Norad bekymret for grove menneskerettighetsbrudd mot miljøforkjempere

– Bak disse tallene ligger opprivende historier om mennesker og familier som rammes hardt og brutalt, ene og alene fordi de forsøker å beskytte den naturen både lokalsamfunn og hele verden er så avhengige av, sier Norads direktør Gunn Jorid Roset.

Drap er den mest ekstreme formen for vold og represalier. Mens under overflaten finnes det ifølge Global Witness et “skjult isfjell” av brutale, ikke-dødelige angrep mot miljøforkjempere. Land- og miljøforkjempere utsettes stadig oftere for trusler, trakassering og fysisk vold. Og sosiale medier brukes i økende grad som våpen for å sjikanere, sverte og undergrave troverdigheten deres.

– Deres modige kamp handler ikke bare om natur, men også om ytringsfrihet og muligheten til å delta i det offentlige ordskiftet uten å risikere liv og helse. Kampen for natur og klima er også en kamp for menneskerettigheter, understreker Norad-direktøren. 

Store mørketall

Ifølge den ferske rapporten fra Global Witness ble 124 land- og miljøforkjempere drept i 2025. Siden 2012 er antallet dokumenterte drap på slike forkjempere kommet opp i 2 375.

Selv om det er registrert litt færre drap de siste to årene, er ikke situasjonen for miljøforkjempere blitt tryggere, påpeker Global Witness. Mange grove og brutale hendelser blir aldri registrert, mørketallene er store. 
 
Miljøforkjempere utsettes også for overvåking, vilkårlige arrestasjoner, kriminalisering, strategiske søksmål og andre former for press. Kvinner og jenter er ofte ekstra utsatt for seksuell trakassering og kjønnsbasert vold.

– Det mange miljøforkjempere utsettes for er grove rettighetsbrudd. Derfor er det så viktig at vi bidrar til å beskytte og støtte dem i deres kamp, sier Gunn Jorid Roset.   

Latin-Amerika fortsatt farligst

Latin-Amerika sto for 85 prosent av alle dokumenterte drap i 2025, viser rapporten videre. Regionen er fortsatt verdens klart farligste for dem som forsvarer land, miljø og menneskerettigheter. Colombia alene sto for nesten en tredel av alle drapene globalt i 2025. 

– De underliggende driverne bak angrepene er ofte organisert kriminalitet og ulovlig gruvedrift. Mange områder bærer preg av lovløse tilstander, og miljøforkjemperne mangler beskyttelse, forklarer Per Fredrik Pharo, som leder Norads avdeling for klima, natur og næringsliv.

Landkonflikter

Mer enn halvparten av drapene i 2025 var knyttet til landkonflikter. 

Ett eksempel er Brasil. Der ble antallet registrerte drap doblet sammenlignet med året før. Ifølge rapporten fra Global Witness handlet alle unntatt ett av drapene om landrelaterte konflikter. Sju drap var knyttet til urfolks krav om anerkjennelse av sine tradisjonelle territorier, mens 14 drap var knyttet til landreformkonflikter, som rammet småbønder og såkalte quilombolas, etterkommere av afrikanske slaver.

Rapporten viser at volden mot miljøforkjempere ofte rettes mot grupper som allerede er i utsatte posisjoner, slik som urfolk, fattige småskalabønder og quilombolas.

Internasjonalt samarbeid

Med tittelen Collective Power understreker rapporten fra Global Witness at miljøforkjempere står sterkere og tryggere når de ikke står alene. Organisasjonen er spesielt opptatt av å løfte saken i internasjonale fora og viktige møteplasser i USA, Latin-Amerika og Europa. Målet er å sikre sterkere politiske og institusjonelle forpliktelser som beskytter dem som står i frontlinjen for både naturen og forsvaret av menneskerettighetene.
 
Norsk bistand støtter Global Witness og deres arbeid gjennom Norad og det norske klima- og skoginitiativet.

– Vi støtter deres viktige internasjonale innsats for å styrke beskyttelsen av miljøforkjempere. Deres nye rapport viser spesielt hvorfor vi må se beskyttelse, rettigheter og ansvarlig ressursforvaltning i sammenheng, sier Norads Per Fredrik Pharo.