– Globalisering kan hjelpe

- Jeg er overbevist om at globaliseringen gir de fattigste en mulighet til å komme seg ut av fattigdommen. Samtidig kan globaliseringen bidra til en tryggere verden, sier hun til Bistandsaktuelt.
- Vi kan flytte oss så mye lettere fra land til land og handelen kan økes begge veier. Regjeringene burde bruke denne muligheten til å skape utvikling. Dermed vil de unngå konflikter og terrorisme, men det må gjøres nå, slår Clare Short fast.
Ifølge den engasjerte britiske utviklingsministeren er det å løse konflikter det aller viktigste i bekjempelsen av fattigdom
- I Afrika lever 20 prosent av menneskene i land med krig og konflikter. Derfor må konfliktløsning prioriteres, sier hun.
Bistand til land i krig og konflikt blir ett av temaene hun vil diskutere med sine kolleger - bistandsministrene i Norge, Tyskland, Storbritannia og forhåpentligvis Nederland - når den såkalte «Utstein-gruppa» skal møtes i Tyskland i juli.

Samarbeid. Gruppa, som ble etablert på Utstein kloster i Rogaland sommeren 1999 etter initiativ fra Norges utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson, er i seg selv en interessant bistandspolitisk «institusjon».
- Vi kom sammen fordi vi alle er kvinner og fordi vi alle satt i Verdensbankens styre. Vi mener at hvert enkelt land må gjøre mer for å redusere fattigdommen, ikke bare overlate det til denne banken i Washington. Det er viktig at bistandsministrene i de europeiske landene samarbeider om en felles politikk, sier Short.
- Hva har dere oppnådd, og hvilke planer har dere?
- Vi har samarbeidet når det gjelder å redusere de fattige landenes gjeld og er kommet ganske langt når det gjelder dette. Vi er videre enige om at vi må prioritere konfliktløsning. Får vi ikke løst konfliktene, vil ikke bistanden nå fram.
- Hvilke konflikter tenker du på?
- For eksempel i Sudan, DR Kongo og Angola. Vi må samarbeide om å løse disse og andre konflikter, og folk i disse landene har et desperat behov for bistand. Jeg er optimist og tror vi kan løse mange konflikter, hvis vi bare konsentrerer oss om det.

Økt bistand. - Hva kan du gjøre for å øke den britiske utviklingsbistanden. Den ligger i dag på 0,32 prosent, mens den i de skandinaviske landene og Nederland er på 0,8 eller mer?
- Vi er på vei. Da jeg overtok som minister i 1997, ga vi bare 0,26 prosent i utviklingshjelp. Da hadde de konservative i mange år redusert bistandsmidlene. Hvert år har jeg fått økt hjelpen og den kommer også til å øke i år. Jeg har heldigvis en finansminister (Gordon Brown, red. anm.) og en statsminister (Tony Blair, red. anm.) som begge har stor forståelse for utviklingsbistand, ikke minst fordi det er et middel for å redusere konflikter og terror.
- Du har også endret bistanden fra å være bundet sterkt opp til britisk industri?
- Det er helt riktig. Vi har fjernet de nære båndene til vår egen industri og eksportnæring. Dette har ført til en mer effektiv utviklingshjelp, hvor det legges vekt på at den skal hjelpe de fattige, ikke vår egen industri. Dette har skjedd uten store protester, og det viser at det lar seg gjøre. Dessverre er det mange land som fortsatt legger mest vekt på hva som gagner dem selv, og lar egennytten prege deres politikk overfor den fattige verden. På dette området har Norge og den norske utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson inntatt en svært positiv holdning i OECD og i andre fora.
Politisk står Care Short på Labours venstreside.
- Det har jeg alltid gjort, men jeg er ikke ekstremt radikal og har alltid mislikt ytre venstre. Jeg er for blandingsøkonomi. La næringslivet gjøre det de er best til, nemlig å drive butikk. Det er statens oppgave å sørge for at inntektene kommer alle til gode, sier Short.

Jan Tystad er frilansjournalist og mangeårig utenriksmedarbeider for Dagbladet i London.