2016 blir preget av fortsatt krig og konflikt
2016 blir et nytt år med krig og konflikter med spredningsfare, frykter norske og internasjonale eksperter.
20 år etter den kalde krigen gikk antallet blodige konflikter ned. Det var færre kriger, og færre mennesker ble drept verden over.
For fem år siden snudde den positive utviklingen. Hvert år siden har verden fått flere konflikter og flere ofre og flere mennesker på flukt, skriver den anerkjente International Crisis Group i en rapport som kom i begynnelsen av januar.
ICG ramser opp ti konflikter verdensledere bør ha et spesielt øye med. Syria, Irak, Sør-Sudan, Afghanistan og Jemen er land som kommer høyt opp på lista. Dessuten trekkes konflikten i Tsjadsjøen-området og Sør-Kina-havet fram som urovekkende.
På lista over farlige konflikter står også den innflytelsesrike og velfungerende staten Tyrkia og dessuten Libya. Konflikten i Burundi kan også bli svært mye verre, fastslår ICG, som er en uavhengig, internasjonal organisasjon som arbeider for å hindre og løse dødelige konflikter.
Mange av konfliktene involverer ekstremistisk grupper, som det er vanskelig å forhandle med.
– Urovekkende
Direktør i fredsforskningsinstituttet PRIO, Kristian Berg Harpviken, og generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen er enige i at man ser urovekkende utviklingstrekk.
– Dersom vi ser det i et hundreårsperspektiv er det i dag relativt svært få mennesker som mister livet i væpnet konflikt. Men det er bekymringsfullt at den positive trenden de siste årene har snudd, sier Harpviken
– Konfliktene har endret seg. Det er ikke lenger klassiske borgerkriger, det er konflikter på tvers av landegrensene. Fem av ti konflikter befinner seg i den islamske verden, der IS er en sentral aktør, observerer Harviken.
Egeland mener ingenting har vært frykteligere enn Syria.
– Syria og Irak er blitt en sammenvevd konflikt med tapstall vi ikke har sett siden 90-tallet. Antall fordrevne har også vært mye større enn det vi så på 90-tallet, som altså var folkemordenes tid, sier Egeland.
Egeland øyner nå likevel et visst håp for Syria.
– Pessimistene har hittil hatt rett når det gjelder Syria. Men de planlagte fredsforhandlinge i Genève, der også tunge regionale aktører vil delta, kan kanskje bli begynnelsen på en slutt, håper han.
Flere konflikter
Harpviken mener ICG kunne ha trukket fram flere konflikter.
– Ukraina, Pakistan, Egypt, Mali er urovekkende konflikter, som kan komme ut av kontroll.
Jeg er også bekymret for situasjonen i Bosnia, der man ikke har lyktes i å bryte konfliktdynamikken, sier Harpviken, som mener en viktig observasjon – også i norsk sammenheng – er at forholdene i Irak, Libya og Afghanistan er blant de mest dramatiske.
– De vestlige intervensjonene her har på ingen måte løst konfliktene. Undertrykkende regimer er byttet ut med fullstendig kaos, understreker Harpviken.
– Det er fælt å se hvor lite som er oppnådd i Afghanistan. Det kunne ikke vært verre, og det er ikke rart at afghanere nå vil forlate sitt land, sier Egeland.
Egeland mener at konfliktene i verden har kunnet vokse fordi internasjonal diplomati og politikk har sviktet.
– 11. september ble begynnelsen på en ny periode med internasjonal terror, men krigen mot terror har vært lite vellykket. Den har skapt mer konflikt enn den har forhindret terror, mener han.
