– Helsebistanden må endres
Kreft, diabetes, hjertesykdommer og kroniske luftveissykdommer tar livet av flere enn malaria, tuberkulose og hiv/aids til sammen. Det vil Kreftforeningen gjerne gjøre noe med.
Årlig dør rundt åtte millioner mennesker av kreft i verden. 70 prosent av dødsfallene skjer i lav- og mellominntektsland. Likevel har helsebistanden fokusert på de smittsomme sykdommene, som malaria, tuberkulose og hiv. Bare tre prosent av all offisiell helsebistand går til å bekjempe de ikke-smittsomme. Det passer ikke med verdens sykdomsbilde, mener generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel.
– WHO har advart, dette vokser som en epidemi. 29 millioner av totalt 36 millioner årlige dødsfall i lav- og mellominntektsland skyldes ikke-smittsomme sykdommer. Det er forventet å øke med 50 prosent innen 2030. Aller mest i Afrika sør for Sahara og i Sør-Asia, forklarer Ryel.
– Misforstå meg rett; er ikke det et bra tegn at folk ikke lenger dør av sult og malaria, men lever lenge nok til å få disse sykdommene?
– Det er riktig det du sier. Men det må ikke bli sånn at du bare overlever malaria for å dø av for eksempel livmorhalskreft i neste omgang, når livmorhalskreft i stor grad kan forebygges gjennom vaksine mot HPV-viruset. Det er en stor kostnad å ha en syk befolkning. Det blir vanskelig å bygge bærekraftige samfunn, når de fattige landene må bruke alt på helsevesen, svarer Ryel.
Den epidemiske fremveksten av ikke-smittsomme sykdommer er del av en større utvikling med urbanisering, endringer i livsstil og kosthold, og ironisk nok en følge av bedre levekår. Ryel mener at helsesektoren i mange utviklingsland ikke er rustet for å ta seg av langtidssyke. Fattige land har selv bedt om hjelp til å takle utfordringen, men har blitt ignorert av giverne. I noen land synker nå gjennomsnittlig levealder, sier generalsekretæren, som med bakgrunn som jurist også har statssekretær og likestillingsombud på CV-en.
Må tenke nye helse-tanker
Ryel mener ikke-smittsomme sykdommer blir det store temaet i fremtidens helsebistand. Tusenårsmålene har til nå bare fokusert på smittsomme sykdommer.
– Det har vært for mye silo- tenkning; vi har behandlet sykdommer hver for seg uten å se det helhetlige sykdomsbildet. Men om man får diabetes eller malaria spiller liten rolle for den som blir syk. Man vil jo bare være frisk så man kan ta vare på familien sin, sier hun.
Derfor mener Ryel det er behov for et skifte i hvordan man tenker internasjonal helsebistand. Det mener hun Kreftforeningen har bidratt til, blant annet gjennom å bidra til at helse var tema på FN- toppmøtet i 2011. Bare én gang tidligere har det blitt arrangert et høynivåmøte om helse. Det var i 2001. Da var det fokus på hiv og aids.
– Men vi er opptatt av at dette skiftet ikke blir en dragkamp mellom «etablerte» og «nye» sykdommer, understreker Ryel.
Billig å forebygge
Hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske luftveissykdommer og diabetes er de fire ikke-smittsomme sykdommene som utgjør størst belastning for utviklingslandene.
– Det er en stor utfordring for land som verken har helseinfrastruktur eller ressursene til å behandle langvarige sykdommer. Den gode nyheten er at rundt 40 prosent av sykdomstilfellene kan forebygges med tiltak som angriper risikofaktorene: tobakk, alkohol, fysisk inaktivitet og usunt kosthold. Forebygging er det beste og billigste alternativet, sier Ryel.
Og hun mener det ikke er noen grunn til å finne opp kruttet på nytt. Holdningskampanjer har Kreftforeningen drevet med i årevis.
– Det er ikke dyrt å drive tobakksforebyggende kampanjer ute. Kunnskapen har vi allerede. Vi ønsker ikke å etablere oss med egne prosjekter, men finne lokale aktører som kan spre informasjon om skadevirkninger og påvirke politikere.
Ryel sier at målet er å bruke strukturene som allerede er der. Når en familie kommer til helsekontoret for å få informasjon om hiv eller malaria, bør de få informasjon om skadene ved tobakksbruk og alkohol også.
Kamp mot tobakksbransjen
Mange av utviklingslandene, kanskje spesielt i Afrika, har i utgangspunktet få røykere. Men fordi tobakksbruk synker i de rike landene, finner tobakksindustrien nye markeder i sør.
– Tobakksindustrien deler ut gratis tobakk, også til barn, tilbyr kioskeiere å pusse opp salgsboden så den blir den fineste i gata, mot at de får male merkenavnet sitt på veggen. De bygger skoler og idrettsarenaer. Det setter fattige i en skvis. Det er vanskelig å si nei til slike gaver. Da er vår oppgave å sette folk i stand til å stoppe denne påvirkningen.
For mange er ikke klar over verken hvor fort man blir avhengig, eller hvor mye det koster.
– For en familie kan tobakk spise så mye som 40 prosent av husholdningsbudsjettet, forteller Ryel.
Nye på bistand
Kreftforeningen har jobbet med kreftforebyggende arbeid i Norge i 75 år. I dag går 1-2 prosent av organisasjonens budsjett til internasjonalt arbeid i lavinntektsland, inkludert rundt ti prosent av alt foreningen samler inn i brystkreftkampanjen «rosa sløyfe».
– Helsebistand i ulike former har vi holdt på med i over 50 år, og er kreftforskningen har alltid vært internasjonal. Vi har derfor et stort nettverk av søsterorganisasjoner; gjennom dem har vi innsikt i utfordringene.
– Hva tilfører dere som ikke vanlige bistandsorganisasjoner har?
– Ikke noe annet enn at vi har fagkompetanse på akkurat dette, og stort internasjonalt nettverk. Vi vil ikke være noen motsetning til tradisjonelle bistandsorganisasjoner. Vi ønsker å bidra inn i de miljøene som allerede er sterke på helsebistand med kunnskap om den globale kreftutfordringen og med forslag til løsninger. Sammen får vi gjort så mye mer, sier Ryel.
