Gir Mandela råd om fisk

I fjor vår leverte Munkejord et såkalt white paper om Sør-Afrikas fiskeripolitikk. Ett år etter var lovendringene vedtatt i parlamentet.- Verdensrekord i lovarbeid, lyder karakteristikken i FNs matvareorganisasjon i Roma (FAO).
Det startet i 1996 da Munkejord ble spurt om han kunne tenke seg å bli prosjektleder for utarbeidelsen av et white paper (Stortingsmelding) om en ny fiskeripolitikk for Sør-Afrika. Han sa ja til utfordringen og tok fatt på et oppdrag som bare vokste for hver dag som gikk.
Etter hvert kom prosjektet også til å omfatte initiering og organisering av en gjennomgripende studie av Sør-Afrikas saltvannsfiskelov. I tillegg måtte teamet utarbeide utkast til nye forskrifter basert på forslaget til ny lov. Per dags dato arbeider Munkejord fortsatt med å tilrettelegge gjennomføringen av den nye forvaltningsordningen innenfor fiskerisektoren. Nå teller han på fingrene om han skal fortsette arbeidet i Sør-Afrika i enda et år.

Fin lynavleder. - Det er tilfredsstillende å vite at du deltar i et viktig arbeid. Det dreier seg om en viktig demokratiseringsprosess, å gi flere mennesker tilgang på landets fiskeriressurser, sier Svein Munkejord.
Hans nærmeste samarbeidspartner er Sør-Afrikas markante fiskeridirektør, dr. Monde Mayekiso.
Når en hel næring skal omstruktureres totalt blir man nødt til å tråkke en rekke mennesker på tærne. Fram til i dag har det vært tre selskaper som har kontrollert 80 prosent av Sør-Afrikas fiskerinæring. Alle tre har vært totaldominert av hvite eierinteresser.
Fiskeri-gigantene har fortsatt stor makt og nære allierte i parlamentet. De ser ikke med blide øyne på å miste sin posisjon. I tillegg får de delvis støtte av de ansatte innen fiskeriindustrien, som er redd for jobbene sine.
- Det er et vanskelig landskap, og jeg vet at jeg ikke er like populær i alle leire, men det får stå sin prøve, sier Munkejord.

Hake-fiske. Langs Sør-Afrikas 3000 kilometer lange kystlinje har det i de siste årene blitt tatt opp mellom 530.000 og 580.000 tonn fisk årlig. Den viktigste arten er hake, eller lysing. I 1995 utgjorde årsfangsten 177.000 tonn. Ellers fiskes det etter sardiner, ansjos, slangemakrell og hestmakrell, monkfish, flere tunfiskarter og sjøtunge.
Etter apartheid-regimets fall ønsket landets nye myndigheter å sette i gang en prosess for å utarbeide nye regler for framtidens fiskeregime. Hovedmålsetningen var at landets overveldende flertall, de svarte, skulle få tilgang til ressursene. Et annet mål var å få flere sysselsatt i fiskerisektoren.

Norsk ekspertise. Sør-Afrika ba om støtte fra Norge til dette prosjektet i 1995, og året etter var arbeidet igang, finansiert av NORAD. Fra norsk side rekrutterte man eksperter fra Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Det ble satt sammen et internasjonalt team som besto av lokale advokater, fagfolk fra FAO i Roma og Arne Wåge og Terje Løbakk fra Fiskeridirektoratet. Høsten 1996 kom Svein Munkejord inn i bildet for å lede utarbeidelsen av et nytt white paper. Fra i januar i år har han vært fast stasjonert i Cape Town.

Loventusiast. Munkejords gjerning i Sør-Afrika er i tråd med det han alltid har vært mest opptatt av, å skape et lovverk for hvert enkelt lands fiskerier og et lovverk som gjør det mulig for kystbefolkningen å få tilgang på ressursene i havet.
Som norsk fiskeriminister skapte han storm da han etter bare to-tre uker i posten lanserte ideen om å endre flere lover som danner rammen for norsk fiskerinæring.
Det å skape endringer i en fastgrodd ordning er problematisk. Det var det i Norge i 1990, det er det i dagens Sør-Afrika. Mens utfordringene her hjemme har vært å finne en balanse mellom store havgående fiskefartøyer og kystfiskere, består Sør-Afrikas utfordring av å skape et rom for en helt ny gruppe i fiskerinæringen.

Marginalisert. - Vi snakker om å bringe en tidligere marginalisert gruppe i posisjon. Gi dem styrke. Samtidig som vi sørger for å opprettholde et bærekraftig fiske. Det er dessuten politisk viktig for ANC å lykkes med denne omleggingen. Ellers risikerer regjeringen kritikk fra såvel hvite som fargede, og krav om å vende tilbake til den gamle forvaltningsordningen. Det er litt av en utfordring, sier Munkejord.
Dette gjør at demokratiseringsprosessen i fiskeindustrien er svært viktig til tross for at det dreier seg om en liten næring i sør-afrikansk sammenheng. Årsaken er at den vil bli stående som et symbol for annet demokratiseringsarbeid i landet, ikke minst som et forbilde for en jordreform.

Per Ellingsen er journalist i Dagbladet.