Oppskalering av Klimainvesteringsfondet – hvor er Arbeiderpartiet?

Morten Svelle

Tidligere fagdirektør i UD og Norad og styremedlem i Tekna Klima

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Med økte avsetninger til Klimainvesteringsfondet og Norfund til fornybar energi i utviklingsland kan Norge bidra med:

• Store reduserte eller unngåtte utslipp av CO₂ uten kostnader.
• Tilgang til fornybar energi for befolkning og næringsliv i fattige land.
• Sosial og økonomisk utvikling i utviklingsland.
• Økt norsk klimafinansiering for å følge opp klimatoppmøtet i Baku.
• Styrking av Norges lederskap og anseelse som internasjonal klimapartner.

Norad har for første gang regnet ut effekten av norsk klimabistand i utlandet, og finner at den bidrar til store reduserte og unngåtte utslipp av klimagasser til en meget lav kostnad.

Samlet anslås norsk klimabistand å redusere og unngå klimagassutslipp med om lag 22 millioner tonn per år. Dette tilsvarer halvparten av norske utslipp av CO₂, som var på 46,6 millioner tonn samme år. 

Det er Norfund/Klimainvesteringsfondet og Klima- og skogsatsingen som er de to største bidragene med henholdsvis 10 millioner og 8,4 millioner tonn, ifølge Norad.

Det mest oppsiktsvekkende er at Klimainvesteringsfondet og Norfund tjener penger på unngåtte CO₂-utslipp. De investerer i fornybar energi, som de i neste omgang selger seg ut av, og får investeringene tilbake med fortjeneste. På bakgrunn av dette kan Klimainvesteringsfondet anses for å være Norges klart mest kostnadseffektive klimatiltak.

Det er derfor gledelig at dette følges opp av flertallet i Energi- og miljøkomiteen i Stortinget i innstillingen om Klimameldingen.

Støttes ikke av Arbeiderpartiet

Flertallet av partiene i Energi- og miljøkomiteen, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, ber «regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for opptrapping av Klimainvesteringsfondet fra 2026 til 2030 med sikte på en gradvis oppskalering av overføringene til fondet, som del av Norges bidrag til oppnåelse av målet fra klimatoppmøtet i Baku om tredobling av internasjonal klimafinansiering.»

Det er bare Arbeiderpartiet og Frp som ikke stiller seg bak forslaget. 

Det er vanskelig å forstå at et forslag med så klar positiv effekt både på klima og utvikling ikke har støtte fra Arbeiderpartiet. Overføringene til Klimainvesteringsfondet kan bevilges under streken i statsbudsjettet og vil ikke påvirke norsk økonomi.

Manglende støtte fra Arbeiderpartiet er kritisk siden regjeringen skal følge opp og utarbeide forslaget til Stortinget. 

Arbeiderpartiet kan rette opp den pinlige fadesen ved avstemningen i Stortinget.

Effektive klimatiltak

Det vil ikke være mulig å nå målet om tredobling av verdens bidrag til klimafinansiering uten en vesentlig økning i mobiliseringen av privat kapital. Norfund og Klimainvesteringsfondet har stått for all den private kapitalen Norge har kunnet rapportere som klimafinansiering, og Norfunds investeringer og mobilisert privat kapital sto for over 40 prosent av norsk klimafinansiering i 2023.

I ZEROs rapport «Ny norsk satsing for klima og fornybar energi», som var en del av grunnlaget for opprettelsen av Klimainvesteringsfondet, ble det foreslått å sette av 5 milliarder kroner per år til 25 milliarder totalt til fondet.

I en analyse utført av Rystad Energy anbefales det at Klimainvesteringsfondet trappes opp fra dagens nivå på 1 milliard kroner i året til 11,2 milliarder kroner i 2030.

Begge rapportene viser til at et oppskalert Klimainvesteringsfond hvert år kan gjøre investeringer som vil medføre unngåtte utslipp av CO₂ tilsvarende de norske utslippene.

Behov for klimafinansiering og fornybar energi

600 millioner afrikanere mangler fortsatt tilgang til elektrisitet. For å møte Afrikas økende energibehov må de årlige energiinvesteringene i Afrika mer enn dobles til 200 milliarder dollar innen 2030. Dersom det ikke bygges ut fornybar energi, vil mye av behovet bli dekket med kullkraft og diesel.

65 prosent av den globale utslippsøkningen i 2023 kom fra kullbasert kraftproduksjon i fremvoksende økonomier.

India skal bygge ut like mye kraftproduksjon de neste 20 årene som hele EU har i dag. India alene trenger 400 milliarder dollar årlig for å utvikle fornybar energi og unngå kull.

Kullkraft er i ferd med å bli utkonkurrert av billigere sol, vind og batterier. Det planlegges likevel mange nye kullkraftverk, i hovedsak i fremvoksende økonomier og utviklingsland.

Kraftverk med sol og vind er mye billigere i drift enn kullkraft, men fornybar energi krever større investeringer ved bygging enn kullkraft. I utviklingsland, hvor tilgang på kapital er begrenset, faller derfor valget ofte på energi fra kull eller diesel, selv om dette totalt sett blir dyrere. Tilgang på kapital til en akseptabel pris er derfor avgjørende.

Norge har kapital, kompetanse og teknologi som kan bidra til utbygging av fornybar energi i fattige land i Afrika og Asia. Det er flere norske selskaper som allerede er godt etablert i disse markedene.

Regjeringens Afrika-strategi peker også på satsing på fornybar energi som en sentral satsing: «Energisektoren representerer dermed gode muligheter for økt samarbeid til gjensidig nytte mellom Norge og afrikanske land. Fornybar energi vil fortsatt prioriteres i utviklingssamarbeidet.»

Klimafinansiering gir god avkastning

Klimainvesteringsfondet og Norfunds investeringer i fornybar energi i utviklingsland har demonstrert god avkastning. Norfunds energiinvesteringer har siden 1997 gitt årlig avkastning på 8,6 prosent i norske kroner, og Klimainvesteringsfondet har siden oppstart levert en årlig avkastning på 19 prosent i kroner.

Til sammenligning har Statens pensjonsfond utland i perioden 1998 til 2024 hatt en årlig avkastning på 6,3 prosent i norske kroner. 

Norge ville altså hatt bedre avkastning ved å investere i fornybar energi i utviklingsland enn i det globale aksjemarkedet.

Norfund og Klimainvesteringsfondet har demonstrert gjennom solide resultater at det ikke lenger er nødvendig å sette av 25 prosent til risikofond over bistandsbudsjettet. Ved å fjerne denne bindingen til bistandsbudsjettet blir det enklere å skalere opp fondene slik at det monner.

Norfund og Klimainvesteringsfondet er også gode plattformer for samarbeid med norske energiselskaper, banker og private investorer for å øke klimafinansieringen og innsatsen på fornybar energi i utviklingsland. Samarbeidet med privat sektor vil også styrke den norske fornybar-næringen.

Klimainvesteringsfondet og Norfund er det suverent mest effektive verktøyet Norge nå har innen klimafinansiering. Nå har tiden kommet for en kraftig oppskalering. Tar regjeringen og Arbeiderpartiet en utfordring om å komme tilbake til Stortinget med forslag om å trappe opp til ti milliarder kroner per år til Norfund og Klimainvesteringsfondet til investeringer i fornybar energi?