Blir FNs nye generalsekretær en kvinne?

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Denne uken gjennomføres den årlige «Kvinner, fred og sikkerhet»-uken i New York, der representanter for FN, FNs medlemsland, regionale organisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner møtes og gjør opp status for kvinners deltakelse og medbestemmelse i arbeid for internasjonal fred og sikkerhet. Et spørsmål som garantert vil dominere både de formelle og uformelle diskusjonene er valget av ny generalsekretær – og ikke minst kravet om at det nå må bli en kvinne.

Rett før helgen lanserte De forente arabiske emirater sin statssekretær og tidligere FN-ambassadør, Lana Nusseibeh, som kandidat til stillingen. FNs sikkerhetsråd har de siste månedene vurdert en liste med formelle kandidater, gjennomført flere prøveavstemninger, men likevel ikke klart å bli enige. Prosessen framstår fastlåst.

Antonio Guterres’ periode som generalsekretær nærmer seg slutten, og den nye generalsekretæren skal formelt tiltre 1. januar 2027. Så tiden er i ferd med å renne ut, i alle fall om den nye generalsekretæren skal få noe tid til å forberede seg. Sist FN befant seg i en liknende situasjon var da Kofi Annan ble valgt, som en kompromisskandidat, like før jul i 1996.

En fastlåst situasjon

Hvordan har FN havnet i denne situasjonen? Det siste halvåret har åtte offisielle kandidater drevet aktiv kampanjevirksomhet, presentert sine kandidatur for FNs generalforsamling, deltatt på folkemøter med sivilsamfunnsgrupper og hatt møter med Sikkerhetsrådets medlemmer. Men ingen av disse har så langt evnet å samle tilstrekkelig støtte blant Sikkerhetsrådets 15 medlemmer, og da særlig blant de fem vetomaktene Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA.

I den foreløpig siste fargekodede prøveavstemningen – fargene skiller mellom faste og valgte medlemmer av Sikkerhetsrådet - fikk alle de sju gjenværende kandidatene to eller flere stemmer fra vetomakter mot seg. Nøyaktig hvem som la ned veto vet vi ikke, siden det er hemmelig hvilke land som stemmer på hvilken måte på de ulike kandidatene.

Når man sammenstiller resultatene fra de fem prøveavstemningene som så langt har blitt gjennomført er det vanskelig å se noe klart mønster. Det pågår et spill, der det spekuleres i at enkelte av Sikkerhetsrådets medlemmer av strategiske årsaker ser seg tjent med en fastlåst situasjon, for å holde prosessen åpen så lenge som mulig. Dermed åpnes det også opp for «dark horses», som kan meldes på i siste øyeblikk.

«Dark horses»

Lana Nusseibehs navn har blitt nevnt en stund som en mulig «dark horse», men det er altså først nå, såpass sent i prosessen, at hun har blitt formelt lansert. Det kan tyde på at hun har fått signaler om støtte fra i alle fall et knippe sentrale vetomakter, og at hun nå kjøres fram som en kompromiss-kandidat.

Hun virker også svært godt forberedt og finansiert. Med mer enn ti års erfaring som FN-ambassadør, inkludert to år i Sikkerhetsrådet (2022-2023), er hun en kjenning i miljøet og framstår veltalende og kunnskapsrik om FN, og som en forkjemper for multilateralt samarbeid.

Samtidig har hennes kandidatur møtt motstand fra flere hold, ikke minst på grunn av Emiratenes omdømme på menneskerettigheter og påståtte støtte til Rapid Support Forces sin brutale krigføring i Sudan. Da hun møtte til «høring» i FNs generalforsamling onsdag denne uken måtte hun svare på en rekke kritiske spørsmål rundt nettopp Emiratenes utenrikspolitikk.

Hun responderte med å si at hun ikke lenger representerte Emiratene, så denne typen spørsmål måtte rettes til utenrikstjenesten der. Hennes kandidatur møter også motstand fordi hun representerer «feil» region. Regional representasjon har inntil nylig vært et prinsipp som har veid tungt, noe som den regionale tilhørigheten til de andre kandidatene viser.   

Kravet om en kvinne fra Latin-Amerika

Blant de åtte som offisielt har blitt lansert som kandidater til generalsekretærstillingen – før Nusseibeh - er det en overvekt av kvinner fra Latin-Amerika. Blant disse finner vi Chiles tidligere president Michelle Bachelet (som trakk seg tidligere i høst), Ivonne Baki og Maria Espinosa Garcés, begge fra Ecuador, Carolyn Rodrigues Birkett fra Guyana og Rebecca Grynspan fra Costa Rica.

De mange kvinnelige kandidatene fra Latin-Amerika er et resultat av to forhold: For det første en erkjennelse av at tiden nå er overmoden for å velge en kvinne som generalsekretær. FN har hatt 9 generalsekretærer – alle menn. Fram til Guterres tok over var også FNs ledergruppe og andre fremtredende lederposisjoner i FN totalt dominert av menn.

Guterres tiltrådte vel vitende om den store misnøyen rundt at en mann nok en gang hadde blitt valgt. Han utnevnte derfor ganske raskt en rekke kvinner i sentrale stillinger, og er den første generalsekretæren som har hatt en kjønnsbalansert ledergruppe. Disse grepene har styrket forventningene blant FNs medlemsland og i sivilsamfunnsmiljøene til at en kvinne nå må bli valgt som generalsekretær.

Kvinners medbestemmelse

Det å få en kvinne inn som leder for FN vil ikke bare være viktig rent symbolsk i en tid med systematiske og omfattende globale tilbakeslag mot kvinners rettigheter og likestilling. Det er også knyttet forventninger til at en kvinnelig generalsekretær vil bringe med seg erfaringer og perspektiver som har betydning for hvilke saker som settes på dagsorden.

Ikke minst gjelder det forpliktelsene nedfelt i FNs mange konvensjoner og resolusjoner om kvinners medbestemmelse og deltakelse i arbeid for internasjonal fred og sikkerhet. Det interessante er imidlertid at ingen av de kvinnelige kandidatene som har vært i racet en stund har lagt særlig vekt på denne typen spørsmål i sine kampanjer. Tvert om har de vært forsiktige og runde i formuleringene.

I dagens politiske klima blir det å snakke for mye om kvinners rettigheter og likestilling åpenbart sett på som noe som kan svekke mulighetene til å vinne fram, noe Michelle Bachelet fikk erfare. Den ferske kandidaten Lana Nusseibeh, derimot, legger ikke skjul på at dette er et viktig saksfelt for henne og hennes kandidatur. Det er også et saksfelt hun markerte seg på som FN-ambassadør.

Regional representasjon

For det andre reflekterer de mange kandidatene fra Latin-Amerika en forventning om at det nå er denne regionens tur til «å få» generalsekretæren. Det har lenge vært en uformell enighet om at lederposisjoner i FN-systemet skal rotere mellom verdens regioner. Om denne sedvanen skal etterleves er det altså nå Latin-Amerikas tur.

Blant medlemmer i Sikkerhetsrådet – som for eksempel Kina og Russland – men også den store majoriteten av FNs medlemsland fra Det globale sør har det vært viktig å opprettholde denne sedvanen. Dette for å sikre representasjon og et minimum av rettferdig fordeling av stillinger i FN-systemet.

Det kan likevel nå virke som om både ønsket om en kvinne og at denne kvinnen bør være fra Latin-Amerika er i ferd med å bli satt noe ut av spill blant Sikkerhetsrådets medlemmer. Ikke minst siden de latinamerikanske medlemmene i Sikkerhetsrådet ikke en gang selv kan enes om en felles regional kandidat.

Samme dag som Nusseibeh møtte i FNs generalforsamling organiserte imidlertid representanter for den latinamerikanske gruppen av FN-medlemsland en pressekonferanse der budskapet var klart: Det er Latin-Amerikas tur til å få generalsekretæren.

Blir det en kvinne?  

Valget av generalsekretær blir i praksis bestemt av Sikkerhetsrådets fem vetomakter, og har alltid vært et spill om makt, interesser og posisjoner. Denne gangen fremstår likevel spillet enda mer politisert og fastlåst enn tidligere. Valgprosessen er preget av de store geopolitiske spenningene og konfrontasjonene vi daglig ser utspille seg i Sikkerhetsrådet, samt av USAs betydelige budsjettkutt og krav om FN-reform.

Jevnlig kommer det nå uttalelser fra Sikkerhetsrådets medlemmer som understreker betydningen av kompetanse og kvalifikasjoner fremfor kjønn (som om det skulle være en motsetning) og at det slett ikke er sikkert at den beste kandidaten kommer fra Latin-Amerika. Dermed har det også blitt sendt et signal om at nye kandidater er velkomne.

Den ferske nominasjonen av Lana Nusseibeh bidrar til å øke spenningen og spekulasjonene. Er det hun som skal bli FNs første kvinnelige generalsekretær? Fredag denne uken vil det trolig bli avholdt en ny fargekodet prøveavstemning. Den vil gi oss en pekepinn på hvor stor oppslutning hun har. Det som bare for et par måneder siden virket nærmest uunngåelig – at FN nå vil få sin første kvinnelige generalsekretær – virker slett ikke så sikkert lenger.