Frp fant økokampsak i Sandnes

Ved tilførsel i jorden kan biomembranen forhindre både vannmangel og global oppvarming, mener de å kunne dokumentere. Andre forskere er derimot ikke overbevist, verken om virkning eller om den kan passe inn i fattige lands økonomiske og økologiske virkelighet.
Langt mer entusiastiske er Fremskrittspartiets politikere i utenrikskomiteen. De har brukt hele 11 centimeter spalteplass på saken og foreslår statlig millionstøtte i sin innstilling til årets bistandsbudsjett.

Reduserer vanningsbehov. I Sandnes i Rogaland, i den rå sokkeletasjen av et murhus ved Gandsfjorden, står blomsterpotter oppstilt i lange rekker. Gresstrå og den spede begynnelsen på salatblader, strekker sine tynne stengler over pottekantene, mot et kunstig sollys.
Plantene, som varierer både i lengde og utfoldelse, er dyrket av forskningsansvarlig Arne Sæbø, her hos Albedo Technology International.
I hver potte er det tilsatt ulike mengder gjødsel og det organiske stoffet som kalles biomembran.
Oppfinner og eier av Albedo, Torfinn Johnsen, mener at membranen kan redusere plantenes normale vanningsbehov med opp til 70 prosent. I tillegg mener Johnsen at membranen kan bidra til å redusere den globale oppvarmingen. To av klodens mest presserende utfordringer kan altså få sin løsning i en og samme membran-innpakning. Er det for godt til å være sant?

Tviler ikke. - Jo, det høres nesten for utrolig ut til å være sant. Men ut fra de eksperimentene som er gjort, er det ingen tvil om at biomembranen utmerker seg, sier Frps Ketil Solvik-Olsen, fra Stortingets energi- og miljøkomite.
Han viser til Torfinn Johnsens utprøving av membranen på Jæren og i Nigeria. På Jæren skal gresset ha vokst seg 55 prosent høyere når biomembranen ble brukt på jorden.
I Nigeria ble maisavlingen mangedoblet.
Tunge aktører som Statoil, Interkommunal vann, avløp og renovasjon (IVAR) i Rogaland, Felleskjøpet og Yara har bidratt med støtte til eksperimentene i Norge. Men de store investeringene lar vente på seg. Først må uavhengig forskning vise at membranen gir virkning, under realistiske dyrkningsforhold. Solvik-Olsen er likevel håpefull:
- Biomembranen vil kunne gi bønder i utviklingsland bedre muligheter til å brødfø seg selv, spesielt i områder der vann er knapt og dyrt, sier han.

Pigment. Arne Sæbø fyller neven med biomembran i pulverform. Han viser også frem bokser med biomembran som pellets (mindre, kompakte klumper).
- Pulveret kan bonden blande ut med vann og helle på jordoverflaten ved såing. Pellets legges som et lag lengre nede i jorden. Avhengig av konsentrasjon kan membranen føre til at vannet holder seg lengre rundt såkornet, før det siver ned til grunnvannet, forklarer Sæbø.
Tilsettes membranen et hvitt pigment kan den i tillegg reflektere opptil 80 prosent av sollyset, og gjøre jorden kaldere. Noe som i neste omgang både vil hindre uttørking og samtidig sende varmestrålene som forårsaker global oppvarming ut i verdensrommet. Tilsettes membranen et mørkt pigment, vil jorden varmes opp.
- Biomembranen består dessuten av 40 vanlige, organiske avfallstoffer. Noe som gjør det mulig å produsere deler av den i utviklingsland, fortsetter Sæbø.

Hjertelag. To millioner kroner ville Frp bevilge over bistandsbudsjettet for 2007 til videre forskning på biomembranen. Ketil Solvik-Olsen lanserte også oppfinnelsen for utviklingsministeren gjennom et skriftlig spørsmål i fjor. Kan denne entusiasmen for et produkt som ennå er i utprøvingsfasen, ha noe med Solvik-Olsens bakgrunn som Sandnes-gutt å gjøre?
- Nei, for all del! Det finnes verken politiske eller økonomiske forbindelser mellom meg og Albedo. Men hvis jeg kan støtte lokal næringsaktivitet på Jæren, i tillegg til å drive god utviklingspolitikk, er jo det hyggelig.
Solvik-Olsen sier at han leste om biomembranen i en lokalavis fra Jæren for noen år siden. Han tok også selv kontakt med Albedo, for å vite mer. Nå er hans ønske at myndigheter eller næringsliv vil støtte en uavhengig testing av produktet. Millionbevilgningen som Frp foreslo over bistandsbudsjettet, fikk ikke gjennomslag.
- Jeg er klar over Frps rykte, men det finnes faktisk hjertelag hos oss også. Vi synes bare at det er lurere å sende produkter som dette i stedet for penger, påpeker Solvik-Olsen.

Spania. I etasjen over Albedos provisoriske plantelaboratorium, har fire ansatte sitt daglige virke. En av dem er administrerende direktør Helge Nesvåg, som bruker mye arbeidstid på å søke om forskningsmidler.
- Fra instanser som Norad og organisasjonen Utviklingsfondet, er det vanskelig å få midler før vi har fått dokumentert at membranen faktisk fungerer. Men hvordan skal vi få dokumentert dette, når mangelen på penger er hovedhindringen, spør Nesheim.
Men gjennom entusiastiske småaksjonærer, har Sandnes-firmaet skrapt sammen midler til et forskningsprosjekt ved forskningsinstituttet IMIDA i Sør-Spania. I løpet av tre måneder skal forsøk gjøres med salat både i drivhus og under åpen himmel. Målet er å få frem en normalavling i disse tørre omgivelsene, med 30 prosent mindre vanning enn normalt.