Nye tall:
Kraftig nedgang i antallet internasjonale studenter
– Det føles absurd å undervise om felles løsninger på globale problemer med kun europeere tilstede, sier Arnhild Leer-Helgesen. Masterprogrammet Global Development, Crisis and Change ved Universitetet i Agder, som hun underviser på, får nemlig ingen nye studenter fra land utenfor EØS og Sveits etter at regjeringen har innført studieavgiften.
Publisert
Oppdatert
Når studentene strømmer til campus ved studiestart i august, er det kun fire av rundt 14 000 studenter som må betale skolepenger, opplyser Universitetet i Agder (UiA). Etter at norske myndigheter bestemte at studenter fra land utenfor EØS og Sveits må betale studieavgift, er det nemlig svært få som har takket ja og har betalt for studieplass ved universitetet.
Det samme viser tall fra Universitetet i Oslo, OsloMet, Universitetet i Bergen og NMBU – som alle tilbyr utviklingsstudier, og alle har opplevd en markant nedgang i internasjonale studenter fra i fjor.
– Fremover vil vi ende opp med å få internasjonale studenter som har mye penger, og derfor kan betale for utdanning i Norge, sier June Fylkesnes, studieprogramleder for bachelorprogrammet i Global Development Studies ved UIA.
Men studiesteder vil også ha problemer med å rekruttere denne gruppen, mener hun.
– Hva er insentivet for å velge Norge fremfor internasjonalt anerkjente universiteter, for eksempel i USA eller Storbritannia, hvis prislappen nesten er den samme? spør studieprogramlederen.
Få internasjonale på utviklingsstudier
For en internasjonal student vil en bachelor i Global Development Studies ved UiA koste 390 000 kroner. Tar studenten master i Global Development, Crisis and Change etterpå, koster det 360 000 kroner til. I tillegg må studenten bevise overfor UDI at vedkommende har nær 140 000 kroner per år å leve av for å få visum og oppholdstillatelse.
En femårig utdanning i utviklingsstudier ved UiA koster dermed i praksis en student rett under 1,5 millioner kroner.
Den høye studieavgiften er årsaken til at ingen nye internasjonale studenter begynner på masterprogrammet i Global Development, Crisis and Change til høsten, mens det var 11 nye høsten 2022, mener June Fylkesnes og kollega Arnhild Leer-Helgesen.
– Siden masterprogrammet hovedsakelig er digitalt og har vært gratis, har vi hatt studenter fra hele verden. Med et stort mangfold av studenter, har vi kunnet diskutere spørsmål med ulike perspektiver og erfaringer representert, sier Leer-Helgesen, som er førsteamanuensis ved UiA og leder for Norsk forening for utviklingsforskning (NFU).
Også bachelorprogrammet Global Development Studies får færre internasjonale studenter, med en nedgang fra 12 nye i fjor til 6 nye til høsten. (Kun 2 av disse betaler studieavgift. De 4 andre er såkalte Students at Risk, som slipper å betale.)
– Vi må nå tenke helt nytt. Studieprogrammene er laget for en internasjonal studentgruppe med mye teambasert læring og fokus på at man skal bruke ulik kunnskap og perspektiver for å diskutere global utvikling. Nå må vi på andre måter sikre at perspektiver og kunnskap ikke bare er produsert i Norge og Europa, sier Leer-Helgesen.
– Det er likevel viktig for meg å si at vi skal fortsette å jobbe knallhardt for å tilby en god utdanning innenfor globale utviklingsstudier, men det vil bli en annen type utdanning, legger hun raskt til.
Rammer alle utviklingsstudiene
Antallet internasjonale studenter ved de andre utviklingsstudiene i Norge, faller også kraftig. (Se oversikt i bunnen av saken.) Det bekymrer Leer-Helgesen.
– Det å ha internasjonale studenter har forhøyet kvaliteten på utdanningene. Og innføringen av studieavgiften vil gjøre at hele fagmiljøet taper kunnskap, perspektiver og muligheten til å tenke ut ifra et mangfoldig perspektiv, mener Leer-Helgesen.
Hun frykter også at studieavgiften på sikt vil føre til mindre utviklingsrelatert forskning, siden utviklingsstudiene mister masterstudenter som kanskje ville gått videre etter graden og forsket.
– Vi ser at mange av studentene som har fullført mastergrad, får viktige jobber i det globale sør. Dette har styrket utdannings- og forskningssamarbeidet vårt, sier Leer-Helgesen.
Les også: «Game over» for internasjonale studenter som meg
OsloMet: Flere søkere, færre takker ja
I likhet med UiA, melder OsloMet om en kraftig nedgang i antallet studenter fra land utenfor EØS og Sveits. På masterprogrammet International Development, Education, and Sustainabilities begynner det 1 slik student, noe som er 6 færre enn i fjor.
Nedgangen skjer til tross for at det både er vesentlig flere søkere og flere tilbud gitt i år enn i fjor – ikke bare til dette masterprogrammet, men også totalt for de tre engelskspråklige masterprogrammene ved OsloMet.
– Totalt er det behandlet 2160 søknader fra søkere utenfor EØS og Sveits i år, noe som tilsvarer rundt ett årsverk, forteller Martin Halvorsen, seksjonssjef for opptak og vurdering på OsloMet.
Økte søkertall bidro til at hele 550 internasjonale studenter fra land utenfor EØS og Sveits fikk tilbud om studieplass i år, i forhold til 173 i fjor, opplyser han. Likevel er det kun 9 som har takket ja og har betalt studieavgift i år ved hele OsloMet, mot 83 nye i fjor, da utdanningen fortsatt var gratis.
Les også: Internasjonale studenter: Skal de bli eller må de dra?
UiO: De trekker seg fordi det blir for dyrt
– Vi har fått e-poster fra flere som hadde takket ja, men som ikke lenger kan studere hos oss fordi det er for dyrt. En amerikaner betalte studieavgiften for førsteåret, men sendte senere en e-post og sa at hun ikke ville ha råd til å betale for andreåret og dermed måtte trekke seg, forteller Gudrun Cecilie Eikemo Helland, studieleder ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.
På mastergraden i Development, Environment and Cultural Change begynner det likevel 5 internasjonale studenter fra land utenfor EØS og Sveits til høsten (3 av disse er «betalingsstudenter», mens 2 er fritatt studieavgift).
Selv om dette masterprogrammet dermed får flere internasjonale studenter enn de to masterprogrammene ved UiA og OsloMet, fikk det dobbelt så mange internasjonale studenter i fjor.
– Vi er svært skuffet over regjeringens beslutning om å innføre skolepenger for internasjonale studenter. Som vi ser fra tallene, har vi en nedgang på 50 prosent, men vi er positivt overrasket over at fem studenter likevel ser ut til å komme til oss fra høsten av, sier Helland.
– Det er viktig med et mangfold av perspektiver i klasserommet når vi diskuterer problemstillinger rundt klima, miljø, utvikling og bærekraft, mener hun.
– Nødvendig med studieavgift, svarer myndighetene
– Nedgangen i internasjonale studenter fra land utenfor EØS og Sveits er som forventet. En viktig grunn til at vi innfører studieavgift, er å frigjøre kapasitet og ressurser for studenter fra Norge, EU/EØS og Sveits, sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i sin kommentar til tallene.
Hoel sier at selv om regjeringen nå ser på studieavgiften som nødvendig, vil de følge med på effektene over tid, og hvilke eventuelle konsekvenser avgiften får for rekruttering til jobber i Norge.
– Så vidt vi vet, er det ingen andre europeiske land som ikke krever betaling fra studenter fra land utenfor EØS og Sveits, bare noen tyske delstater. Det er ingen grunn til at det skal være annerledes her, sier statssekretæren.
Hoel poengterer at det fremdeles vil være mulig for internasjonale studenter å komme på kortere utvekslingsopphold i Norge gjennom avtaler mellom norske og utenlandske studiesteder uten å betale studieavgift. Dette er også noe regjeringen ønsker mer av.
– Vi skal heller ikke kreve studieavgift fra flyktninger, inkludert ukrainere, eller utenlandske statsborgere med permanent oppholdstillatelse i Norge, eller fra enkelte andre grupper som har en slik tilknytning til Norge at de har rett til lån og stipend fra Lånekassen. Vi gir også unntak for studenter som kommer gjennom Students at Risk-ordningen, og studenter fra det globale sør som kommer gjennom samarbeidsprogrammene NORPART og NORHED, sier Hoel.
Han legger til at kan bli aktuelt med egne stipendordninger for studenter fra det globale sør, men at dette må vurderes bistandspolitisk.
