Når USA sensurer overgrep i allierte land

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Jan Borgen

Advokat, tidligere leder av Amnesty International Norge og nestleder av International Commission of Jurists i Genève

Trump-administrasjonen har pålagt State Department å fjerne sentral informasjon fra de årlige menneskerettighetsrapportene for nær 200 land – Country Reports on Human Rights Practices – som mange ansatte i UD og Norad vil kjenne fra sitt arbeid.

Dette er gjennomført allerede i årets rapporter og er ikke en teknisk justering, men et politisk grep for å svekke dokumentasjonen av overgrep i land som er strategisk viktige for USA. 

Endringene undergraver både rapportenes formål og den normative rollen de har hatt siden 1970-tallet. 

I tiår har landrapportene vært USAs offisielle statusrapporter om menneskerettigheter globalt, brukt av Kongressen, domstoler, diplomater, internasjonale organisasjoner, ikke-statlig organisasjoner (NGOer) og medier. 

De har fungert som et sentralt referansepunkt og et redskap for å holde presidenten ansvarlig for menneskerettighetenes plass i utenrikspolitikken.

Selv om rapportene siden Reagans presidentperiode hovedsakelig har omfattet sivile og politiske rettigheter (utelatt økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter), har de gitt et autoritativt bilde av USAs vurdering av overgrep verden over, og vært nøkkeldokumenter for NGOer, advokater og journalister for å forstå og etterprøve USAs menneskerettighetsposisjoner.

Paul O'Brien, leder for Amnesty International USA, hevder at USA ikke lenger forsvarer internasjonalt anerkjente rettigheter som beskytter sivile og politiske friheter. Med de nye endringene legger USA til rette for politikk som i praksis bryter alvorlig med internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.

Sivile og politiske rettigheter nedtones

Utenriksminister Marco Rubio har beordret at rapportene enten fjerner eller kraftig nedtoner omtale av: vilkårlig innblanding i privatlivet, alvorlige begrensninger av internettfrihet, kjønnsbasert vold, vold mot personer med funksjonsnedsettelser, valgintegritet, korrupsjon, forfølgelse av menneskerettighetsorganisasjoner, diskriminering mot lhbtiq+-personer og urfolk, samt tvangsutvisning av flyktninger og asylsøkere til farlige land (brudd på non-refoulement).

Dette er politisk styrt sensur. Som del av administrasjonens deportasjonsstrategi, fjernes dokumenterte bevis for grove menneskerettighetsbrudd i utvalgte land, slik at deportasjoner dit kan fremstå som juridisk og politisk akseptable. 

Jurister har uttrykt bekymring for at praksisen undergraver rettsstaten og folkeretten. FN-eksperter har uttalt seg kritisk til følgene av en høyesterettsavgjørelse som synes å støtte Trump-administrasjonens politikk.

Når retur betyr tortur

Fjerningen av omtale av non-refoulement-prinsippet og risikoen for tortur og forfølgelse er særlig alvorlig. Prinsippet er fundamentalt i folkeretten: ingen skal sendes til land der de kan risikere tortur, mishandling eller død. Brudd på forbudet er 100 prosent rettsstridig; normen er absolutt ufravikelig, den binder alle stater uten unntak (jus cogens).

USAs praksis forfalsker bevisgrunnlaget som i tiår har vært brukt av utlendingsmyndigheter og domstoler både i USA og internasjonalt. At dokumentasjon om forfølgelse, tortur eller rettsbrudd slettes eller manipuleres, undergraver rettsprosesser og setter liv i fare.

El Salvador er et eksempel på dette. USAs tidligere kritikk av landet er kraftig tonet ned i årets rapport om landet. Den er mye kortere enn fjorårets og påstår at «det ikke forelå troverdige rapporter om alvorlige menneskerettighetsbrudd» i 2024.

Tidligere i år ble en stor gruppe venezuelanere og andre deportert dit, til tross for at mange hadde flyktningstatus, midlertidig opphold eller dobbelt statsborgerskap i USA. 

Deportasjonene ble begrunnet med Alien Enemies Act – en lov ment for krigstid, brukt bare tre ganger siden 1798 – noe som klart utgjør feil lovanvendelse. «Lovanvendelsen» var ikke annet enn et rettspolitisk overgrep ment å uthule fastlagt immigrasjonspolitikk og å normalisere unntakstilstand.

FN, jurister og menneskerettighetsorganisasjoner har fordømt deportasjonene som grunnlovsstridige og i strid med torturkonvensjonen, flyktningkonvensjonen og konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. I CECOT-fengselet i San Vicente-departementet er det høy risiko for tortur eller umenneskelig behandling.

Deportasjonsdiplomati

Ved å fjerne dokumentasjon av overgrep åpnes døren for deportasjoner som tidligere ville blitt stanset, med livsfarlige konsekvenser for de deporterte. Trump-administrasjonen bygger et globalt nettverk av tredjeland for deportasjoner - stater de deporterte ikke er borgere av. 

Siden januar 2025 er over 8100 personer sendt til land med dokumenterte grove menneskerettighetsbrudd, blant annet El Salvador, Mexico, Guatemala, Honduras, Costa Rica, Panama, Rwanda, Sør-Sudan, Eswatini og Kosovo. 

Når mottakerland slipper offentlig kritikk, fungerer rapportene ikke lenger som et effektivt normativt verktøy.

Da har USA et velkjent autoritært trekk: Det som ikke registreres eller publiseres, «finnes ikke».

Strategisk, militært og økonomisk diplomati

USA fjerner dokumentasjon om overgrep ikke bare for å lette deportasjoner, men også for å politisk hvitvaske regimer landet ønsker å opprettholde gode forbindelser med av geopolitiske årsaker. Land som er nær alliert strategisk eller militært, eller mottar betydelig amerikansk bistand, har i årets rapporter fått mye kortere og mildere omtale enn i foregående års rapporter. Dette gjelder blant annet Israel, Saudi-Arabia, Filippinene, Egypt, Jordan, Kuwait, Qatar og Colombia.

Trump-administrasjonen hevder at dette «fremmer en visjon for amerikanske og vestlige verdier».

Kritikere peker derimot på at sivile og politiske rettigheter ikke lenger er en ufravikelig del av USAs utenrikspolitikk, men et fleksibelt verktøy som settes til side når det tjener strategiske eller økonomiske interesser. Dermed reflekterer årets rapporter en rekke steder mer utenrikspolitikk enn menneskerettigheter.