Tvangssterilisering i urfolksområder kan føre til tiltale mot Perus ekspresident

- På sykehuset i Anccahuasi ble jeg fortalt at president Alberto Fujimori ga meg denne muligheten til å sy igjen egglederne og ikke få flere barn. Jeg var nervøs og svarte ikke, og da sa de at vi fra denne provinsen fikk barn som smågriser og ikke kunne oppdra dem skikkelig, sier Aurelia Pacohuanca.

I dag er hun 46 år gammel og en av de 1300 kvinnene i Peru som er med i avhør for å forberede en eventuell rettssak mot ekspresident Alberto Fujimori (som satt som president i perioden 1990-2000) og tre tidligere helseministre. Avhørene skal avgjøre om staten hadde en hemmelig plan om å tvangssterilisere rundt 350.000 kvinner og 28.000 menn fra 1995 til 2001. Dette gjaldt primært fattige urfolkskvinner og -menn fra provinsene.

Samlet inn vitnesbyrd

Vitnesbyrd lik det Aurelia Pacohuanca har avlagt, har blitt samlet inn av ulike urfolks- og menneskerettighetsorganisasjoner de siste tjue årene.

Det var først i år at det ble det åpnet for avhør og en mulig rettssak. Trolig er det fortsatt titusener av kvinner og menn ennå ikke har stått fram på grunn av skam.

Statsadvokaten i Peru er i gang med de avsluttende avhørene og vitnesbyrdene. Dersom det blir en tiltale vil det være historisk for Peru og Latin-Amerika.

Aurelia Pacohuanca forteller hvordan hun i 1998 ble innkalt til kontroll med sin nyfødte sønn i Cuzco-området i høylandet i Peru. Til Bistandsaktuelt forteller hun at hun hadde fire barn i 1998, og at hun avviste tilbudet fordi hun ikke visste hva det dreide seg om. Men legene insisterte, og et par dager senere kom de og hentet henne med tvang i en ambulanse. På det lokale sykehuset ble hun stengt inne på et rom der det lå flere kvinner på gulvet i smerter etter å ha fått sydd igjen egglederne.

Store smerter

- Tre leger ba meg om å kle av meg alle klærne, og så ga de meg bedøvelse. Deretter åpnet de magen min og jeg kunne se noen av innvollene mine og ble veldig redd. Og så sendte de meg hjem samme dag. Legene fortalte meg aldri hva de gjorde og hvorfor, selv om det begynte å gjøre vondt med én gang og har fortsatt å være vondt i 23 år. I årene som fulgte var jeg flere ganger på det samme sykehuset, men sykepleierne bare lo av smertene mine. Til slutt fikk jeg livmorkreft og måtte fjerne livmoren, sier Aurelia.

Hun har hatt smerter i underlivet siden og tar smertestillende medisiner. Hun kan ikke ha seksuelt samkvem uten at det gjør vondt, så i ettertid har også ekteskapet hennes lidd. Som så mange andre kvinner i Cuzco-området ble inngrepet gjennomført mot hennes vilje og uten at hun kunne fortelle det til ektemannen.

- Vi har krevd rettferdighet og erstatning de siste 23 årene. I løpet av avhørene dette året, har myndighetenes advokater kalt oss løgnere. Men sannheten er at mange kvinner døde av de uhygieniske inngrepene og etterlot seg familier og små foreldreløse barn, sier Aurelia Pacohuanca.

Mulig rettssak mot Fujimori

Den aktuelle rettsprosessen omhandler 1300 tvangssteriliserte kvinner, hvorav fem døde som følge av inngrepet. Prosessen har fått stor oppmerksomhet fordi det dreier seg om brudd på menneskerettighetene. En ny lov fra februar 2021 åpner nå for at ofre for alle former for vold, herunder fysiske og psykiske overgrep, har rett til erstatning. Dermed åpnes det også for at ofrene for tvangssterilisering kan få erstatning etter den nye loven - noe de har blitt nektet i over tyve år.

Perus ekspresident Alberto Fujimori avtjener allerede en dom fra 2010 på 25 års fengsel for brudd på menneskerettighetene i flere saker. Under Fujimoris presidentperiode fra 1990 - 2000 pågikk en voldelig konflikt i Peru. Konflikten begynte i 1980 og kunne tidvis regnes som en borgerkrig. Myndighetene og militæret kjempet mot ulike kommunistiske og maoistiske geriljabevegelser. Disse geriljabevegelsene kjempet sammen med Den lysende sti (Sendero Luminoso).

Omkring 80 000 mennesker mistet livet, hvorav rundt 20 000 regnes som forsvunnet.

I en slik sammenheng var den hemmelige planen om tvangssterilisering bare nok et overgrep mot den fattige delen av befolkningen, som primært består av urfolk.

Et annet av vitnene, Enriquieta Huancahuay Villega, fortalte i rettssalen hvordan hun som 19-åring ble innkalt til en alminnelig legesjekk i Cuzco-provinsen.

- Jeg skulle vaksinere min førstefødte baby, men samtidig var det en sykepleier som sa til meg at de skulle sy igjen egglederne mine, så jeg ikke skulle få flere barn - enn så lenge. Det de ikke fortalte, var at det var en permanent sterilisering, sa hun.

Uten samtykke

Ifølge tall fra peruanske menneskerettighetsorganisasjoner, og også Amnesty International, foregikk kun ti prosent av steriliseringene med pasientenes samtykke.

All kommunikasjon foregikk på spansk, som mange av de quechuatalende ofrene ikke forstår så godt. Resten foregikk med gulrot og pisk i form av trusler om ikke å registrere flere barn og brutte løfter om arbeid og mat. Den mest brukte løgnen var å informere ofrene om at inngrepet var midlertidig, og det bare skulle et lite snitt til for å gjøre dem fruktbare igjen.

Peruanske og internasjonale hjelpeorganisasjoner som Demur og International Work Group for Indigenous Affairs-IWGIA hjelper ofrene. De har i knappe to år jobbet for å bistå ofrene med å bryte stillheten og oppnå anerkjennelse og erstatning.

María Ysabel Cedano er president for Demur, en feministisk organisasjon som ble opprettet i Peru i 1987 og som jobber for kvinnelige ofre for alle former for overgrep. Demur har i alle år jobbet for ofrene for tvangssterilisering.

- Vi håper det ender med en offentlig påtale, men det er fremdeles et godt stykke igjen å gå. Dette er en emblematisk sak for Peru og for verden, for ofrene og de overlevende har krav på rettferdighet. Uten denne rettssaken og straff for de ansvarlige, finnes det ingen rettferdighet og ingen anerkjennelse av at alle verdens kvinner har krav på reproduktive rettigheter, om det så handler om å få et barn eller å få en abort, sier María Ysabel Cedano.

For Demur oppleves det som en seier at en statsadvokat innhenter vitnesbyrd, som dommeren i sin tur skal ta stilling til.

- Det er en milepæl at ofrene og familiene deres nå blir hørt både på quechua og på spansk. Veien vi sammen har gått for at disse overgrepene mot retten til personlig frihet, liv, kropp og helse skal bli anerkjent som et brudd på menneskerettighetene har vært lang. Men det er fortsatt lang vei igjen og rettsvesenet og myndighetene legger til tider helt absurde hinder i veien. Men vi skal nok vinne rettferdighet, sier María Ysabel Cedano.

60-årige Inés Condori fra Cuzco-provinsen forteller Bistandsaktuelt at hun ble tvangssterilisert i 1991. På det tidspunktet var hun gift og hadde fire barn.

- De tvang meg til å kle av meg og sette meg på benken. Jeg kunne ikke se forskjell på legene og andre der, og trodde de var der for å sjekke meg for andre sykdommer. Men jeg husker heller ikke alt tydelig, for jeg var delvis bedøvet og etterhvert fullt bedøvet. I ettertid har det vært tretti år med smerter. Alle familiemedlemmene mine har støttet meg, sier Inés Condori.

Hun forteller hvordan legene i årene som fulgte benektet at hun hadde fått gjennomført en tvangssterilisering. I hennes dal snakker kvinnene om at rundt 600 kvinner ble sterilisert. I 1998 meldte hun seg inn i den lokale kvinneforeningen, som i dag er en del av Demur.