Center for Global Development foreslår at land som Mosambik betaler utbytte fra gass-industrien direkte til folket.

– Gi oljepengene til folket

Fattige land der olje- og gassinntekter snart flommer inn i statskassen bør sende mye av utbyttet direkte videre til vanlige borgere.

Publisert

Et slikt tiltak, Oil to cash – Olje til kontanter - vil redusere fattigdom, øke befolkningens bevissthet om statens bruk av penger, redusere korrupsjon og øke åpenheten, mener Todd Moss, forsker ved Center for Global Development (CGD) i Washington.

Senteret utgir i dag boken «Oil to Cash: Fighting the Resource Curse with Cash Transfers».

– Direkteoverføring av utbytte fra gass- eller oljeutvinning har veldig tydelige fordeler for vanlige folk. I et land som Mosambik vil en overføring på for eksempel 50 dollar i året være en stor inntektsøkning ettersom flertallet av befolkningen lever på 250 til 300 dollar i året. All erfaring med kontantstøtte-ordninger tilsier umiddelbare sosiale fordeler for fattige, sier Moss til Bistandsaktuelt

Forbannelse

I boken påpeker Moss at store mineral-, olje- eller gassforekomster har vært en forbannelse i Afrika og andre fattige land. Fenomentet er kjent under betegnelsen ressursforbannelse. Mange ressursrike land forblir fattige.

– Borgerne i disse landene ser knapt noe til godene, mens politikerne blir rike. De bruker pengene for å beholde makten. Samtidig undergraver det forholdet mellom myndighetene og borgerne, skriver Moss.

Ideelt sett skal det være en slags sosial kontrakt mellom staten og borgerne. Borgene betaler skatt mot at staten leverer tjenester som sykehus, skoler, politi og veier.

– Men når staten kan få alt de trenger av penger fra utenlandske oljeselskaper trenger den ikke lenger skatt fra vanlige folk. Borgerne betaler ingenting og forventer lite, og de har ingen måte å holde myndighetene ansvarlige på, sier Moss.

Positiv dynamikk

Han påpeker at dersom de nye olje- eller gassinntektene ble fordelt direkte til alle borgere, vil det skape en positiv politisk dynamikk både for befolkningen og regjeringen.

– Vanlige borgere vil bli mer oppmerksom på hva som skjer med inntektene som kommer fra gass eller olje. De vil stille spørsmål. For regjeringen skaper dette et bånd til folket og et insentiv til å fatte gode beslutninger, sier Moss.

«Olje til kontanter-tenkningen» er ment å redusere fattigdom, skape mer åpenhet, men også øke antall skatteytere.

Slik kan det gjøres

CGD-forskerne ser dette ideelle forløpet:

  • alle får vite hvor store olje- og gassinntekter er som havner på statens konto
  • staten oppretter en konto for hver enkelt borger – enten i en tradisjonell bank eller gjennom mobile banktjenester
  • når statens andel av inntektene kommer inn, blir en stor del av utbyttet fordelt til borgernes kontoer på årlig basis
  • pengene betraktes som skattbare inntekter
  • skatten som de betaler går inn i statsbudsjettet for å finansier veier, skoler og så videre.

Moss påpeker at forskning viser at fattige mennesker som får ekstra penger som oftest bruker dem fornuftig til å spise bedre, anvende helsetjenester eller betale for barnas skolegang.

– Dessuten vil du få borgere som er opptatt av hvordan politikerne forvalter deres penger, sier Moss.

Flere land som Mexico, Brasil og Sør-Afrika har allerede kontantstøtte-systemer på plass. Alaska har i flere år utbetalt deler av delstatens oljeinntekter videre til borgerne for å skape et engasjement om delstatens forvaltning. Moss innser at ideen kan bli problematisk å innføre for land som Nigeria og Venezuela som allerede har etablerte oljeindustrier. Men han tror at Mosambik, Ghana, Tanzania, Liberia og Øst-Timor som står på terskelen til nye gass- og oljeeventyr, vil omfavne modellen.

ID er viktig

– Vi ser at Liberia allerede har begynt å innføre biometriske ID-systemer ved utbetaling av lønn til statsansatt. India har allerede registrert over 800 millioner mennesker i slike systemer. Det å opprette et slik nasjonal ID-system trenger ikke utelukkende gjøres av det offentlig: Helst bør deler settes ut til private aktører. Det avgjørende er at systemet er troverdig og kontrollerbart, sier Moss.

– Hva er svakheten ved olje-til-kontanter-systemet?

– Den største svakheten er nok politisk. Spørsmålet er om en regjering som plutselig får disse nye inntektene, vil dele de direkte med borgerne, istedenfor å ta de inn i statsbudsjettet. De fleste politikere er opptatt av "den gamle modellen". De ønsker hovedveier, infrastruktur og et stadion med deres navn på. Men systemene utelukker ikke hverandre, sier Moss.

Powered by Labrador CMS