KN tilbake i Kabul

Mangel på sikkerhet og behov for bedre koordinering av bistanden er begrunnelsen fra norsk UD og FN-systemet.
- Vårt utgangspunkt er å hjelpe det afghanske folket. De er blant de fattigste i verden, har vært gjennom to tiår med krig og har det seineste året vært rammet av jordskjelv og flom. Derfor inntar vi en pragmatisk holdning, og har i det små startet opp igjen virksomheten også fra Kabul, sier Afghanistan-medarbeider Anders Tunstad i Kirkens Nødhjelp.
Foreløpig har ingen av KNs to internasjonalt ansatte vært tilbake i den afghanske hovedstaden, men planen er å gjøre en sonderingsreise i begynnelsen av mars.

Høyskole. Ifølge Tunstad har organisasjonen gjenåpnet sitt kontor i sine gamle lokaler og ikke flyttet til den tekniske høyskolen, dit talibanene ønsker å samle de utenlandske NGOene.
- Om vi vil gjøre det avhenger av flere ting, men foreløpig er det ikke aktuelt, siden det er mer snakk om en ruin enn om en bygning. Omfattende reparasjoner må til for at det skal bli brukbare kontorer her, sier han.

Kontor i høyskole-ruin. Generalsekretær i Afghanistankomiteen, Jacki Holmboe representerer den andre av de to norske NGOene som driver bistand i forhold til afghanere. Hun forteller at landsstyret i Afghanistankomiteen allerede i slutten av november i fjor gjorde vedtak om at man ville forholde seg pragmatisk til talibanene.
- Den avtalen vi nå har undertegnet innebærer at vi bare skal ha kontor og ikke bolig på den tekniske høyskolen. Fra starten vil vår tilstedeværelse også heller være symbolsk. På den andre siden er det svært vanskelig å arbeide inne i Afghanistan uten noen avtale med taliban-regjeringen, forsetter Holmboe.

Bare på landsbygda. Anders Fänge er den svenske Afghanistankomiteens leder i Peshawar. Han er også en av de vestlige veteranene i forhold til hjelpearbeid for Afghanistan. Til Bistandsaktuelt sier han at man kan drive hjelpearbeid i større deler av landet i direkte samarbeid med lokale ledere og dermed unngå taliban-regjeringen i Kabul. - Vår politikk er også å stille krav, for eksempel at det også skal være et skoletilbud til jenter. Får vi ikke slike avtaler flytter vi heller vår virksomhet til en annen del av landet, tilføyer han.

Evakuering. Den 20. juli i fjor evakuerte alle de internasjonale hjelpearbeiderne Kabul, inkludert Kirkens Nødhjelp og Afghanistankomiteen. Bare Den internasjonale Røde Kors-komiteen beholdt utlendinger i byen. FN-apparatet fortsatte sitt hjelpearbeid via lokalt ansatte.
Tidlig i august ble to lokalt FN-ansatte myrdet i Jalalabad, like over grensa fra Pakistan. Heller ikke i dette tilfellet viste taliban noen vilje til å finne de skyldige. En ytterlig forverring av sikkerheten for utlendinger kom etter at USA i august bombet mål i Afghanistan som skulle være baser til den saudiarabiske terroristen Osama bin Laden.

Norsk politikk. Bistandsarbeidet i forhold til Afghanistan har lenge vært dårlig koordinert. De seinere år har det internasjonale samfunnet, inklusiv Norge, lagt ned mye arbeid i å bedre på dette, for å få til mindre overlapping og mer effektiv bistand.
- Koordineringen er også viktig av hensyn til sikkerhet og i forhold til å unngå at talibanene splitter giversamfunnet, Særlig gjelder dette i forhold til menneskerettigheter generelt og kvinners rolle spesielt, understreker statssekretær Leiv Lunde i Utenriksdepartementet.
Lunde sier også at denne politikken er nøye diskutert med de norske NGO-ene. - Vi anbefaler dem heller ikke å opprette kontorer inne i landet før FN har kommet fram til løsninger med talibanene og før sikkerheten er avklart.
- På den andre siden kan vi ikke dirigere dem, de har deres rolle og vi har vår, på samme måte som også Røde Kors arbeider ut fra sitt mandat om nøytralitet og å hjelpe alle, sier statssekretæren.

Riktig bruk viktigst. Ifølge Lunde er det ikke aktuelt å redusere overføringer fra Utenriksdepartementet til de norske organisasjoner selv om de skulle trappe opp tilstedeværelsen inne i landet.
- Det viktigste for oss i den sammenheng er at bistanden brukes riktig, særlig i forhold til de overordnede mål om å bedre menneskerettigheter og forholdene for kvinner, avslutter han.
I hovedsak har norsk humanitær bistand til Afghanistan vært gitt over Utenriksdepartementets nødhjelpsbevilgning. For perioden 1980-1998 har det samlet blitt bevilget omlag 1,1 milliarder kroner. Halvparten av pengene har gått til FN-systemet og det internasjonale Røde Kors.
Den andre halvdelen har gått via norske frivillige organisasjoner. De siste årene har bevilgningene vært ca 50 mill. kr. årlig. Også anslagene for 1999 er av denne
størrelse.