Indere i utlandet er sterkt berørt av pandemiens herjinger i hjemlandet
Utvandrede indere fortviler over koronasituasjonen i hjemlandet. Mange gjør alt de kan for å hjelpe slekt og venner med medisiner og oksygen.
Indiske Seema Devgan bor i Singapore, men hjertet hennes er i India. Hun har nesten sluttet å jobbe og bruker tiden sin på å forsøke å hjelpe venner, slekt og andre i India, som nå er hardt rammet av en ny koronabølge.
Indere over hele verden har en lang historie med å mobilisere i krisetider. Templer, moskeer, sikhenes gudshus gurdwaras, kirker, familiegrupper, uformelle nettverk og næringslivsgrupper går til aksjon når hjemlandet rammes av naturkatastrofer. Men få katastrofer har vært så utfordrende som covid-19-pandemien som nå herjer i store deler av India som en mare.
Fra sin leilighet i Singapore bruker Devgan flere timer hver dag for å sende appeller om hjelp og ringe leverandører i jakten på medisiner og oksygen.
- Det er så vanskelig, sier 47-åringen gråtkvalt til nyhetsbyrået AFP. - Vi kommer til å miste så mange, legger hun til.
Helsevesen nede for telling
Uansett hvor mye penger det samles inn, kan tomme medisinhyller ikke fylles på magisk vis. De livreddende oksygengeneratorer og konsentratorene er ikke så lette å få tak i. Det tar tid fra bestilling til forsendelse. Og i India ligger helsevesenet nede for telling, og sliter selv med å håndtere de enkleste ting.
- Dette er en helt spesiell situasjon, fastslår Devgan. - Dette er ikke en redningsaksjon hvor man bare kan bidra og noen på bakken tar imot.
- Jeg føler meg helt maktesløs, sier hun.
Føler på håpløsheten
24 år gamle Simran Sharma, som studerer ved Tufts University i Boston, beskriver håpløsheten mange føler når de leser strømmen av meldinger fra Whatsapp-grupper fra venner og familie i India.
- Denne krisen er bare helt vill, forteller hun på telefon. Hun har nettopp fått vite at en av farens nære venner er død av covid-19.
- Kona hans kunne ikke gang være med på kremasjonen, fordi hun selv er syk. Sharmas familie bor i Chandigarh, en by som er svært hardt rammet av pandemien.
- Vi hadde muligheten til å forberede oss på en ny bølge, men regjeringen gjorde ingenting, og nå ser vi konsekvensene av det, legger hun til.
Kvinneforum forsøker å hjelpe
Judy Naresh driver kvinneforumet «Ask Abu Dhabi» på Facebook med rundt 15.000 personer. Hun forteller fra Mumbai at hun blir oversvømmet av forespørsler om hjelp.
- Mange av våre medlemmer forteller at de har mistet foreldrene og andre i familien. Mange ligger og kjemper for livet på sykehus, men uten medisiner og oksygen. Jeg er redd for å åpne WhatsApp fordi jeg føler meg hjelpeløs, sier hun.
Naresh forteller at Facebook-gruppen hennes koordinerer hjelp for blant annet å skaffe legemiddelet Remdesivir, som er mye brukt i India i behandlingen av korona. Tidligere kostet en sprøyte med legemiddelet 12 dollar (102 kroner), i forrige uke kostet den rundt 1000 kroner, og senere i overkant av 5.000 kroner.
Nå klarer ikke Naresh og gruppen hennes lenger å få tak i legemiddelet, som det for øvrig er knyttet stor usikkerhet til når det gjelder effekten mot viruset.
Også solskinnshistorier
Men selv om det ser veldig mørkt ut, finnes det også solskinnshistorier.
Devgans gruppe på WhatsApp teller nå 257, hovedsakelig indere bosatt i Singapore. De er alle blitt supereksperter på å skaffe penger og forsyninger.
De har hittil klart å samle inn over 600.000 kroner og sendt minst 60 oksygenkonsentratorer til India. Ytterligere 200 maskiner er bestilt - hovedsakelig fra Kina.
Ved hjelp av en frivillig organisasjon i New Delhi har de bygd opp et nettverk for å knytte sammen mennesker som kan ta imot og ta i bruk hjelpen.
Senter med senger og oksygen
Også Tarun Patel i London, som er en av flere som står bak hjelpefondet til Neasden Temple, har fått til konkret hjelp.
De har sammen med lokale myndigheter opprettet et hjelpesenter med 500 senger i byen Atladra i Gujarat og forsynt det med oksygen. Senteret ble raskt fylt opp av covid-19-pasienter.
- Korona skiller ikke mellom alder, klasse eller kaste. Vi klarer ikke å holde tritt, sier han.
Men Patel og mange andre indere bosatt i utlandet fortsetter å jobbe på.
- Hvis vi kan redde livet til én person, har vi gjort en viktig jobb, sier Patel.
