknologien har derfor slått gjennom i stor skala.

Solenergi. Nesten alle fattige land har hatt og har veldig underutviklede kraftsystemer. I dag ser det ut som desentraliserte energiløsninger som solkraft kan få stor betydning.

– Dette er en type teknologiløsninger som kan fungere uavhengig av om landet har et velfungerende statsapparat, sier Roland.

Norfund-sjefen understreker samtidig at desentralisert solenergi ikke er nok til å løfte landene ut av fattigdom. Til slikt kreves et nasjonalt og robust kraftsystem. Solenergi og lokale løsninger som ikke er koblet til det sentrale kraftnettet løser noen problemer. Men man kommer ikke rundt å bygge nasjonale løsninger, ifølge Roland.

Han mener det vil kreve et banebrytende gjennombrudd i dagens batteriteknologi dersom energi fra sol og vind alene skal kunne drive industri og et moderne samfunn.

Roland trekker frem det kinesiske engasjement i Afrika som en del av en positiv utvikling. Kinesiske selskaper har blant annet bygget bybaner i Addis Ababa i Etiopia og Lagos i Nigeria.

Lavkostteknologi

Professor Dan Banik ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo leder kurset «What works? Promising practises in International Development». Også han peker på fremveksten av enkle solenergiløsninger og mobiltjenester som det mest oppsiktsvekkende innen teknologiutvikling i utviklingsland de siste årene.

Mens vi nordmenn har fått et kjært forhold til pengeoverføringsapper som Vipps og mCash de siste par åra, har folk i flere afrikanske land brukt mobilen som betalingsverktøy i lang tid.

Et land som Kenya ligger også helt i front på mobile tjenester i helsesektoren, med sitt avanserte mHealth-system.

Banik påpeker at vi ikke må glemme lavkostteknologien – den er billig, men betydningsfull, i kraft av sin utbredelse. Slik som radio, vannfilter og myggnett mot malaria.

– Man snakker ikke så mye om radio, men den har vært den viktigste teknologien i fattige land i over 50 år. Du når effektivt de store massene med viktig informasjon – være seg værvarsel, priser på varer, anti-korrupsjon eller tips til et mer effektivt jordbruk.

Advarsel

Banik viser til hvordan Asias «grønne revolusjon» med ny teknologi og økt effektivitet i landbruket løftet millioner av mennesker ut av fattigdom, og han lovpriser høyhastighetstog-revolusjonen som har fulgt med veksten i Kina.

Han advarer imidlertid mot en forestilling om at teknologien alltid er til det beste for utviklingen. Folk må være interessert, ha kunnskap og teknologien må tilpasses lokale forhold. Det har for eksempel lite for seg å ha laptoper til alle barn, dersom det ikke er stabil strøm. En annen fare er at høyteknologi er dyrt, og kan gå raskt ut på dato. Bistandsaktuelt har tidligere skrevet om hvordan kostbare sykehusmaskiner blir stående ubrukt fordi de ansatte mangler kompetansen eller at maskinene krever stabil strømtilgang.

Det er også flere hindringer på veien. Selv om mobilteknologien har bredt om seg i Afrika sør for Sahara og andre fattige regioner av verden, holder internettet sirup-fart. Med en slik infrastruktur er det vanskelig å få på plass en levende IKT-sektor som i Kina og India. Mens det er mange internettbrukere i Afrika sør for Sahara, er det de færreste som har innlagt bredbånd, viser tallene fra Verdensbankens database.

Elektrisitet

Førsteamanuensis Tanja Winther, har forsket på hvordan elektrifisering påvirker livet til de fattige.

Strøm gir nye teknologiske muligheter. Å ha lys om kveldene er et åpenbart framskritt både for barn som leser lekser og for voksne som driver lokalt næringsliv. Elektriske pumper får rent vann frem til forbrukerne, og folk som tidligere måtte gå langt for å hente vann sparer
mye tid.

– På Zanzibar gjorde det at unge jenter ikke lenger trengte å hjelpe sine mødre med å hente vann. I stedet gikk de på skolen akkurat som guttene, forteller Winther som er Baniks kollega ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.

Tv sprer ideer

Hun trekker også frem betydningen av at langt flere enn før ser på tv. Tv-seere får ideer om hvordan livet kan leves, påpeker hun.

– I områder der folk har tilgang på strøm og tv, føder kvinner færre barn. Det er ikke helt enighet om hvorfor, men i min studie på Zanzibar hadde det mye med tidsbruk å gjøre: Folk følte de hadde mindre tid, de så tv om kveldene, la seg senere, og hadde mindre tid alene som par.

Den store utfordringen i mange afrikanske land er at strømforsyningen gjerne er svak og ustabil.

– Vi diskuterer hvordan man skal skaffe strøm til de som mangler i dag. Men det er lite fokus på vedlikehold – hvem som har ansvaret for dette, og hvordan dette skal finansieres. Dette er selvsagt helt avgjørende for at folk skal kunne fortsette å bruke strøm over tid – og bør prioriteres som tema av bistandsgiverne, sier Winther.

Har ført til fremgang

Charles Kenny i tankesmia Centre for Global Development har skrevet artikkelen «Donors funding tecknology: 10 recommendations» som kom i sommer.

Han viser til at ny teknologi kan være så mye; vaksiner, fyrstikker, tv, kunstgjødsel, antibiotika, asfalterte veier, radio, forbrenningsmotoren, kabler. Alt dette og en lang rekke andre teknologier har påvirket livet til milliarder av mennesker.

– Du kan ikke forklare nedgangen i barnedødelighet de siste tiårene uten å ta med innføringen av vaksiner, antibiotika og myggnett. Eller forklare veksten i bruttonasjonalproduktet til Nigeria og Ghana uten å nevne mobiltelefoner, sier Kenny.