Michael hevder han ble utsatt for seksuelle overgrep: – Røde Kors må ta ansvar

– Røde Kors-bevegelsen har et ansvar for hva deres ansatte gjør. Dette er dessuten en ansatt som var sjef på høyeste hold, sier Michael Kjelseth (37).

Vi står sammen med ham utenfor Norges Røde Kors sitt hovedkontor i Oslo.

Der hadde han selv sommerjobb som 20-åring – en jobb Kjelseth fikk med hjelp fra mannen han mener ødela oppveksten hans.

– Det er rart og ubehagelig å være tilbake, forteller 37-åringen.

Litt over én uke har gått siden Aftenposten først fortalte historien hans, som handler om en vanskelig oppvekst som diplomatsønn i utlandet, rus og påståtte overgrep begått av en ansatt i det internasjonale Røde Kors. 

Siden har avisen satt søkelys på diplomatbarns rettigheter. Men det hviler også et ansvar på Røde Kors-bevegelsen, mener Kjelseth. Han får støtte fra en tidligere ansatt i organisasjonen, som jobbet i samme land som mannen og Kjelseth bodde i. 

I denne saken framgår det også ny informasjon om at Norges Røde Kors, som er en del av den større Røde Kors-paraplyen, spiller en rolle i saken. Ifølge mannens advokat har de anbefalt ham til stillingene i utlandet. Han har dessuten hatt tillitsverv i Norges Røde Kors etter utenlandsoppholdene sammen med Kjelseth.

– Han var den som skulle ta imot varsler 

Historien som Kjelseth fortalte i Aftenposten, startet i et land utenfor Europa hvor moren jobbet som diplomat. Der ble moren, storebroren og han selv venner med en norsk toppleder i landets Røde Kors-forbund (IFRC). Moren fikk stor tillit til mannen, og lot sønnen sove over hos ham. Til slutt flyttet hele familien inn i samme hus som mannen.

Da hun senere fikk nye diplomatstillinger i Afghanistan og Iran, uten gode skoletilbud for den yngste sønnen som ennå bodde hjemme, fikk Røde Kors-mannen omsorgsansvaret for Kjelseth. De to bodde sammen i tre land der han hadde høytstående stillinger i IFRC.

I sommer ble mannen dømt av en enstemmig tingrett til fengsel i tre år og ni måneder for seksuelle overgrep mot Kjelseth, og til å betale nesten 4,7 millioner kroner i erstatning til ham.

Ifølge dommen er retten overbevist om at mannen hadde gjentatt seksuell omgang med fornærmede i årene før han fylte 16. Retten la også til grunn at mannen bidro til fornærmedes rusbruk i samme periode. I tillegg skal han ha forfalsket et Røde Kors-ID-kort i fornærmedes navn, hvor fornærmede fremsto to år eldre enn han faktisk var, noe retten mente kan ha lagt «til rette for fornærmedes rusbruk».

Mannen har anket dommen på alle punkter, og det er uklart om og når lagmannsretten skal behandle anken. Mannen innrømmer imidlertid i tingretten å ha hatt et seksuelt forhold til Kjelseth etter at han hadde fylt 16 år.

Ifølge norsk lov er det straffbart å ha seksuell omgang med barn under 18 år som man har omsorg for. Innrømmelsen i retten er også et brudd på IFRCs egne retningslinjer, både da det skjedde og i dag. Det bekrefter organisasjonen overfor Panorama.

– Han var både ansiktet utad, den som tok imot varsler og den som skulle sende dem videre. Når den med ansvaret selv begår lovbrudd, blir det vanskelig å oppdage, forteller Kjelseth.

Mener de burde sett varsellampene

Kjelseth vet ikke om Røde Kors-bevegelsen var klar over at han bodde sammen med den ansatte, eller at han hadde omsorgsansvar for ham.

– Jeg har aldri hørt noe, eller fått noen oppfølging.

– Kunne Røde Kors-bevegelsen plukket opp det som skjedde?

– Garantert, med tanke på at vi hadde ulikt etternavn og aldersforskjellen mellom oss. Men ingen kontaktet meg for å spørre hvordan jeg hadde det.

At Røde Kors samtidig hadde for stor tillit til ham på grunn av en god CV og tidligere lederroller, gjorde imidlertid at det ikke ble fanget opp, tror Kjelseth.

Han trekker paralleller til overgrepssaker i Den katolske kirke, som har vært vanskelige å avsløre nettopp fordi kirken har hatt så stor tillit til prestene som har begått overgrepene.

– Røde Kors er riktignok ikke en religiøs organisasjon, men logoen er fortsatt et kors – og det korset kaster en tung skygge.

– Han var sammen med unge gutter

– Da jeg i en kort periode jobbet i samme land som vedkommende for en annen gren av Røde Kors-bevegelsen, ble det i miljøet snakket relativt åpent om at han var sammen med unge gutter.

Det forteller en erfaren bistandsarbeider, som Panorama har anonymisert for å ikke bidra til å identifisere mannen før en eventuell dom i en ankesak er avsagt. 

Hjelpearbeideren sier hun er dypt sjokkert over historien som Michael Kjelseth nå forteller, selv om hun kjente til mannen og rykter om ham. 

– Jeg kjenner ikke vedkommende, men jeg husker han hadde en høy stjerne i Norges Røde Kors, og at jeg fra hovedkontoret i Oslo ble oppfordret til å ta kontakt med han når jeg kom til landet. Jeg tok kontakt, og vi avtalte å treffes, men han møtte aldri opp. Vi hadde ikke noe kontakt etter det.

Bistandsarbeideren har hatt flere oppdrag internasjonalt for Norges Røde Kors, for Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og Det internasjonale forbundet for Røde Kors og Røde Halvmåne Foreninger (IFRC). Hun forteller at på samme tid som mannen jobbet ute, måtte hun søke gjennom en nasjonalforening for å bli vurdert til stillinger i ICRC og IFRC.

– Med andre ord, så måtte Norges Røde Kors vurdere og godkjenne meg før de så videresendte og dermed støttet kandidaturet mitt for stillinger i disse organisasjonene. Om vedkommende gjennomgikk samme prosess og vurderinger, så hviler det jo et ansvar på Norges Røde Kors, mener hun.

På spørsmål til Norges Røde Kors om dette, svarer organisasjonen at deres arkiver ikke gir et «entydig svar på hvordan rekrutteringsprosessene for IFRC-delegater var for så lang tid siden. Delegater kunne den gangen enten være rekruttert direkte av IFRC eller Norges Røde Kors». De svarer også at det uansett prosess ikke er «noe som tyder på at Norges Røde Kors var kjent med forhold av betydning for en ansettelsesprosess». 

Mannens advokat bekrefter imidlertid overfor Panorama at han ble anbefalt av Norges Røde Kors, men at han søkte direkte til IFRC.

«Ikke-eksisterende» oppfølging

Kjelseth mener at oppfølgingen han har fått fra Røde Kors-bevegelsen har vært «ikke-eksisterende».

– Verken før, under eller etter oppholdet med ham har jeg fått spørsmål om jeg har det bra. Jeg har heller ikke hørt noe fra verken Norges Røde Kors eller Utenriksdepartementet under rettssaken, eller etter at sakene kom ut i media.

Han påpeker at det fremdeles ikke er for sent for organisasjonen å strekke ut en hånd.

– Men det krever at de tar ansvar. Og hvis de gjør det i min sak, må de plutselig ta ansvar for mange andre også.

Han håper likevel at Røde Kors-bevegelsen tar ansvar, og samtidig oppretter et bedre støtteapparat for barn i utlandet som har ansatte som omsorgsperson. At de følger barna opp, sjekker hvordan de har det og sørger for at de har noen å snakke med.

– Jeg hadde verken Facebook, internett eller et nummer å ringe.

Men kanskje kan organisasjonen gjøre mer for å hjelpe andre barn.

– Jeg har alltid ønsket å hjelpe andre, kanskje nettopp fordi jeg selv har fått så lite hjelp. Det har han ikke klart å ta fra meg. Om min historie kan gjøre livet lettere for barn i sårbare situasjoner, er det verdt det, sier Kjelseth.

Røde Kors: – Vi ble ikke informert 

– Det er en rystende og grusom historie som Aftenposten publiserer og som tingretten har behandlet. Det er umulig å ikke bli berørt av denne tragedien med overgrep i en omsorgsrelasjon da offeret var en sårbar ung tenåring, sier Jørgen Haldorsen, utenlandssjef i Røde Kors.

Det er tre år og omkring fire måneder siden Kjelseth anmeldte den tidligere ansatte i Røde Kors-bevegelsen. 

Den påståtte overgriperen har siden hatt frivillige verv i Norges Røde Kors, mens politiet har etterforsket saken. 

– Hvordan kunne det skje? 

– Norges Røde Kors var ikke informert om anmeldelsen og etterforskningen før rettssaken i sommer. Deretter ble saken øyeblikkelig fulgt opp i tråd med våre rutiner, svarer Haldorsen.

Han legger til at det blant annet har inkludert tett dialog med IFRC, som undersøker saken nærmere.

– Vurderte dere ikke gjentakelsesfaren?

– Det er vanskelig å se hvordan denne saken kunne vært fanget opp før rettsprosessen startet siden det ikke er varsler eller informasjon som vi har vært kjent med.

– Overgriperen har ansvaret 

På spørsmål om organisasjonen vil ta ansvar nå, svarer Haldorsen:

– Dette er en forferdelig sak hvor et barn ifølge dommen er utsatt for grove overgrep av en voksenperson som moren hadde gitt ansvaret for omsorgen. Det er overgriperen som må ta ansvar for handlingene.

Samtidig understreker han at en arbeidsgiver alltid har ansvar for sine ansatte, men at de samtidig alltid er avhengig av informasjon for å kunne reagere. 

– Vi kan ikke se at vi har hatt noe slik informasjon.

Nå må imidlertid alle aktører reflektere over egen rolle og om den er blitt utøvd tilstrekkelig, påpeker han.

– Har IFRC, dere eller andre deler av Røde Kors-familien gitt Michael Kjelseth noen form for hjelp, støtte eller kompensasjon i forbindelse med saken?

– Norges Røde Kors ble først kjent med hvem den fornærmede var da A-magasinet publiserte sin artikkel. Vi har ikke tatt kontakt og heller ikke fått noen henvendelser fra ham i løpet av de få dagene som har gått etter publisering.

Var ikke lenger engasjert i Norges Røde Kors 

– Norges Røde Kors har strenge rutiner for å følge opp mistanker og anklager om uønsket atferd hos ansatte og frivillige. Hvis organisasjonen blir kjent med uønskede hendelser, så skal det følges opp. Ved mistanke om straffbare forhold, skal det anmeldes og vedkommende suspenderes. Ved rettskraftig dom skal det opprettes en eksklusjonssak, forteller Haldorsen.

Dommen, som nå er anket, har imidlertid ikke fått konsekvenser for mannen i Røde Kors-bevegelsen, siden han ikke var engasjert i Norges Røde Kors på tidspunktet for dommen, sier han.

– Har dere gode nok rutiner når dere ikke har fanget dette opp tidligere?

– Det som er omtalt i dommen er selvsagt uforenelig med retningslinjene for Røde Kors-bevegelsen, beskrevet i en felles «Code of Conduct» som ble innført i 2007 og revidert etter det. Retningslinjene omfatter blant annet seksuell utnyttelse, seksuelt misbruk og seksuell vold, og et generelt forbud mot seksuell aktivitet med personer under 18 år.

Brudd med IFRCs retningslinjer 

Røde Kors-forbundet IFRC understreker overfor Panorama at seksuell omgang med personer under 18 år er og var forbudt i organisasjonen, uavhengig av lokal myndighetsalder eller seksuell lavalder. Også da overgrepene skal ha skjedd.

IFRC sier også i en uttalelse til Panorama (les hele uttalelsen under) at de først ble kjent med saken da de fikk vite om dommen i august, samt at de ikke på noe tidligere tidspunkt har blitt kontaktet av norsk politi eller norsk rettssystem.

«Informasjonen vi mottok om denne saken i august førte til en grundig gjennomgang av ansettelseshistorikken til personen som ble dømt av norsk rett. Vi delte også informasjon (ikke relatert til denne saken) med norsk politi, og vi har tilbudt oss å samarbeide fullt ut med de relevante myndighetene», skriver organisasjonen.

IFRC understreker videre at de har forbedret sine retningslinjer og prosedyrer for beskyttelse, særlig det siste tiåret.