Kjempereker mot NORAD-millioner

Med sin støtte til bærekraftig forvaltning av Tanzanias rike mangroveskoger, har NORAD havnet midt oppi en av tidenes mest intense miljøstrider i dette østafrikanske landet. Bistandsaktuelt har besøkt det 53.000 hektar store deltaet som dannes av Rufiji-vassdragets utløp i havet.
Her er noen få spredte landsbyer bestående av bønder og fiskere. De lever avsondret, et par dagsmarsjer fra nærmeste regionsenter. Bare ved hjelp av en solid firehjulstrekker kommer vi til utkanten av dette mangrove-riket.
Den humpete kjerreveien ender i landsbyen Nyamisati. Fra der av er båt eneste framkomstmiddel. Både de to ungguttene som baler i vannkanten med sin fiskebåt, en uthulet tømmerstokk, og alle andre vi møter, er urolige. De er redde for at det planlagte rekeoppdrettet skal forgifte elver og hav og frata dem levebrødet.

JET mot trussel. Lokalbefolkningen kan bli ofre i den heftige striden som ble utløst i november 1997. Da sa Tanzanias regjering overraskende «ja» til den irske stor-investoren Reginald John Nolans planer om et 10.000 hektar stort rekeoppdrett midt i hjertet av landets største mangroveområde,
Det utløste heftig debatt i tanzaniske media. Den NORAD-støttede miljøjournalist-organisasjonen JET er blant de mest markerte motstanderne av rekeoppdrettet. Miljø-journalistene mener rekeoppdrettet i løpet av få år vil ødelegge naturgrunnlaget i hele deltaet.

To tunger. NORAD selv har siden 1994 finansiert et program for bærekraftig forvaltning av Tanzanias verdifulle mangroveskoger, og har ikke lagt skjul på sin skepsis til Nolans planer.
De norske bevilgningene til mangroveforvaltning utløp i 1998. Men de samme tanzaniske myndigheter som går inn for rekeoppdrett i Rufiji, ønsket i fjor forhandlinger om nye millioner til bærekraftig forvaltning for åra som kommer.
I en felles evaluering NORAD og tanzanianske myndigheter laget om forvaltningsprosjektet i fjor, er konklusjonen klar: «Evaluerings-teamet betrakter det foreslåtte rekeoppdrettet som en trussel mot målsettingen til prosjektet, og det bør derfor ikke godtas.», heter det.

«Feil uttalelse». På spørsmål om hvordan tanzanierne kan hevde noe sånt når de søker om penger, mens de samme myndighetene gir klarsignal for rekeoppdrettet, virker ekspedisjonssjef Said Iddi i Departementet for naturressurser og turisme ille berørt: - Vi har ikke vært omhyggelige nok med vår uttalelse i evalueringsrapporten.
Uttalelsen er feil fordi den ikke reflekterer regjeringens syn, sier han.
Skremmende erfaringer med intensive rekeoppdrett andre steder i verden førte til at hans departement forut for regjeringens avgjørelse, anbefalte å si nei. Nolan la imidlertid fram en konsulentrapport som anslår eventyrlige eksportinntekter for hans selskap African Fishing Company, dersom det får bygge rekeoppdrettet i Rufiji. Dette kan ha fristet president Mkapa til å overkjøre sin miljøminister. Dessuten svever det rykter om korrupsjon i lufta, som det alltid gjør rundt store prosjekter i Tanzania.

Internasjonal farsott. Den dag i dag er ikke den endelige tillatelsen til anleggsstart gitt. Problemet er at rekefarmen kan bli katastrofal for mangroveskogen, de mange elveløpene som skjærer gjennom det grønne landskapet, og ikke minst de naturlige reke- og fiskeressursene i havet utenfor. Alle disse naturressursene er lokalbefolkningen avhengig av.
Internasjonale investorer er på jakt etter nye områder velegnet til å drive oppdrett av kjempereker, tigerreker eller hva de nå kalles når de havner i frysediskene i den rike del av verden.
Mangroveskogene som dekker, eller rettere sagt: dekket, enorme kyststrekninger i blant annet Asia, er midt i blinken for den relativt ferske oppdrettsindustrien.
Dette er en industri som på et par tiår har vist seg å ødelegge for seg selv ved å forgifte jordsmonn og vann, og dermed umuliggjør vedvarende drift av sine arealkrevende dammer.
Oppdrettsanleggene bruker store mengder kjemikalier og medisiner. Nå er det Øst-Afrikas tur til å bli hjemsted for geskjeften.

Skånsom Nolan? Spørsmålet er om lærdommene fra andre deler av verden kan gi støtet til en mer skånsom form for oppdrett, som også kan gi fattige land sårt tiltrengte inntekter.
- Ja, så absolutt. Vi skal drive produksjonen halv-intensivt på en måte som gjør at produksjonen kan foregå i mange år uten skadevirkninger, sier investor Nolan til Bistandsaktuelt.
Professor Ian Bryceson som underviser i akvakultur i Bergen, og for øvrig er tilknyttet Noragric på Ås, avviser påstandene om bærekraftig rekeoppdrett i det omfang Nolan planlegger. Bryceson er en respektert autoritet i sitt hjemland Tanzania, og vakte stor oppsikt da han rykket offentlig ut i en tanzaniansk avis mot prosjektet.

NORAD-ja. NORAD har på sin side valgt å underskrive en ny avtale om forvaltning av Tanzanias mangrover. Forvaltningen har et budsjett på 16,5 millioner kroner de kommende åra, hvorav NORAD står for 15 millioner kroner. En begrunnelse for å bidra, trass i planene om det omstridte rekeoppdrettet, er at tanzanianske myndigheter tross alt har stilt en rekke betingelser for å begrense mulige skadevirkninger av anlegget.

Thomas Vermes er journalist i avisen Nationen.