Tilliten til Oljefondet er brutt – nå må Stoltenberg rydde opp

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Det norske folk bryr seg om hvordan sparepengene deres blir inntjent. Det er den eneste mulige konklusjonen etter at Oljefondets investeringer i Israel nesten ut av intet ble en av de viktigste sakene i årets valgkamp. 

Nå har venstresiden vunnet valget, og flere partier har sagt at de vil kreve garantier fra Arbeiderpartiet om fondets investeringer før de vil godta å støtte regjeringen videre. 

Men om det er noe vi har lært av alle avsløringene den siste tiden, så er det at det ikke bare er snakk om problematiske enkeltinvesteringer: Hele systemet er fullt av hull, som finansministeren må rydde opp i dersom fondet skal gjenvinne tilliten. 

Hele systemet må under lupen 

Finansministeren må erkjenne at avsløringene rundt fondets investeringer i selskaper som bidrar til Israels krigføring og okkupasjon, kun er symptomer på et system som ikke fungerer etter hensikten. 

Det er derfor ikke nok å si at man har solgt seg ut av noen selskaper, eller at man herfra ikke skal være investert i selskaper knyttet til Israel. Som Stoltenberg selv sa under Arendalsuka i år, er fondet helt avhengig av at det norske folk har tillit til at det forvaltes i tråd med verdiene våre. 

Denne tilliten har fått seg en alvorlig knekk denne sommeren. 

Det er behov for en komplett gjennomgang av fondets strukturer for ansvarlighet. Avsløringene knyttet til israelske selskaper har vist at det har vært svikt i alle ledd, og at de forskjellige organene i forvirring har drevet med en pekelek for å flytte ansvaret vekk fra seg selv. 

Alle deler av investeringsprosessen må nå gjennomgås på nytt, fra fondet vurderer oppkjøp, via Norges Banks eierskapsutøvelse og til sluttvurderingene. Samtlige ledd må styrkes i tråd med internasjonale standarder for ansvarlighet.

Flere ressurser til detektivene

Å gjennomgå fondets ansvarlighetsstruktur må være en grundig prosess. 

Det er ingen enkle løsninger når man skal ivareta integriteten til verdens største statlige fond. Det vi derimot kan forvente en raskere løsning på er finansieringen til Etikkrådet.

Etikkrådet er detektivene i systemet vårt, som gjennom grundige undersøkelser finner frem til hvilke selskaper som opptrer så uetisk at vi rett og slett ikke kan være bekjent med å investere i dem. 

Rådets budsjett har de siste årene vært på rundt 20 millioner kroner i året. Til sammenligning brukte fondet 3 milliarder kroner bare på eksterne forvaltere i 2024. En dobling av midlene vi bruker på å sikre at vår fremtidige velferd ikke finansieres av folkerettsbrudd og alvorlig klimaødeleggelse burde være en enkel prioritering.

Klimakrisen må tas på alvor

Til slutt forventer vi at regjeringen anerkjenner at den voksende klimakrisen utgjør den største trusselen for fondet i årene som kommer. Det haster å tilpasse fondet for å redusere den finansielle risikoen knyttet til å være investert i fossilindustrien. 

Derfor må regjeringen i løpet av denne regjeringsperioden starte utfasingen av fossilselskaper fra fondets portefølje. Et godt sted å begynne er å flytte fondet helt ut av kullsektoren, og å begynne å selge seg ut av fossilselskaper som aktivt motarbeider målene i Paris-avtalen gjennom lobbyarbeid og finansiering av nye fossilprosjekter verden ikke har råd til å utvinne dersom vi skal begrense klimakrisen. 

Verden er mer urolig enn den var da de etiske retningslinjene for Oljefondet ble innført for over 20 år siden. Men det er nettopp i urolige tider at vi får prøvd våre prinsipper. Vi forventer at Arbeiderpartiet tar forvaltningen av vårt felles sparefond på alvor, og tar de grepene som trengs for å styre fondet gjennom utrygge tider.