El Niño – et varsel om hva som kommer
Avisoverskrifter og tv-sendinger sender daglig ut bilder som viser dramatiske virkninger av værfenomenet El Niño: tørke, stormer og oversvømmelser. Bildene er fra hele verden.
«El Niño gir et skremmende glimt av vårt fremtidige globale klima dersom vi ikke iverksetter ambisiøse tiltak.»
Disse hendelsene viser oss direktekoblingene mellom ekstremvær, klimaendringer og global matmangel. Vi ser hvordan et værfenomen raskt kan utvikle seg til å bli en matkrise for en fattig husholdning.
I Etiopia var det årvisse «korte belg-regnet» fraværende hele første halvdel av året. Dette førte til tidlig avlingssvikt og kraftig økning i antallet underernærte mødre og barn.
I Mellom-Amerika har tørken ødelagt avlinger for småbønder. Det påvirket mer enn 4,2 millioner mennesker og har etterlatt 2,3 millioner mennesker i mat-usikkerhet.
I Indonesia er nesten en tredjedel av alle provinser, samt 70 prosent av alle rismarker, rammet av tørke. Dette utløst rekordhøye priser på ris.
En av de sterkeste
Værfenomenet El Niño refererer seg til en opphopning av usedvanlig varmt vann som brer seg over overflaten av Stillehavet. Dette fører til endringer i nedbør og temperaturer over hele verden, og bringer med seg en risiko både for alvorlig tørke og for flom.
Eksperter følger nøye med på utviklingen av årets El Niño, som er en av de sterkeste hittil. De advarer samtidig om at ulike fattige regioner må forberede seg på virkningene på matproduksjonen. Vi vet allerede hvor sårbare millioner av mennesker er for disse værfenomenene. Vi vet også at mer enn 80 prosent av verdens 795 millioner sultende mennesker lever i land som er utsatt for naturkatastrofer.
Sårbare menneskers manglende kapasitet og ressurser til å håndtere disse katastrofene forverres jo oftere befolkningen rammes av naturkatastrofer. Mangel på tilgang til markeder og alternative inntektsbringende aktiviteter øker sårbarheten. Når naturkatastrofer inntreffer, kan situasjonen raskt utvikle til det verre. Grunnen er at familier tyr til desperate tiltak for å klare seg. For eksempel ved å minke kvaliteten og kvantiteten av maten de spiser, å ta barna ut av skolen, eller å låne penger med høye renter slik at utsiktene for utvikling og matsikkerhet blir enda fjernere. Dette kan fange husholdninger i en kronisk sirkel av matmangel og fattigdom.
Vil forebygge
I WFP har nesten halvparten av våre akuttoperasjoner det siste tiåret hjulpet folk å forberede seg på og å komme seg etter en klimakatastrofe. Våre tiltak er bygget på 50 års erfaring innen beredskap og respons, gjenoppretting etter katastrofer, program basert på sikkerhetsnett og ressursbygging, forebygging, tidlig varsling og analyser av matsikkerhet.
På dette området utvikler og leverer vi innovasjon i stor skala. Målet er å hjelpe mennesker i fare for sult med å bygge motstandsdyktighet og evne til å tilpasse seg klimakatastrofer og klimaendringer.
Vårt nyeste initiativ, The Food Security Climate Resilience Facility (FoodSECuRE), ble lansert under COP21 - FNs klimakonferanse i Paris - og er ett eksempel på nyvinning, ledet av WFP, som bygger motstandsdyktighet.
I sammenheng med El Niño blir FoodSECuRE nå tatt i bruk i prioriterte land for å utløse handling og finansiering for bygge motstandsdyktighet før de forventede sjokkene oppstår, for eksempel tørke, og for å bidra til å bevare matsikkerhet i etterkant. Vær- og klimamodeller utløser midler som gjør at programmer kan gjennomføres eller trappes opp.
Norsk støtte
Norge er WFPs viktigste partner i klimaendringer og støtter arbeidet med å utvikle innovative verktøy for å styrke motstandsdyktigheten hos de mest matusikre overfor klimaforandringer.
El Niño har ført til tørke, stormer og oversvømmelser. Slik er det i dag mange steder i verden. Samtidig gir den et skremmende glimt av vårt fremtidige globale klima dersom vi ikke iverksetter ambisiøse tiltak for å bekjempe årsakene til og konsekvensene av klimakatastrofer. Dette illustrerer viktigheten av å oppmuntre flere bistandsgivere til å øke investeringer i reduksjon av katastroferisiko, tidlig varsling, klimatilpasning og oppbygging av motstandsdyktighet.
Motstandsdyktighet til klimakatastrofer redder liv. Det sparer også penger. En FoodSECuRE-analyse fra 2015 i Niger og Sudan viste at å reagere i forkant av katastrofer senker kostnadene ved en framtidig humanitær respons med om lag 50 prosent.
Bærekraftsmålene har en visjon om å nå en verden uten sult innen 2030. Gitt det vi nå vet om sammenhengen mellom sult og klimaendringer kan dette Zero Hunger-målet kun oppnås med ambisiøse tiltak for å løse klimautfordringene.
