Går Afghanistan mot demokrati?

Han ankom den sønderskutte fjellbyen fra ambassaden i Islamabad i desember 2001 for å bygge opp ambassade i en by som ennå hadde Talibans skrekk-regime friskt i minne. Mens bomber ennå i dag ryster Kabul og setter skrekk i befolkningen, håper den 60-årige diplomaten at det forestående valget vil befeste en fredelig og demokratisk utvikling i landet.
- Hvor reelt er det forestående presidentvalget? Enkelte vil mene at president Karzai allerede er valgt som følge av den massive støtten han mottar fra den vestlige verden?
- Valget er reelt i den forstand at velgerne pr. i dag har 18 presidentkandidater å velge mellom. Få vil benekte at Karzai er favoritt. Støtten fra det internasjonale samfunn til Afghanistan er trolig av betydning for Karzai. På den annen side gir denne støtten næring til motkandidatenes kritikk av Karzai.
- Finnes det reelle utfordrere til Karzai?
- De fleste kandidatene vil selv mene at de er reelle utfordrere, men nøkternt sett er det vel Yunis Quanooni, utdanningsminister inntil nylig, som fremstår som Karzais sterkeste utfordrer. Mens Karzai er pashtun, er Quanooni tadsjik. Sånn sett representerer de hver for seg de to største etniske gruppene i landet. Afghansk politikk kjennetegnes i sterk grad av kjøpslåing og byttehandel, og utfallet av dette vil påvirke styrkeforholdet mellom dem og vil også kunne avgjøre om noen kandidat vil vinne etter første valgomgang.

Skjult dagsorden. - Har kandidatene fattigdomsbekjempelse på dagsorden?
- Kandidatene har så langt i beskjeden grad synliggjort sin dagsorden for valget. Det er 35 år siden forrige valg i Afghanistan, og det merkes blant annet ved svak organisering av politiske partier og nokså generelle partiprogrammer. I den grad fattigdomsbekjempelse omtales er det oftest indirekte gjennom vektlegging av økonomisk og sosial gjenoppbygging.
- Er det mulig å gjennomføre frie valg i et land hvor lokale krigsherrer ofte har større innflytelse enn nasjonale institusjoner?
- Utgangspunktet for myndighetene og for FN, som regisserer valgene, er at den enkelte den 9. oktober skal kunne stemme etter egen overbevisning. Samtidig vet jo enhver at politiske og militære maktstrukturer sammen med sosiokulturelle forhold, herunder etnisitet, har betydning også på valgdagen. Dessuten vet vi at Taliban og også andre bevæpnede grupper er aktive i landet. Disse legger ikke skjul på at sitt ønske om å ødelegge mest mulig omkring valget. Det er derfor grunn til å frykte flere anslag fram mot valgdagen.

Bønn og basar. - Hvor foregår den viktigste politiske debatten og påvirkningen av velgerne?
- Kandidatene fremstår stadig oftere i aviser og i radio. Den uavhengige valgkommisjonen har opprettet en egen mediekommisjon, med utenlands deltakelse, som skal overvåke dekningen av valgkampen. Daglig henges kandidaters valgplakater opp, og ettersom valget nærmer seg vil politiske debatt utvilsomt finne sted både i basarene og i miljøet rundt fredagsbønnen.
- Hvor avgjørende blir etnisitet ved valget?
- Det blir viktig fordi så mye av afghanernes tilhørighet og identitet er knyttet til etnisitet. Det er derfor ikke tilfeldig at de fleste kandidatene har valgt visepresidentkandidater med ulik etnisk tilhørighet, eksempelvis har Karzai ikke uventet nominert en tadsjik og en hazar.
- Vil landets kvinner ha noen innflytelse ved valget ?
- Det er ganske imponerende at kvinner utgjør godt over 40 prosent av de om lag 10 millioner afghanere som har latt seg registrere for valget. Bare én av de 18 kandidatene er kvinne, men man ser at flere av kandidatene generelt vektlegger hensyn til kvinner. Det blir imidlertid interessant å se i hvilken grad kvinner som har registrert seg får lov av sine menn å avgi stemme på valgdagen.
- Når vil Afghanistan kunne kalle seg et demokrati?
- De fleste vil mene at det er langt fram, men de planlagte valgene er viktige skritt på veien. Og formodentlig vil den prosessen man nå er midt oppe i også få betydning for demokrati-spørsmål i videre forstand - på riksplan som på lokalplan, fremholder Johannessen.