– Glimt av lys i FN
John W. McArthur, underdirektør i FNs tusenårsprosjekt, avviser at FN-toppmøtet ble en fiasko etter sjokket som kom med USA og FN-ambassadør John Boltons bulldoser-diplomati. – Det var noen glimt av lys, sier han.
- Det aller viktigste var at det ble enighet på FN-toppmøtet om at tusenårsmålene skal innarbeides i nasjonale fattigdomsstrategier, sier McArthur, underdirektør i FNs tusenårsprosjekt.
FN-rådgiveren opplyser at dette skal skje allerede i 2006.
- Det var en av de prioriterte anbefalingene i rapporten Investing in Development som vi leverte til FNs generalsekretær i januar i år. Nå har vi også fått en forpliktende tidsramme med en frist på bare 15 måneder som omfatter alle land. Det er et meget viktig gjennombrudd, sier McArthur. Canadieren, med bakgrunn fra Center for International Development ved Harvard University, er Jeffrey Sachs «høyre hånd» som nestleder for FNs tusenårsprosjekt.
En bortkastet mulighet? Avisen New York Times kalte FN-toppmøtet «en bortkastet mulighet». Andre har beskrevet møtet som en fiasko med utvannede og uforpliktende gjentakelser fra tidligere møter som G-8 møtet i Gleneagles i sommer og Monterrey-konferansen i 2002, men McArthur mener bildet er mer nyansert.
- På utviklingssiden og når det gjelder tusenårsmålene spesielt, er ikke slutterklæringen fra møtet så aller verst. I ukene rett før FN-møtet var det en livlig debatt om tusenårsmålene overhodet skulle nevnes i sluttdokumentet, og heldigvis ble det jo oppnådd enighet om det. Det var positivt at USAs president George W. Bush erklærte sin støtte til tusenårsmålene så klart i åpningstalen sin.
- Men det ble ikke lovet noen økning i bistand. Toppmøte-erklæringen gjentar bare målet om å øke bistanden til 0,7 prosent av bruttonasjonalproduktet?
- Det er riktig at det ikke ble gjort nok fremskritt når det gjelder å øke bistanden. 0,7 prosent er fortsatt bare et mål, og flere land må sette en tidsfrist for når målet skal være oppfylt. Bare 16 av de 22 landene som så langt har forpliktet seg til å øke bistanden, har også satt en konkret tidsfrist. De som ennå ikke opererer med tidsfrist, står dessuten for over halvparten av medlemslandenes bruttonasjonalprodukt. Det er Australia, Canada, New Zealand, Sveits, Japan og USA.
Norge ligger jo allerede over 0,7-prosenten, mens land som Irland og Finland nå har lovet å fremskynde 0,7-målet.
- Det er fortsatt et stort ressursgap mellom rike og fattige land. Mange av de fattige landene som er lovet økt bistand fram mot 2015, trenger de pengene umiddelbart. Et lite forsøk på å imøtekomme de mest akutte behovene ligger i det som kalles «Quick Impact Initiatives». Det vil si tiltak som kan gjennomføres i løpet av få år. Dette initiativet fikk også gjennomslag på møtet og omfatter for eksempel distribusjon av malarianett og antimalaria-medisiner.
Oppfølging av løfter. - Det ble heller ikke enighet om nye mekanismer for å sikre at lovet økonomisk støtte faktisk blir utbetalt?
- Nei, og vi vil følge opp dette fremover. Noen land har slike mekanismer som for eksempel EU-landene. Mange sjekker undertegnes som kjent uten at pengene noen gang blir utbetalt, men de må i hvert fall undertegnes aller først.
- Sluttdokumentet har heller ikke mer forpliktende formuleringer enn dokumenter fra tidligere konferanser når det gjelder gjeldslette eller fjerning av handelsbarrierer?
- Det viktig er at prosessen fra G-8-møtet nå er ført videre og faktisk støttes av alle FNs 191 medlemsland. Gjeldslette-løftene fra Gleneagles ble ønsket velkommen av toppmøtet og tas videre i Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet i disse dager. Og WTO-møtet i Hongkong i desember vil avgjøre om det blir endringer i det internasjonale handelsregimet, sier han.