– I Niger er mat politikk

Den forsinkende nødhjelpen begynte å komme inn til Niger i sommer. Utenriksdepartementet har så langt bevilget 31,5 millioner kroner til hjelpearbeidet. I tillegg har humanitære organisasjoner samlet inn penger. Flere av nabolandene til Niger er også rammet av tørke og sult, men ikke i samme dramatiske omfang som Niger.
FNs matvareprogram (WFP) og myndighetene i Niger har pekt ut CARE som hovedsamarbeidspartner i matvarefordelingen i det kriserammede landet. Moira Kristin Eknes er nettopp kommet hjem fra landet, hvor hun er bistandskoordinator for CARE Norge.
- Matunderskuddet er på det verste nå og vil være det inntil folk kan begynne å høste årets avling, sier hun.

Matunderskudd normalt. Matunderskudd i flere måneder av året er det normale for veldig mange mennesker i Niger, men Eknes understreker at det er ekstra ille i år. Gresshoppesvermer ødela beitemarker samtidig som tørken kom. Folk har solgt unna jord for å overleve, og dermed har de også tapt husdyra sine.
- Nomadene er veldig hardt rammet, sier Eknes.
Hun forteller at mange har mistet halvparten eller mer av buskapen sin, og det vil ta år å bygge opp igjen dette. Tap av buskap berører ikke bare nomadene økonomisk, det handler også om sosial status og identitet. Samtidig synker prisen på det kjøttet de har igjen.
- Før kunne de få 100 kilo korn for en geit, nå får de kanskje 2,5 kilo, sier hun.

Hjelpen koster. - Men folk måtte jo betale matvarehjelpen. Hvordan gikk det?
- Det var myndighetenes strategi at folk skulle kjøpe maten, men da til under markedspris. De ønsket ingen gratis utdeling. Det fungerte ikke, blant annet fordi hjelpen kom for sent. Prisene gikk opp på grunn av mangel på mat, og folk hadde ikke noe å kjøpe for. Ved gratis utdeling kunne bønder få et par ukers pusterom der de kunne komme i gang med arbeidet på jordene sine. Vi registrerer nå at regnsesongen har vært ganske bra flere steder og håper dette vil gi resultater.
- Nigers president, Mamadou Tandja, ga uttrykk for at Nigers folk var velfødd samtidig som alle alarmklokker gikk. Hvordan reagerer du på det?
- Det har nok mest med stolthet å gjøre, ingen nasjonal leder liker å framstille sitt land som nødhjelpstrengende. Det kan også ha noe med årlige matvareunderskudd å gjøre.

Ny katastrofe? - Det er marginale naturressurser i et ørkenland som Niger og i flere av nabolandene. Vil vi snakke om sultkatastrofe om et par år igjen?
- CARE Norge har jobbet i denne regionen i omtrent 30 år. Vi kan registrere ulike utviklingstrender, blant annet en liberalisering av økonomien. Men også i Niger finnes rike mennesker som skor seg på krisen. De kjøper opp korn i den grad at det nesten blir en kartellvirksomhet. Mat er politikk i Niger.
Hun viser til at 80 prosent av befolkningen i landet lever av landbruket. Samtidig er analfabetismen høy.
- Når såpass få organisasjoner fra vår del av verden har vært interessert i denne regionen er det nok fordi vi befinner oss i det frankofile Vest-Afrika. Ikke en gang norske misjonærer har interessert seg for dette området, med unntak av Pinsevennene som hadde et lite prosjekt her en gang.

«Markedsbaserte» løsninger. Ernæringsekspert Milton Tectonidis fra Leger Uten Grenser peker også på at august er den verste måneden i sultrammede Niger. Inntil neste innhøsting vil det bli mindre mat og mer malaria og diaré.
Leger Uten Grenser har vært blant de organisasjonene som har vært mest kritiske til hvordan nødhjelpen ble organisert i starten. Heller enn å organisere gratis utdeling av mat til de familiene som var i faresonen, som i nabolandet Burkina Faso, og gi gratis behandling av barn under fem år, forsøkte myndighetene seg på «markedsbaserte» løsninger, hevder de.
Ved siden av priser på nødhjelp ble også systemet med egenandeler for medisinsk behandling opprettholdt.