Historisk valg i Istelif

På bakken under et stort tre i landsbyen Istelif, like nord for Kabul, sitter 40 menn avventende med beina i kors. Stemningen er høytidelig, og både klærne og de omfangsrike hodeplaggene - meter på meter med stoffer - er nyvasket. For en uke siden ble de 40 mennene utpekt
til å representere Istelif-distriktets 38 000 innbyggere ved valget av representanter til den kommende Loya Jirga. I dag skal de stemme over distriktets to plasser i dette viktige nasjonale rådsmøtet. Det skal i midten av juni måned samles til møte for å fastsette rammene for de nærmeste to årene av Afghanistans fremtid.

Overraskende problemfritt. - Dette er det nærmeste Afghanistan kan komme et demokrati akkurat nå, sier britiske Ian Woodmansey.
I likhet med en rekke av de øvrige internasjonale observatører har han fulgt valghandlingene siden det første valget fant sted i begynnelsen av mai, og han har vurdert, og kommet til at det generelt har gått overraskende problemfritt.
Selv i det mest ufremkommelige hjørnet av Afghanistan har det gjennom den siste måneden vært valgaktiviteter. Forut for dagens valg i Istelif er det foregått en utvelgelse blant 700 av områdets eldste og mest respekterte innbyggere. Som det er tilfelle i mange av de i alt 381 valgdistriktene i landet er mange kommet langveisfra - fra Kabul og andre deler av landet. På grunn av enorme krigsødeleggelser er familiene spredt.
- Folk har en meget sterk tilknytning til sitt område. De som ble valgt, er klart de mest velutdannede, samt de eldste som gjennom en lang årrekke har nydt områdets respekt, forteller Ian Woodmansey.

Påvirkning unngås. - Observatørenes oppgave er blant annet å sikre at representantene som skal stemme, ikke opplever press under valghandlingen. Bevæpnede soldater blir derfor vennlig, men bestemt, bedt om å fjerne seg fra valgområdet, før mennene en etter en går til valgurnen. De som ikke selv kan skrive, hvisker navnet på den av de tre oppnevnte kandidatene som de ønsker skal representere distriktet i Loya Jirgaen, til en uhildet person.
For de oppnevnte kandidatene er det derimot krav om at de må kunne både lese og skrive. Kandidatene har på forhånd skrevet under på at de ikke er eller har vært involvert i krigsforbrytelser, narkotikasmugling eller har ødelagt kulturelle verdier. De er også blitt orientert om at den oppnevnte Loya Jirga-kommisjonen har mulighet til å underkjenne valget, hvis det senere konstateres at de har vært eller fortsatt er krigsherrer i området.

Klager tas alvorlig. - De lokale krigsherrene har fortsatt en meget stor makt i lokalområdene. Derfor er det viktig ar de ikke dominerer prosessen, sier professor Kazem Ahang, som er medlem av Loya Jirga-kommisjonen.
Han er med ved dagens valg i Istelifs nabodistrikt Kalokan, fordi kommisjonen har mottatt klager over at en av områdets valgte representanter er leder av den lokale hærstyrken. For å hindre at de mektige krigsherrene skal kunne dominere Loya Jirgaen, har kommisjonen myndighet til å annullere valget, og i stedet selv utpeke en representant.
- De fleste konfliktene blir løst med en dialog, og i betraktning av at landet befinner seg på et stadium der ingen ting er normalt, er dette i høy grad en demokratisk prosess, sier professor Ahang.
Han påpeker at det spesielle ved den aktuelle prosessen er, at det er hele landet som deltar i valgene og dermed blir hørt. Og han mener, akkurat som Ian Woodmansey, at valgene generelt har vært rettferdige.

Få kvinner. - Ikke alle er enige i at Loya Jirga-valgene foregår på demokratiske premisser. Selv om det flere steder i landet er utnevnt - og enkelte steder også er valgt - kvinner til det kommende Loya Jirga, er det helt overveiende mennene som dominerer prosessen. For å sikre kvinnene innflytelse er det derfor avsatt 160 plasser til kvinner, hvilket svarer til knapt 11 prosent av de samlede antall plasser. På forhånd har det vært stor diskusjon om dette antallet. Kvinnene ønsket flere plasser, men den overveiende stemningen blant mennene synes å være: «alt til sin tid». En av dem er professor Ahang.
- 11 prosent er nok, sier han. Han mener at landet foreløpig ikke er klar til å la kvinnene ha en innflytelse på linje med menn, men han innrømmer at det forholdet kan endres på sikt.

Mord og trusler. Demokratisk eller ikke, forventer Loya Jirga'en å få avgjørende betydning for Afghanistans fremtid. Over alt hvor man kommer, er omkvedet: «det vet vi etter Loya Jirga». Det gjelder ikke minst i spørsmålet om sikkerheten i landet. Særlig fordelingen av de etniske gruppenes mandater, fryktes å kunne skape et skred av interne konflikter.
Men også i de seneste ukene har det vært stadig flere tegn på uro i form av trusler og mord flere steder i landet. - Vi er dypt fortvilet og beklager veldig at flere mennesker er drept i løpet av de siste ukene, sier talsmann for FN-representasjonen i Afghanistan (UNAMA), Manoel de Almeida e Silva.
Han understreker at det ennå er uvisst om mordene er relatert til valgene til Loya Jirga. - Men, i folks bevissthet er disse begivenhetene relatert til den aktuelle politiske prosessen, sier han.

Berit Mühlhausen er dansk frilansjournalist. Hun besøkte nylig Afghanistan.