Hjelpearbeider fikk nye lederroller tross varsel, dømt for overgrep mot Kjelseth 20 år senere
Michael Kjelseth ble utsatt for seksuelle overgrep av en norsk leder i Røde Kors-forbundet i oppveksten. Men allerede for 20 år siden ble organisasjonen varslet om overgriperen, uten at informasjonen ble delt med politiet eller Norges Røde Kors.
Publisert
Sist oppdatert
I 2005 rapporterte Røde Kors-forbundet at bistandsarbeideren Hanna Mollan fortalte at det gikk rykter om at en leder i organisasjonen hadde bekymringsverdig omgang med unge gutter.
20 år senere ble mannen dømt for seksuelle overgrep mot Michael Kjelseth (38) fra han var 13 til 16 år gammel. Overgrepene skjedde da Kjelseth bodde hos ham, mens moren jobbet som diplomat i land uten gode skoletilbud.
Nå har Høyesterett avvist hjelpearbeiderens anke. Dermed blir dommen på tre år og ti måneders fengsel samt over fem millioner kroner i erstatning stående.
– Endelig er straffesaken over, og avgjørelsen er tatt. Det har vært en lang og krevende prosess, men jeg er fornøyd med at dommen blir stående, sier Michael Kjelseth (38).
Han mener fengselsstraffen er mild sett i lys av det mannen er dømt for. Samtidig opplever han den økonomiske oppreisningen som rettferdig.
– Dette handlet likevel aldri om penger for meg. Det handlet om rettferdighet, å få satt sannheten fri og at han må ta konsekvensene av handlingene sine.
Hun varslet om mannen for 20 år siden
Siden Kjelseth anmeldte hjelpearbeideren i februar 2022, har politiet etterforsket ham. Samtidig har mannen hatt tillitsverv i Norges Røde Kors.
På spørsmål til Røde Kors i fjor om hvordan dette kunne skje, svarte organisasjonen at de ikke var informert om verken anmeldelsen eller etterforskningen før rettssaken i fjor sommer. De opplyser også nå at de ikke visste om varselet.
Men den større organisasjonen som Norges Røde Kors er en del av, Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger (IFRC), har hatt informasjon om den dømte mannen.
– Jeg har funnet ut at IFRC sendte inn et varsel om den dømte i saken min allerede i 2005. Det varselet ble ignorert, av ukjent grunn, sier Kjelseth.
Når Panorama ringer varsleren, Hanna Mollan, forteller hun følgende:
– IFRC hadde sendt ut to personer dit jeg jobbet i 2005, og intervjuet oss som jobbet i Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreningene der, om vi hadde opplevelser knyttet til seksuelt misbruk og overgrep. I samtalen kom jeg på rykter jeg hadde hørt noen år tidligere, i et annet land jeg jobbet i, om at en norsk IFRC-ansatt i samme land omgikk seg og gikk rundt med unge gutter.
Mollan husker at de IFRC-ansatte skrev dette ned og rapporterte videre til IFRC i Genève. Men hun kjenner ikke til om det ble fulgt opp av organisasjonen i etterkant.
– Jeg har imidlertid forstått at han jobbet videre i IFRC og Norges Røde Kors, også lenge etter at jeg meldte fra.
Flere av stillingene han har hatt, er betrodde lederstillinger og -verv i Norge og i utlandet.
Varselet dukket opp igjen 2018
– Da IFRC etter #MeToo gikk gjennom tidligere varsler i 2018, fant de 2005-varselet igjen, ifølge Kjelseth, som legger til at IFRC valgte å «legge det dødt fordi det var et ryktebasert og gammelt varsel».
Mollan bekrefter at hun ble oppringt av IFRC i 2018, og at hun da gjenfortalte ryktene hun varslet om i 2005. Men hun vet heller ikke om dette ble fulgt opp.
Norges Røde Kors opplyser imidlertid til Panorama at de ikke har hatt kjennskap til opplysningene som kom fram i rettssaken, eller til andre varsler om overgriperen før rettssaken i 2025. De opplyser også at IFRC først etter rettssaken informerte dem om at organisasjonen hadde gått gjennom arkivene sine, funnet informasjon om mannen og delt denne med norsk politi.
IFRC har også tidligere opplyst til Panorama at de delte informasjon knyttet til den ansatte, men ikke direkte til Kjelseth-saken, med politiet i 2025.
– Da saken min kom ut i Aftenposten sendte IFRC et varsel til norsk politi. De hadde søkt i åpne kilder på nett og sendt en bekymringsmelding, sier Kjelseth.
Hjelpearbeiderens advokat, Ida Andenæs Mehren i Elden Advokatfirma, sier at han bestemt avviser disse beskyldningene.
Hun sier også at han ikke har sett varselet fra 2005, og at han bestemt avviser påstanden om at han «gikk rundt med unge gutter».
Mangel på svar fra IFRC
IFRC har ikke ønsket å svare på en lang rekke spørsmål Panorama har stilt dem om dette.
Det inkluderer spørsmål om hvordan eller hvorfor varselet ikke ble fulgt opp i 2005, eller etter 2018 da det ble gjennomgått på nytt. Eller hvorfor de ikke varslet Norges Røde Kors, der den dømte mannen har hatt en rekke jobber og lederverv fra 2005 og til nylig.
IFRC har heller ikke svart på om de vil sette i gang en uavhengig gransking for hvordan dette kunne skje. De har imidlertid kommet med en uttalelse:
«Vi bekrefter at vi har samarbeidet fullt ut med norske myndigheter siden vi ble kjent med dommen i 2025.»
Les hele uttalelsen nederst i saken.
– Ansvarsfraskrivelse
Kjelseth savner at Røde Kors-bevegelsen og UD tar sin del av ansvaret i saken – fordi de ifølge ham indirekte har «tilrettelagt for at overgrepene kunne skje».
– UD har betalt skolegang, flybilletter og tilrettelagt for at jeg kunne bo med denne overgriperen, sier han.
– Overgrepene fant sted for mange år siden. Er det ikke sannsynlig at systemene er bedre nå?
– Ingenting av det jeg har hørt eller sett fra Røde Kors eller UD, tilsier at det er annerledes i dag. De sier fortsatt at foreldrene har ansvaret. I mitt tilfelle var ingen av foreldrene mine til stede. Fordi jeg var under 18 år, måtte faren min signere UDs dokumenter, slik at det internasjonale Røde Kors-forbundet skulle ha ansvaret for meg. Så på den ene siden sier de at ansvaret ligger hos foreldrene, men på den andre siden ber de foreldrene mine om å fraskrive seg ansvaret på papiret. UD motsier dermed seg selv, og det oppleves uærlig, svarer Kjelseth.
Han mener det er en uheldig ansvarsfraskrivelse. Men grunnen til at han går ut i media med det, er at han er redd for andre barn i sårbare situasjoner.
– Siden de ikke tar ansvar for det som har skjedd i min sak, kan de heller ikke garantere at det ikke skjer med andre, har skjedd med andre eller kommer til å skje med andre.
Han mener at Røde Kors heller ikke har fulgt ham opp. Også nå etter rettssakene:
– Jeg spurte om Norges Røde Kors kunne bidra med noen form for hjelp. Da fikk jeg beskjed om at de ikke hadde kompetanse til å hjelpe meg på en god måte. Det var ufattelig tungt og trist å bli snudd i døren av selveste Røde Kors etter det jeg hadde vært gjennom – ikke minst fordi situasjonen jeg sto i, var forårsaket av en i deres organisasjon.
Røde Kors mener den dømte må ta ansvar
På spørsmål om Norges Røde Kors i dag tar på seg noe ansvar for det Kjelseth har vært utsatt for, svarer organisasjonen at ansvaret ligger hos den dømte mannen.
– Lagmannsretten har tydelig slått fast at den dømte overgriperen må ta ansvar for handlingene. Likevel må alle som på en eller annen måte har vært nær saken reflektere over hvordan overgrepene kunne skje uten at det ble oppdaget eller forhindret, sier Bjørnstad i Norges Røde Kors.
Han påpeker at mannen ikke var ansatt i deres nasjonale gren da overgrepene skjedde.
– Den dømte overgriperen har i en periode og for en tid tilbake vært direkte ansatt i Norges Røde Kors, men ifølge dommen ikke i en periode hvor overgrepene skjedde. Vedkommende har senere også vært frivillig og hatt lederverv, men det er ikke registrert at han har vært frivillig i aktiviteter som er rettet mot barn og unge. Slik innsats har for øvrig egne beskyttelsesprosedyrer, sier Bjørnstad.
Han sier at siden organisasjonen ikke hadde mottatt opplysninger knyttet til den dømte eller varselet før rettssakene, er det heller ikke grunnlag for å sette i gang en uavhengig gransking.
– Hvorfor kunne dere ikke tilby støtte til en person som var utsatt for overgrep begått av en tidligere medarbeider i organisasjonen?
– Vi ønsket å møte Kjelseth da historien hans ble kjent etter rettssaken i fjor fordi vi ble sterkt berørt av det han har vært utsatt for, og for å se hva vi kan gjøre og lære. I etterkant av møtet ble vi spurt om Norges Røde Kors kunne bidra med kompetanse knyttet til oppfølging av de traumatiske overgrepene i utlandet. Vår vurdering var at dette primært krever spesialisert helsefaglig behandling. Det er oppfølging som ikke inngår i den psykososiale kompetansen til Norges Røde Kors, sier han.
– Forståelig at saken vekker reaksjoner
– Dette er en alvorlig sak, og vi har forståelse for at den vekker sterke reaksjoner, sier Cecilie Roang, pressetalsperson i UD.
Samtidig understreker Roang at ikke alle enkeltsaker er representative for hvordan de ville blitt håndtert i dag. Og på spørsmål om systemene er bedre i dag, svarer hun:
– Vi er i kontinuerlig læring om hva utenlandstjeneste innebærer for familier, og bruker disse erfaringene aktivt til å forbedre våre ordninger, sier Roang.
En del av Kjelseths kritikk handler om at UD har «tilrettelagt for at overgrepene kunne skje» ved å betale skolegang. Men utdanning i tredjeland er ikke noe UD dekker i dag, ifølge Roang.
IFRC står i solidaritet med offeret
I uttalelsen fra IFRC skriver de følgende:
«IFRC ønsker den endelige avgjørelsen i det norske rettssystemet velkommen, der offerets rettigheter fullt ut ble anerkjent. Vi står i full og urokkelig solidaritet med offeret. Det han ble utsatt for, er dypt opprørende. Ingen barn skal noen gang måtte oppleve slike overgrep, særlig ikke fra en voksen som er betrodd omsorgen for dem. Vi anerkjenner motet det krever å stå frem, og våre tanker går til ham. Av respekt for prosessen og de involverte vil vi ikke gå inn i noen offentlig diskusjon om saken.
Vi bekrefter at vi har samarbeidet fullt ut med norske myndigheter siden vi ble kjent med dommen i 2025. Som mange andre organisasjoner har IFRC styrket sine retningslinjer og prosedyrer for beskyttelse betydelig, særlig det siste tiåret. Disse tiltakene gjenspeiler IFRCs tydelige forpliktelse til de høyeste standardene for sikkerhet, beskyttelse og ansvarlighet i alt vårt arbeid.»
