Kjære Angelina, kan du ikke skrive til G8 istedenfor?
I mai gikk Angelina Jolie offentlig ut for å fortelle om redselen for å få brystkreft og sin avgjørelse om å få fjernet begge brystene. Men i sin iver glemte Jolie en helt sentral problemstilling.
Hun oppfordret samtidig andre kvinner i risikosonen til å ta nødvendige grep for å redde livet. Men fleste kvinner i verden har ikke råd til å betale det en gentest, brystfjerning og rekonstruksjon av bryster koster. Dette gjelder også mange amerikanske kvinner.
Angelina Jolie betalte 3000 dollar for en gentest som selskapet Myriad Genetic har patent på. I juni avgjorde USA’s høyesterett at man ikke kan ta patent på gener. Med et pennestrøk fikk de fjernet Myriad Genetic sine patentrettigheter. Det er knyttet høye forventninger til nettopp denne rettsavgjørelsen. Håpet er at økt konkurranse vil redusere prisnivået og dermed gi flere kvinner muligheten til å ta gentester som ligner den Angelina tok.
Men selv ikke denne positive vendingen er nok. Organiseringen av det amerikanske helsevesenet gjør at omtrent 21 millioner kvinner og unge jenter mangler helseforsikring. Dermed mangler de også tilgang til vanlige helsekontroller som kan avsløre kreft.
Store egenandeler
Det er heller ikke så enkelt for de som har helseforsikring. De må regne med å betale store egenandeler og avgifter. Amerikanske kvinner med helseforsikring betaler i snitt mellom 10 000 og 25 000 dollar bare for brystrekonstruksjon. Slike medisinske inngrep kan gjøres billigere, men fordi sykehus, legemiddelindustrien, utstyrsprodusenter, leger og andre i helsesektoren tjener på kunstig høye priser, må amerikanere betale mer for å benytte seg av helsevesenet enn i andre land det er naturlig å sammenligne med. Dette er ikke bare en unødvendig økonomisk byrde for amerikanske familier, det er også en unødvendig byrde i statsbudsjettet. I dag bruker USA omtrent 18 prosent av brutto nasjonalproduktet på helsevesenet. Dette er nesten dobbelt så mye som andre industrialiserte land.
Tilbake til Angelina Jolie; når det å holde prisnivået på medisinske inngrep kunstig høyt oppe er vanlig praksis, så er tilgangen på helsekontroller ikke bare et spørsmål om kjennelser fra amerikansk høyesterett, men også om hvor mye leverandører av gentester tar seg betalt.
Problem overalt
Kreftforebyggende tiltak og behandling er ikke bare dyrt og vanskelig for amerikanere. Det er et problem i de fleste land, også de rikeste. I 2011 ropte en ekspertgruppe et varsko om hvor dyrt det er for kreftpasienter å få medisinsk hjelp selv i høyinntektsland. I en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Lancet forklarte de hvordan de økte utgiftene i kreftbehandling ikke bare er knyttet til en økning i antall krefttilfeller, men også til økte utgifter – og disse er ikke alltid godt begrunnede - i selve behandlingen.
På samme måte som høyinntektsland, sliter mellom- og lavinntektsland med å dekke kostnadene knyttet til tilgang på medisiner fra legemiddelindustrien. I enkelte tilfeller har prisene økt på grunn av handelsavtaler som gir utvidete patentrettigheter på medisinske behandlingsmetoder og medisiner. Før 1995, da Verdens Handelsorganisasjons (WTO) handelsavtale om intellektuelle eiendomsrettigheter (TRIPS) ble godkjent, stod hvert enkelt land fritt til å lage sitt eget patentlovverk. TRIPS satte en effektiv stopper for dette. I dag skal alle benytte samme patentstandard. Dette gjelder også for lovverket i tilknytning til legemiddelindustrien.
Holde høye priser
For å forhindre negative følger for den offentlige helsen, får landene lov til å gjøre enkelte unntak i form av målrettede tiltak kalt ”TRIPS fleksibilitet”. Men landenes mulighet til å faktisk sette i verk disse tiltakene blir begrenset av bilaterale og regionale handelsavtaler som krever strengere patentregler. Avtalen Trans-Pacific Partnerhsip som ble drøftet på G8-møtet i Irland i juni er en slik avtale. Hvis den blir godkjent, vil denne avtalen utvide patentrettighetene i legemiddelindustrien og bidra til å holde prisene på nødvendige medisiner og medisinsk utstyr høye. Organisasjoner som Leger uten grenser har allerede sagt fra om de mulige negative følgene av disse patentrettighetene, rettigheter som kan gjøre både medisiner og behandling uoppnåelig for millioner av mennesker og heve kostnadene knyttet til nasjonale helseprogrammer.
Dette er en stor utfordring i en verden der de fattigste utviklingslandene allerede er bekymret for de følgene TRIPS har for helsesystemene deres. Regelverket medfører så store problemer for de fattigste landene at WTO i juni vedtok å forlenge et unntak som gjør at disse landene slipper å forholde seg til størstedelen av TRIPS. Unntaket gjelder så lenge de fortsatt ligger på bunnen av utviklings- og inntektsstigen. Men dette er bare en midlertidig løsning. Den kan ikke hamle opp med de mange problemene som kan oppstå i forbindelse med handelsavtaler som Trans-Pacific Partnership. Det midlertidige unntaket løser heller ikke utfordringene knyttet til høye priser på medisinske nyvinninger eller eventuelle nye forsøk på å ta patent på gener.
Camila Gianella, er forskar og doktorgradsstipendiat ved Chr. Michelsens Institutt. Ho jobbar for tida med spørsmål knytta til patentrettigheiter og dei problema dette medfører for låginntektsland.
