– Hold subsidiene deres for dere selv

Mutunga leder bondeorganisasjonen KENFAP, med rundt 2,5 millioner medlemmer. Han besøkte nylig Norge som gjest hos Bondelaget, og havnet midt i en heftig debatt om konsekvenser for norske bønder av de foreslåtte tollreduksjonene i WTO. Mutungas vertskap kringkastet begjærlig hans synspunkter på støtte til jordbruket.
Overfor Bistandsaktuelt fastholder John Mutunga at det er eksportsubsidier, ikke subsidier til de rike landenes matproduksjon til eget forbruk, som er problemet.
- Kenya produserer mer melk enn vi forbruker, men vi får ikke solgt melkeproduktene i regionen på grunn av de subsidierte produktene fra rike land, slår Mutunga fast. Han er selv melkebonde, i tillegg til at han driver teproduksjon. Kenya er med i et frihandelsområde som er i ferd med å bygges opp i Øst-Afrika, men så lenge det regionale markedet er helt åpent for subsidierte produkter undergraves de lokale produsentene.

Stopp matvarebistanden. Et annet eksempel Mutunga trekker fram er mais. Her er det ikke bare handel som er problemet, men at den subsidierte overproduksjonen i vesten dumpes som matvarehjelp i afrikanske land.
- Matvarebistand i form av mais dumpes midt i høstesesongen for lokal mais. Det er klart vi ikke kan konkurrere med gratis varer, sier Mutunga. Han mener matvarebistand må gis i form av penger slik at maten kan kjøpes på innenlandske markeder eller i regionen.
Mutunga mener Kenya og de andre afrikanske landene må sikres retten til å beskytte sine markeder for utvalgte viktige produkter, for å ikke undergrave inntektene for den store andelen av befolkningen som lever av landbruksproduksjon. Og her mener han bønder i Norge og Kenya kan stå sammen om krav i de pågående WTO-forhandlingene.
- Vi har ingenting imot at også andre land støtter og beskytter sin egen matproduksjon. Forutsetningen er at dette ikke bidrar til å ødelegge markedene i utviklingsland, sier han, og legger til at også en del fattige land har støtteordninger for landbruket som de ønsker å beholde.
- Men vil ikke slike subsidier likevel ødelegge for fattige lands eksportmuligheter?
- Det største problemet for oss er at vi ikke får en anstendig pris på de varene vi allerede eksporterer. Prisene på kaffe har for eksempel falt rett i bakken. Hadde vi fått skikkelige priser hadde vi vært i en helt annen situasjon i dag, sier Mutunga. Han gir frikhandelssystemet som WTO bygger på, og som også Verdensbanken og IMF er ivrige forkjempere for, skylda for den vanskelige situasjonen for afrikansk jordbruk.

Billigere mat. Mutunga mener handelssystemet virker slik at Kenya og andre afrikanske land får svært lave priser på de varene de selger. Prisene synker, og når svært mye av videreforedlingen og pakkingen foregår i vestlige land er det disse landene som henter inn det meste av fortjenesten.
- Dessuten er det forskjell på landbruksprodusenter også i Kenya. Det er de relativt få, store kommersielle aktørene som tjener på WTO, mener John Mutunga.
I Kenya har størrelsen på brukene vært synkende gjennom en årrekke, og de små familiebrukene kan vanskelig konkurrerer med de store aktørene internasjonalt ettersom de produserer under helt andre forhold.
- Med så ulike produksjonssystemene kan man ikke konkurrerer på samme vilkår, sier Mutunga.
- Men er det ikke bra for de mange fattige i Kenya som ikke er bønder, at matprisene synker?
- Nei, jeg mener alle vil tape når inntektene går ned for det flertallet som helt eller delvis lever av landbruksproduksjon. Skal man halvere andelen fattige i verden må de varierte lokale systemene for produksjon av mat opprettholdes, sier han.

WTO avgjørende. Utfallet av forhandlingene i WTO vil ha stor betydning for bønder i Kenya på mange områder, mener generalsekretæren i KEFAP. Dersom det blir enighet om en kraftig generell liberalisering som også skal gjelde for utviklingslandene, vil kenyanske familiebruk stille svakt i konkurransen med subsidierte varer utenfra.
- Utviklingslandene må få valgmuligheter slik at de selv kan finne de beste ordninger for landbrukssektoren, sier John Mutunga. I det siste har han brukt mye av sin tid på å sette seg inn i de tekniske detaljene i ulike forhandlingsinnspill i WTO.
- Er det mye diskusjon om dette i Kenya?
- Det er ikke den samme store diskusjonen i media og offentligheten som i Norge, sier Mutunga, som har fått oppmerksomhet i flere aviser og innledet på et WTO-seminar med flere hundre deltakere under sitt norgesbesøk. I Kenya er det i større grad møter mellom bønder, kommersielle farmere og myndighetene som er arenaen for diskusjoner om WTO. Mutunga har på vegne av de 2,5 millioner medlemmene i organisasjonen sin stilt krav til kenyanske myndigheter om at en rekke viktige landbruksprodukter må unntas fra liberaliseringsbestemmelsene.
- Landene må få mulighet til å beskytte sine markeder for import av sensitive produkter, sier han.
Det han ikke har fått tid under sitt besøk i Oslo og på Jæren, er å finne ut hvordan KENFAPs medlemmer kan eksportere mer til Norge.
- Men jeg har jo fått et visst bilde, og når jeg er tilbake i Kenya skal jeg finne ut hva slags produkter som kan være aktuelle, sier han.
- Og så skal du til WTOs ministermøte i Hong Kong i desember?
- Ja, der vil jeg være tilstede, erklærer bondelederen bestemt.