Kirkelig fredsarbeid forsiktig fram

Når opprørsoldatene i det østlige Kongo kommer til gudstjeneste har de sine AK47-geværer og granatkastere med seg. Likevel har mange av dem begynt å ta kirkenes oppfordring om å legge ned side våpen på alvor. Mange ønsker å vende tilbake til nabolandet Rwanda. Norge støtter fredsprosessen.

FAKTA

Hutu-flyktningene rømte til DR Kongo i 1994. De fleste bor i fjellene i Nord-Kivu-provinsen. De beskyttes av en væpnet milits De demokratiske styrkene for frigjøringen av Rwanda (FDLR).
Styrkene til Laurent Nkunda, en tutsigeneral er FDLRs argeste fiender.

Midt i den spente situasjonen og de pågående kamphandlingene i Nord-Kivu-provinsen i det østlige DR Kongo er det satt i gang et nytt kontroversielt prosjekt. Målet er å få hutuer fra Rwanda som flyktet til Kongo i 1994 til å vende hjem.
Over 800.000 hutuer forlot alt i Rwanda da den tutsiledede geriljaen overtok makten i landet i kjølvannet av folkemordet. Mange av de som flyktet var en del av Interhamwe og hæren som var ansvarlig for massedrapene.

80.000 hutuerI fjellområdene og skogene i det østlige Kongo er det ifølge kirkene nå ca. 20.000 bevæpnede hutuer tilknyttet De demokratiske styrkene for frigjøringen av Rwanda (FDLR) og 60.000 sivile hutu flyktninger.
Den protestantiske føderasjonen i Kongo (ECC) har startet en dialogprosess for å skape tillit mellom de mange aktørene i området. De norske pinsemenigheters ytremisjon (PYM) og Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) i Stavanger tilrettelegger prosjektet. Utenriksdepartementet bevilget nylig ytterligere tre millioner kroner til arbeidet.

Tilstede. - Kirkene er tilstede over alt. De har måttet forholde seg til de gruppene som har makten der de er. Valget har vært å leve sammen eller flykte, forteller Kåre Lode i SIK til Bistandsaktuelt. Kirkene har fått signaler fra mange av hutuene om at de ønsker å vende tilbake til hjemlandet. Etter år med krig og frykt er de fortsatt redde.

Kirkene har arrangert flere møter der ulike grupper er trukket inn. Alle kirkesamfunn, den kongolesiske regjeringen og FN er positive til arbeidet.
- På et møte i begynnelsen av oktober i Kigali, Rwanda, fikk vi også et klart inntrykk fra myndighetene der om at både soldatene og flyktningene var ønsket tilbake til landet, forteller Lode.

- Tidligere har hutu-geriljaen sagt at de frykter at de vil bli straffet dersom de vender hjem til Rwanda?

- Rwandas sikkerhetsmyndigheter sier at de har en liste med 73 navn de vil undersøke nærmere knyttet til folkemordet i 1994, sier Lode og understreker at de fleste FDLR-soldatene er for unge til å ha vært med på massedrapene den gang. Han tror at mange av soldatene nå innser at det gamle FDLR-målet om å styrte regimet i Kigali er ikke lenger mulig.

- Hvordan påvirker den pågående offensiven fra Kongos regjeringshær mot tutsilederen Laurent Nkunda dette fredsarbeidet?
- Det har ikke påvirket arbeidet hittil. Vi ser med uro på at FDLR i Nord-Kivu nå blir trukket inn i kampene, sier Lode.
Kirkene i Kongo velger å gå forsiktig fram.
- Dette er et sensitivt prosjekt. Målet er en fredelig tilbakevending. Vi må gå forsiktig fram, sier Solbjørg Sjøveian, programansvarlig i PYMs bistandsavdeling.
En fersk rapport fra "tenketanken" International Crisis Group (ICG) oppfordrer FNs fredsstyrker i Kongo og Rwanda til å formulere en strategi for å fange hutuledere som er mistenkt for deltagelse i folkemordet i 1994. Samtidig mener ICG at det bør utvikles planer slik at hutuer som ønsker det kan vende tilbake til hjemlandet.




Powered by Labrador CMS