– Sikkerhetsrådet bremset hjelpearbeidet i Aleppo
Partene i konflikten i Syria er forpliktet til å slippe inn nødhjelp. Når FNs sikkerhetsråd bruker nødhjelp som belønning for våpenhvile, mister partene tillit til organisasjonene og nødhjelp kommer ikke frem. Det har skjedd i Aleppo, mener Norges Røde Kors.
– Det som skjer nå, viser at verdenssamfunnet ofrer den humanitære hjelpen på det politiske alteret, sier Mads Harlem, leder for politikk- og folkerettseksjonen i Norges Røde Kors.
Han mener det er fullt mulig å få hjelp inn i Aleppo. Men når Sikkerhetsrådet vil forhandle politiske løsninger på konflikten samtidig som de skal forhandle for å få nødhjelpen inn, er resultatet at hjelpen ikke kommer frem. Det fører til enda mer lidelse for de som er fanget i konflikten.
– Det er klart det er viktig å forhandle frem en politisk løsning på konflikten i Syria. Men vi er nødt til å ha to tanker i hodet samtidig; mens de politiske forhandlingene foregår, må hjelpen frem til de som trenger det. Da må ikke Sikkerhetsrådet vedta resolusjoner som kan gjøre det vanskeligere å få hjelpen frem til de som trenger den, sier Harlem.
Flyktninghjelpens landdirektør for Syria, Thomas White, er enig med Røde Kors.
– Problemet er dette: Ifølge Genève-konvensjonene er partene i konflikten forpliktet til å slippe inn upartisk hjelp til sivilbefolkningen. Men da må partene ha tillit til at hjelpen virkelig er upartisk. Hvis Sikkerhetsrådet skaper inntrykk av at hjelpen er politisk motivert, vil det gjøre det nærmest umulig for organisasjoner å få nødhjelpen inn, sier White.
Han mener det var det som skjedde i Aleppo før jul da nødhjelpleveransene ble kraftig forsinket. Når Sikkerhetsrådet forsøkte å få til en våpenhvile før nødhjelpen skulle fraktes inn, blir både opprørsstyrkene og Assads regjeringsstyrker skeptiske til om hjelpen blir brukt i et politisk spill.
Ifølge Harlem foregår ikke de virkelige forhandlingene om humanitær tilgang i New York eller Genève, selv om det er det media gir inntrykk av. De skjer på bakken i Syria.
– For å få hjelpen inn, må vi forhandle oss fra veisperre til veisperre. Vi må forholde oss til den lokale veisperre-lederen, og hvilken tillitt han har til oss er helt avgjørende for at vi skal lykkes. De er ofte helt oppdaterte på Sikkerhetsrådets resolusjoner, og vi må forholde oss til hvordan de reagerer på dem.
Harlem vet hva han snakker om, han har selv forhandlet for å få ambulanser inn i konfliktområder.
– Derfor var det ofte på tross av, ikke på grunn av forhandlingene i Sikkerhetsrådet at vi fikk levert hjelp til Øst- Aleppo, forteller Harlem til Bistandsaktuelt.
Nektes å snakke med terrorister
Men Røde Kors har enda en stor bekymring: Sikkerhetsrådet foreslo før jul en resolusjon som nektet partene i konflikten å forhandle med terrororganisasjoner.
– Men for å kunne hjelpe sivilbefolkningen er man nødt til å snakke med de som har kontrollen i et område. Det betyr at man også må snakke med terrorgrupper, sier Harlem.
Evakueringene som skjedde i Øst-Aleppo var bare mulig gjennom avtaler mellom partene. Når man forbyr all kontakt med noen av partene i en konflikt, forbyr Sikkerhetsrådet muligheten til å forhandle frem lokale avtaler. Det betyr i praksis at det vil bli umulig å levere hjelp til områder som er kontrollert av grupper som Sikkerhetsrådet har definert som terrorister. Og det er mange.
– Dette viser at Sikkerhetsrådet har manglende forståelse om hva som foregår i en krig. En slik regel vil påføre sivilbefolkningen enda større lidelser.
Selv om den aktuelle resolusjonen ble nedstemt av Russland før jul, har Sikkerhetsrådet tidligere vedtatt resolusjoner som gjør at stater har forbudt organisasjoner å yte humanitær hjelp i områder som kontrolleres av terrororganisasjoner. Det viser at Sikkerhetsrådet ikke forstår hvordan hjelpen faktisk kommer frem krig og konflikt.
Hjelpearbeidere straffes for å hjelpe
USA og EU har allerede innført en egen lov som sier at de kan straffeforfølge organisasjoner som forhandler adgang med terroristgrupper eller leverer hjelp i områder kontrollert av terrorister. Dette har skapt absurde situasjoner:
Da tsunamien traff Asia i 2004, kom store hjelpesendinger aldri frem til områdene nord i Sri Lanka fordi de var kontrollert av LTTE – en organisasjon definert som terrorister av USA. I frykt for å bli straffeforfulgt når de kom hjem, ville ikke hjelpearbeiderne levere hjelpen. Det samme skjedde i Somalia i 2009; USA ble sittende på nødhjelp til en verdi av 50 millioner dollar, men uten hjelpearbeidere som kunne distribuere den fordi området var kontrollert av terroristgruppen Al-Shabaab.
I Norge ble en slik lov foreslått av daværende justisminister Anundsen (Frp) i 2014, men Røde Kors klarte å få endret denne loven.
– Men norske påtalemyndigheter straffeforfølger likevel enkeltindivider som har gitt helsehjelp på vegne av terrororganisasjoner. Det betyr i praksis at norske myndigheter mener at du ikke skal ha lov til å gi nødhjelp til sivilbefolkningen hvis du er definert som terrorist. Dette er ikke bare i strid med Genèvekonvensjonene, men fører til at enda flere sivile vil lide i dagens konflikter, sier Harlem.
Flyktninghjelpen har samme oppfatning som Røde Kors:
– Anti-terrorlover forhindrer humanitære aktører fra å levere hjelp til de som trenger det mest i frykt for å bli straffeforfulgt. Det fører til at mye nødhjelp forblir på lagrene fordi organisasjoner er usikre på hvilken risiko de setter seg selv og partnere i, sier Flyktninghjelpens landdirektør for Syria, Thomas White.
