Kan ikke love å betale regninga for å si nei til Trump

I dag møttes utviklingsminister Åsmund Aukrust og generalsekretærene i Norges største bistandsorganisasjoner for å diskutere de amerikanske Global Gag-Rule-kravene.

Den utvidede Global Gag Rule trådte i kraft i januar 2026. Panorama har tidligere skrevet om hvordan de norske bistandsorganisasjonene forholder seg til de nye kravene. 

Norsk Folkehjelp annonserte i begynnelsen av september store kutt som følge av at de sier nei til kravene, og dermed mister amerikansk finansiering. Dette har ført til mye usikkerhet hos de andre bistandsorganisasjonene.

– En del som er usikkert

Tidligere har Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp tatt til ordet for at regjeringen må støtte organisasjoner som forsvarer Norske verdier.

Men økonomisk støtte må Aukrust komme tilbake til det når Stortinget behandler budsjettet sitt i oktober. 

– Omfanget av de amerikanske kravene er enorme. Det er ingen land som kan erstatte det bortfallet av penger, derfor er det aller viktigste vi kan gjøre å jobbe med politikk.

Men han har klare forventninger til at alle de samarbeider med skal følge opp avtalene de inngår, og understreker at arbeid for likestilling er en viktig norsk prioritering. 

– Det blir ingen utvikling uten likestilling, så vi forutsetter at alle Norge har inngått avtaler med prioriterer dette. 

Aukrust understreker at verdikampen kommer til å være noe av det som er viktigst for regjeringen i arbeidet med den nye stortingsmeldingen.

– Kommer dere fortsatt til å støtte samarbeidsorganisasjoner økonomisk selv om de sier ja til disse kravene?

– Det er en del som er usikkert. Derfor er det veldig viktig og ha møter for å stille spørsmål, og kanskje ha nye oppfølgingsmøter om videre samarbeid.

Stille diplomati, vel så effektivt

Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp forteller at han er fornøyd med utfallet av møtet.

– Utviklingsministeren var veldig tydelig på prinsippene og verdiene for norsk bistand, og det opplever jeg også at organisasjonene var samlet om. 

– Du har tidligere sagt at Norsk Folkehjelp ønsker at regjeringen skal sette tydelige krav til samarbeidsorganisasjoner. Opplevde du at det ble tatt videre?

– Det kom vi ikke så direkte inn på. Men han var tydelig på at det foregår en verdikamp, og at det er viktig hvem vi snakker med internasjonalt og hvilke krav donorer har. Stille diplomati kan ofte være vel så effektivt som noe annet. 

– Opplevde du at organisasjonene hadde samme forståelse av hva kravene fra USA innebærer? 

– Min oppgave var å være tydelig på hva det har betydd for oss. 

Viktig for å forstå hva det er som skjer

Martin Suvatne er direktør for partnerskap i Flyktninghjelpen. Han mener det viktigste som kom fram i møtet var at utviklingsministeren la fram hva som er norsk bistands verdigrunnlag, og hva Norge står for. I tillegg satte de pris på å få en innføring i hva kravene innebærer. 

– Vi opplever at mye fortsatt er uklart med disse nye reglene, og hvordan de skal tolkes. Så det var viktig for å forstå hva det er som egentlig skjer.

– Hva et det som har vært uklart? 

– Det er uklart hvordan reglene vil brukes. Vil de føre til endringer i FNs landfond, og vil organisasjonene som tidligere har fått penger fra USA, bli innlemmet i disse fondene? Det er også uklart hvordan hele bistanden fra USA vil utvikle seg videre.

– Camilla Wasznick i Flyktninghjelpen har tidligere sagt til Panorama at det er noe uklart hvordan kravene vil følges opp i praksis. Opplever dere fortsatt det?

– Ja, absolutt. Vi ser for eksempel at det er forskjell på organisasjoner som er registrert i USA og internasjonale organisasjoner.

Til stede på møtet var representanter for Redd Barna Norge, NRC Flyktninghjelpen, Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp.