Én million har deltatt i debatten

O g mens klokken tikker ned mot null, er arbeidet med hva som skal skje etter 2015 i full gang. Det vet Olav Kjørven alt om. Som assisterende generalsekretær og utviklingspolitisk direktør i FNs utviklingsprogram (UNDP), har han vært helt sentral i prosessen som kalles «post 2015» .

– Det har vært en veldig annerledes prosess denne gangen, fastslår den tidligere KrF-statssekretæren. – Vi har forsøkt å gjøre den så åpen og inkluderende som mulig. Ikke at tusenårsmålene vi har nå ble tatt ut av løse luften de heller. De ble etablert på bakgrunn av flere FN-toppmøter og en omfattende internasjonal diskusjon. Men det var likevel FNs teknokrater som formulerte dem.

Denne gangen har FN i stedet avholdt nasjonale konsultasjoner i 90 land, med sivilsamfunn, politikere og forskere til stede. Det har vært 11 globale tematiske konsultasjoner, og en omfattende undersøkelse, kalt My world 2015 , hvor vanlige folk får svare på hva de mener er viktigst for å skape god utvikling. Over én million mennesker fra 194 land har deltatt så langt.

– Uten folks deltagelse er det veldig vanskelig å få produsert den politiske viljen som må til for å bli enige om noe som er ambisiøst. Vi ser hvor vanskelig det er å få til noe, for eksempel på klima og handel, de multilaterale prosessene nå er kjempetunge. Derfor må vi greie å skape en annen dynamikk, og det tror jeg vi har klart nå.

Kjørven mener det også handler om å gi FN legitimitet. At tiden er forbi da FN kunne presentere en agenda uten å ta hensyn til hva folk, ikke minst i fattige land, har å si.

For mange meninger?

– Er det ikke en fare for at det vil bli vanskelig å enes om noe nå som alle skal bli hørt?

– Jeg forstår spørsmålet ditt, men det er faktisk ikke den store utfordringen. Det er tre ting som har pekt seg helt tydelig ut i arbeidet med nye mål, vi ser det igjen både på grasrota, blant forskere og verdensledere i nord og sør: Alle mener det er viktig å få på plass nye mål, at tiden er inne for å ikke bare se på gjennomsnittlig forbedring i land, og å inkludere godt styresett.

Kjørven er overbevist om at det er et globalt ønske om å få til nye mål.

– Ingen forestilte seg hvor viktige og kraftfulle disse målene kom til å bli, den mobiliserende styrken ble enorm. Derfor er det også sterk oppmerksomhet rundt utviklingen av nye mål nå; alle vil delta og påvirke prosessen fordi de skjønner hvor viktig det er.

– Men da vil det kanskje bli vanskeligere å få verdens ledere til å signere på nye mål, nå som målene blir enda mer ambisiøse og man vet de ikke kommer til å bli liggende i en skuff?

– Nå er du ved kjernen av utfordringen. Dette er virkelig det store spørsmålet: Hvordan finner man den rette balansen mellom ambisjon og hva som er politisk mulig å få til? Jo mer du prøver å presse inn, dess større risiko løper du for at det hele vil kollapse. Ta styresett for eksempel, det er grenser for hva du realistisk kan få til. Men nettopp derfor er det interessant at det så langt virker som om at de fleste aktører, inkludert myndigheter rundt om i verden, ønsker en helhetlig og ambisiøs agenda etter 2015.

Tvinge frem utvikling?

Kjørven tror det er nødvendig å legge større press på myndigheter i både rike og fattige land for å få til utvikling.

– Det internasjonale samfunnet kan ikke tvinge land til å oppnå tusenårsmålene. Vi sitter ikke i FN og tror at vi kan tvinge frem en bedre verden, det kan vi ikke. Likevel er det interessant at tusenårsmålene jo slettes ikke er bindende i juridisk forstand. Men på mange måter har de mobilisert til større innsats i de enkelte land enn mange internasjonale bindende avtaler. Kanskje er det fordi det handler om mennesker, at målene ikke er vanskelige å forstå og at vi bruker gulrota i stedet for kjeppen.

– Helt til slutt; er det sant at Kofi Annan skrev de forrige tusenårsmålene på en serviett, eller er det en FN- myte?

– Haha, nei, det er en myte. Det ble nok skriblet mye på servietter, men målene var et resultat av mye seriøst arbeid. Men klart, man brukte nok mye servietter til tider. 

FNs tusenårsmål

Dette er tusenårsmålene som fortsatt gjelder, og som skal oppnås innen 2015:

Utrydde ekstrem fattigdom og sult.

Sikre grunnskoleutdanning for alle barn.

Fremme likestilling og styrke kvinners stilling.

Redusere barnedødeligheten.

Forbedre helsen til gravide og fødende kvinner.

Bekjempe hiv/aids, malaria og andre sykdommer.

Sikre en miljømessig bærekraftig utvikling.

Utvikle et globalt partnerskap for utvikling.