Meninger:
Ingen plan for Klimainvesteringsfondet i revidert budsjett
Stortinget har bedt regjeringen legge fram en plan for å trappe opp Klimainvesteringsfondet. Likevel fulgte ikke regjeringen dette opp i forslaget sitt til revidert nasjonalbudsjett.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Ved Stortingets behandling av «Klimameldingen 2035» i juni 2025 vedtok flertallet (alle partier unntatt Ap og Frp) at Norge bør bruke langt mer på klimafinansiering, og de ba regjeringen om en plan for opptrapping av Klimainvesteringsfondet i perioden 2026–2030.
Regjeringen la ikke fram noen plan for en økning i statsbudsjettet for 2026.
For de som håpet på en oppfølging i revidert nasjonalbudsjett ble det en ny skuffelse.
Norge må øke finansieringen kraftig
De rike landene har gjennom de internasjonale klimaavtalene forpliktet seg til å bidra med finansiering og ressurser til klimatiltak i fattige land. Norges bidrag til internasjonal klimafinansiering var i 2025 på cirka 14,2 milliarder kroner, ifølge offisielle bistandstall.
Kirkens Nødhjelp har nylig publisert rapporten «Norway’s Fair Share of Meeting the Paris Agreement Goals». Rapportens hovedfunn er at Norge bør bidra med cirka 100 milliarder kroner per år til internasjonal klimafinansiering i perioden 2026 til 2035.
Pengene skal bidra til finansiering av utslippsreduksjoner, klimatilpasning og dekning av tap og skade som følge av klimaendringer i utviklingsland. Ifølge denne studien må altså Norge flerdoble sin klimafinansiering.
Den største posten er ifølge Kirkens Nødhjelp bidraget til finansiering av reduksjoner av klimagasser, som foreslås til rundt 62 milliarder kroner per år i perioden 2026 til 2035.
Klimainvesteringsfondet er ikke bistand, men investeringer.
Løsningen finnes
Den gode nyheten er at det finnes en løsning som ikke vil belaste andre poster på statsbudsjettet eller Norges økonomi – nemlig å øke kapitalen i Klimainvesteringsfondet kraftig, slik flertallet på Stortinget ønsker.
Behovet for tilgang til elektrisk kraft og investeringer i kraftproduksjon i utviklingsland er formidabelt. Utfordringen er å skaffe ny kraft og samtidig redusere nåværende og kommende utslipp av klimagasser. Da må kullkraftverk og kraftverk som drives av diesel og gass erstattes med fornybar kraft fra sol, vind og vannkraft.
Selv om solkraft nå er billigere enn kullkraft regnet over kraftverkets levetid, bygges det fortsatt mye kullkraft i utviklingsland.
Den store utfordringen er at fornybar energi krever store engangsinvesteringer, men har lave og stabile driftskostnader. Fossil energi derimot krever mindre investeringer, men har høye og ustabile driftskostnader. Dermed er tilgang på og pris på kapital avgjørende for hva som blir mest lønnsomt. Dyr kapital som følge av høyere antatt risiko i utviklingsland er derfor et viktig hinder for mer sol- og vindkraft i disse markedene.
Klimainvesteringsfondet, som Norfund forvalter, ble etablert i 2022 for å løse denne utfordringen. Ved å øke tilgangen på risikovillig kapital til fornybar energi, har fondet vist at det kan gi betydelige bidrag til å unngå utslipp og fremskynde overgangen til fornybar energi, og samtidig gi en god avkastning.
Stortinget bør bevilge mer kapital til Klimainvesteringsfondet i stedet for å plassere midlene i Pensjonsfondet.
Høy avkastning på grønne investeringer
Historiske tall viser at avkastningen på investeringer i fornybar energi i utviklingsland over tid har vært bedre enn investeringer i aksjer i rike land.
Statens pensjonsfond utland (SPU) har hatt en gjennomsnittlig avkastning på 6,3 prosent, mens Norfunds investeringer i fornybar energi har hatt en gjennomsnittlig avkastning på 8,6 prosent i norske kroner, for begge fondene regnet over mer enn 25 år.
Klimainvesteringsfondet har i løpet av sin mye kortere historie hatt en avkastning på 19 prosent.
En oppskalering til cirka 60 milliarder kroner per år til Klimainvesteringsfondet vil over ti år akkumuleres til en kapital på om lag 600 milliarder kroner uten avkastning. Dette vil være et formidabelt bidrag fra Norge, men er faktisk ikke mer enn hva SPU eier i oljeaksjer i selskaper som Chevron og Exxon.
I tillegg til statens andel, samfinansierer Klimainvesteringsfondet med private og kommersielle utbyggere, investorer og banker, slik at samlet investeringskapital kan bli flerdoblet.
Investeringer, ikke bistand
En grunnleggende forutsetning for en slik økning er at Klimainvesteringsfondet ikke er bistand, men investeringer, og at pengene ikke belaster bistandsbudsjettet.
Pengene skal ikke gis bort, men er kommersielle investeringer med vår nasjonale kapital som vi skal ha en rimelig avkastning av, på samme måte som med Pensjonsfondet.
En slik styrking av Klimainvesteringsfondet vil ikke konkurrere med andre formål på statsbudsjettet, og kan enkelt gjøres ved at Stortinget bevilger mer kapital til Klimainvesteringsfondet i stedet for å plassere midlene i Pensjonsfondet.
