G33-gruppen krever rett til å beskytte sine markeder

G33 argumenterer for at «spesielle produkter», som er viktige for landenes matsikkerhet og for bøndene og landsbygdbefolkningens livsgrunnlag, må få spesialbehandling. For eksempel må de kunne unntas fra de generelle kravene om tollreduksjoner.

Ønsker framgang. Ideen om «spesielle hensyn» er akseptert i WTO-forhandlingene, men det er ikke enighet om hva som skal omfattes av denne spesialbehandlingen. Forslaget fra G33 lister opp indikatorer som kan fungere som retningslinje for utviklingslandene når de skal finne fram til hvilke produkter det er nødvendig å kreve beskyttelse for.
- Vi håper dette kan skape framgang i forhandlingene, sa koordinator for G33, Indonesias WTO-ambassadør Gusmardi Bustami, da han presenterte forslaget.

Enighet på tvers. Aksel Nærstad, informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet og Atle Sommerfelt, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, har braket sammen i debatten om subsidier til norsk landbruk den siste tiden. Men de to bistandsorganisasjonene deler syn på forslaget fra G33.
- Norge bør helhjertet støtte dette forslaget. Den viktigste grunnen er at et slikt initiativ vil styrke de utviklingslandene som er nettoimportører av mat. Men det vil også gjøre det mulig å beskytte og støtte norsk landbruk, uten at dette går på bekostning av de fattige landenes interesser, mener Nærstad.
- Norge må støtte G33-landenes krav om beskyttelse av spesielle produkter selv om det skulle ha kostnader for våre allierte, sier Atle Sommerfeldt. Generalsekretæren krever videre at Norge aktivt må motsette seg den amerikanske forhandlingslinjen. USA tolker Doha-erklæringens målsetting om «ambisiøs liberalisering» som at selv de fattigste land må akseptere dyptgripende liberalisering.
Organisasjonene mener forslaget betyr at landene kan beskytte lokale markeder mot urettferdig konkurranse fra subsidierte produkter fra vestlige land.
- Forslaget er nærmest genialt når det gjelder å stoppe dumping av subsidierte varer fra rike land i utviklingsland, mener Nærstad. Han peker på at det foreslås at landene må kunne definere alle produkter som får handelsforstyrrende nasjonale subsidier og eksportsubsidier.

Taper på liberalisering. I en fersk rapport har den anerkjente brittiske organisasjonen Christian Aid beregnet at handelsliberaliseringen de siste 20 årene har kostet Afrika sør for Sahara 272 milliarder dollar eller nærmere 1800 milliarder kroner. Hadde ikke landene blitt tvunget til å liberalisere som betingelse for bistand, lån og gjeldslette, hadde de hatt nok ekstra inntekter til å både betale hele utenlandsgjelda og sikre alle barn vaksiner og gratis skolegang, hevder organisasjonen.
Beregningene er basert på data fra 32 land, hentet fra Verdensbanken, IMF, FN og uavhengige vitenskapelige studier.