Kvinnerettsforkjemperen: – Kvinner dør, men ingen bryr seg!

Et lokale i en av Nairobis fattigste bydeler har blitt redningen for jenter og kvinner som opplever vold i hjemmet. Ved inngangspartiet til et murbygg står navnet Usikimye med røde bokstaver. Det er Swahili og betyr «ikke vær stille».

– Kjønnsbasert vold er tabu. Det er ingen som tør å snakke høyt om det og målet vårt er å bryte stillheten, sier Njeri Migwi.

En mørk korridor leder fra den bråkete gaten utenfor til kvinnerettsaktivistens kontor helt innerst i bygget. På en hylle står pokaler og andre utmerkelser hun har fått for innsatsen mot kjønnsbasert vold og for å fremme menneskerettigheter.

Da Panorama møtte henne i midten av februar hadde hun lagt bak seg to tøffe måneder med protester, begravelser og lite søvn.

– Hjertet mitt er så tungt. Tallet på døde inkluderer ikke alle. Så mange dødsfall blir aldri omtalt, særlig i områder som dette, sier hun. 

Hun åpner laptopen og skroller nedover sider med navn og tall på drepte kvinner. Sammen med andre kvinnerettsorganisasjoner fører hun statistikk over kjønnsbasert vold og drap på kvinner i Kenya.

– 31 kvinner ble brutalt drept i januar. Så langt i februar har ti kvinner mistet livet. Det er helt absurd at vi i det hele tatt må telle drepte kvinner, sier hun.

Hjelp til å flykte 

Øynene er trette og tårefylte. Migwi legger hendene over ansiktet og blir stille. Dagen før Panorama kom på besøk ble enda en kvinne begravet. 

Hun bodde ikke langt unna kontoret til organisasjonen. I et rom der noen hadde skrevet på veggen: «Det er ingen slagsmål og vold her. Nyt livet!», ble det funnet en blodig pute og en haug med skitne klær. Dette var hjemmet til Jacinta Ayuma (48) som hadde levd med en voldelig mann i lengre tid. Natt til 1. februar tapte hun kampen mot slagene og volden, og ble funnet livløs tidlig neste morgen. 

Migwi og kollegene fikk en telefon fra naboer som hadde hørt paret krangle denne natten. På mobiltelefonen har hun bilder som viser en kvinne med blåmerker over hele kroppen. Hun hadde røde merker etter negler på halsen og merker etter slag mot hodet.

Les også:

Kvinnedrap i Kenya: – Vi aner ikke hvem som ønsket henne så vondt. Hvorfor Irene?

– Drapsmannen fikk hjelp fra andre menn i området, som ga ham penger til å flykte, forteller Migwi. 

– Hvor mange kvinner skal dø før noen gjør noe? Jeg føler meg hul og tom. Hvor er vi på vei som nasjon? 

Sammen med andre menneskerettsaktivister har hun organisert protester de siste månedene for å vekke myndighetenes oppmerksomhet.

– Femisid er ikke noe nytt fenomen. Kvinner har dødd i årevis, men nå eskalerer det og vi krever hjelp fra myndighetene. Hvorfor sier ikke presidenten noe? Hvorfor hører de ikke på kvinners rop om hjelp? 

Ble døv av slagene

Det var drapet på den 25-årige medisinstudenten, Ivy Wangeci, som ble starten på organisasjonen Usikimye. Hun ble hogget i hjel med en øks på grunn av sjalusi.

– Jeg husker at folk latterliggjorde hendelsen på sosiale medier og det fikk meg til å tenke er det dette vi betyr for menn?

Usikimye startet som en nettplattform med formål om å øke bevisstheten rundt kjønnsbasert vold, samt å hjelpe kvinner som opplever vold i hjemmet. Det er Migwis egne erfaringer som motiverer henne til det utrettelige arbeidet hun gjør for å hjelpe sårbare kvinner.

– Jeg overlevde mange år med en voldelig ektemann. Han var min første kjærlighet og jeg håpet år etter år på at han skulle forandre seg. Da jeg endelig klarte å forlate ham var jeg totalt knust mentalt, sier hun. 

Kvinnerettighetsforkjemperen legger den ene hånden over det venstre øret. Harde slag mot hodet har gjort henne 70 prosent døv. Hun har to barn med mannen som forfulgte henne i lang tid etter bruddet. 

– Korrupsjon styrer alt 

Det går kvinner og jenter inn og ut av dørene til det lille lokalet. 

Vi møter trebarnsmoren Daisy (31). Hun holder sin yngste datter på seks måneder tett inntil seg. Daisy har levd i et voldelig forhold i lang tid og nylig fant hun ut at mannen mishandlet to av barna seksuelt. Frykt for å bli straffet av mannen gjorde at det tok lang tid før hun turte å anmelde hendelsene. Nå har hun med hjelp fra Usikimye endelig gått til politiet.

– Jeg samlet mot og gikk til politiet, men de gjør ingenting for å hjelpe. Jeg har vært på politistasjonen utallige ganger men de snur meg ryggen, sier hun. 

Migwi forteller at det føles ut som å jobbe i motvind i et samfunn der rettferdighet er et sjeldent fenomen. Hun blir opprørt når hun forteller om hvordan systemet svikter kvinner. 

– I går fikk jeg vite om en ni år gammel jente som ble voldtatt av sin stefar. Politiet arresterer ikke forbryteren. Korrupsjonen styrer alt og menn tror de kan gjøre hva som helst uten å bli straffet. Rettssystemet er et mareritt, sier hun.

Bor på hemmelig sted 

Siden organisasjonen startet har de åpnet opp tre krisesentre, såkalte safe houses, der kvinner som opplever vold får beskyttelse.

Ett av disse ligger landlig til utenfor Nairobi, men adressen er hemmelig. I et hus med fire soverom bor kvinner og barn som har opplevd vold. Her møter vi en jente som ble reddet fra vold i hjemmet og en kvinne som holdt på å bli drept av sin mann.

Judith (39) måtte flykte for å redde livet da ektemannen truet å drepe henne. I dag bor hun her med to av sine fem barn.

– Han har vært voldelig i mange år, men ting eskalerte og jeg måtte flykte. Jeg klarte bare å få med meg to av barna. De andre er på ulike steder og jeg aner ikke hvordan jeg skal bli gjenforent med dem, sier hun.

Mannen til Judith er fortsatt ikke arrestert.

– Politiet gjør som oftest ikke jobben sin. Det er stor apati rundt rapportering og mange føler de ikke er tjent med å gå til politiet, sier Migwi. 

Et liv med trusler

Det tikker inn meldinger på telefonen hennes. Fra kolleger, advokater og fra kvinner som trenger hjelp. 

Migwi holder opp mobilen og viser et bilde på kvinne i en sykehusseng. Ansiktet hennes er dekket av bandasjer og hun forteller at kvinnen ble kuttet i ansiktet fordi hun sa nei til mannen sin.

– Jeg spør ofte menn: Hvorfor hater dere kvinner? Disse kvinnene kommer ikke fra én sosioøkonomisk bakgrunn, de er fra alle steder. En liten uenighet i hjemmet blir til drap. Hvorfor?

Organisasjonen har bare fire ansatte og pågangen er enorm. I tillegg til et hjelpesenter i Soweto og krisesentrene, har Usikimye drevet en hjelpetelefon der jenter og kvinner kan få råd. På grunn av mangel på midler har de måtte stenge linjen, men håper å kunne gjenåpne snart. 

Migwi har arbeidet mer enn kroppen tåler den siste tiden. Og hun betaler en høy pris for jobben hun gjør. En rekke ganger har hun blitt forfulgt. 

– I fjor kom en mann for å drepe meg på kontoret og jeg måtte rømme landet, forteller hun. 

En tid bodde hun i Storbritannia før hun turte å vende hjem igjen.

 – Å redde kvinner er ikke problemfritt. Alt jeg gjorde var å hjelpe konen hans. Menn med penger er de vanskeligste. De har makt.

– Pappa reddet meg 

For å takle den psykiske belastningen ved jobben, og det hun selv har vært gjennom, har aktivisten funnet sin egen metode. Dataspill og særlig japanske anime er hennes greie.

– Jeg elsker fantasy og science fiction. Jeg elsker å skyte folk! Det er sånn jeg finner ro, sier hun og ler. 

På armen har hun en tatovering av en katt og hjemmet hennes er fullt av dyrene hun elsker mest.

– Katter er ikke trengende. De setter grenser. Jeg er en skikkelig kattemamma.

Mellom de alvorlige samtalene ler hun høyt og lenge. Humor er medisin. Og når hun snakker om fine ting i livet kommer samtalen fort inn på faren hennes.

– Det er pappa som er grunnen til at jeg er feminist. Moren min forlot meg da jeg var tre år og jeg vokste opp med en far som fikk meg til å føle at jeg klarer alt. Han er grunnen til at jeg turte å komme meg ut av ekteskapet. Uten pappa ville jeg nok vært død.

Det store målet for Migwi nå er å få gehør hos regjeringen. Å dra det tunge lasset med å hjelpe kvinner som utsettes for vold er en jobb hun mener myndighetene må være med på.

– Vi har fått noen positive tilbakemeldinger fra regjeringen etter protestene som ble holdt og jeg prøver å være positiv. Problemet er at drapstallene ikke går ned. Jeg er frustrert, men jeg har ikke noe annet valg enn å fortsette. Hva vil skje dersom jeg slutter?

Panorama Nyheter har rettet flere henvendelser til politiet i Kenya for å få svar på anklagene som kommer frem i denne saken, men de har ikke besvart disse.