– Korrupsjon hindrer resultater

Korrupsjon er en trussel mot økonomisk utvikling. Den fører til sløsing med offentlige ressurser og tap av skatteinntekter. Den bidrar til større økonomisk ulikhet, hindrer investeringer, fører til kapitalflukt og økt arbeidsledighet. Korrupsjon er å stjele fra de fattigste. På denne måten svekkes tilliten mellom store deler av befolkningen og myndighetene i landet. Moralen brytes ned, rettsstaten og demokratiet undergraves, sa Hilde Frafjord Johnson i sin redegjørelse.
Utviklingsministeren forsikrer at hun lenge har hatt kampen mot korrupsjon høyt oppe på sin agenda. I 1995 forfattet hun egenhendig kapittelet om korrupsjon i KrFs motmelding til stortingsmeldingen om bistand og utviklingspolitikk.
- Min ambisjon har hele tiden vært å gripe fatt i dette, og det har jeg gjort. Korrupsjon er et tema jeg tar opp i alle politiske samtaler med samarbeidslandene, sier hun til Bistandsaktuelt.
- Tiden da dette var et tabuemne er forbi.

Snakker høyt. Utviklingsministeren frykter ikke at det å snakke om korrupsjon i utviklingsland kan føre til at nordmenns motstand mot å gi bistand blir større.
- Det er vi som vil de fattiges beste som må angripe problemene rundt korrupsjon. Vi kan ikke overlate denne arenaen til Fremskrittspartiet, som vil kutte ut bistanden. Da har vi gjort oss selv en bjørnetjeneste, fremholder hun.
Fokuseringen på korrupsjon går heller ikke på bekostning av mottakeransvaret, mener utviklingsministeren.
- Jeg oppfatter ikke dette som noen motsetning. Mange av våre samarbeidsland er enige i strategien. Uganda er et eksempel på dette. Men ofte går arbeidet for tregt, og i en rekke tilfeller er det heller ikke tilstrekkelig kapasitet i mottakerlandene. Dessuten skal man kunne stille krav. Mottakeransvaret betyr ikke at vi skal sitte stille med hendene i fanget. Vi har også et ansvar som givere.

Grådighet og nød. Det fins mange grader av korrupsjon, og det er viktig å skille mellom land der korrupsjon er blitt et systemproblem, som Kenya, Nigeria og Indonesia, og land der korrupsjonen er et problem, men ikke så omfattende, mener utviklingsministeren.
- Ingen av våre samarbeidsland er blant verstingene, understreker hun.
Frafjord Johnson skiller også mellom det hun kaller «grådighetskorrupsjon», som politikere og næringslivstopper står bak, og «nøds-korrupsjon», der offentlig ansatte krever bestikkelser for å utføre pålagte arbeidsoppgaver, blant annet fordi lønnsnivået er for lavt til å leve av.
- Det er vanskelig å fordømme nødskorrupsjonen så lenge toppledere statuerer et dårlig eksempel med sin form for korrupsjon. Men den kan likevel ikke forsvares. Begge formene er like viktige å bekjempe. Korrupsjon korrumperer, og gjør reduksjonen av fattigdom vanskeligere i mange av våre samarbeidsland. Det er uakseptabelt, slår hun fast.

Intensiv innsats. Seks tiltak skal til sammen intensivere den norske innsatsen mot korrupsjon.
• NORAD skal gjøres til en internasjonal frontorganisasjon i kampen mot korrupsjon.
- Vi må styrke kunnskapen og bevisstheten i forvaltningen, og utarbeide konkrete planer for anti-korrupsjonsarbeidet. Dette er ambisiøst, men jeg synes at NORAD bør gå i spissen for et samarbeid med sine kolleger i ulike land. NORAD bør se arbeidet mot korrupsjon som et av sine viktigste områder på hver utestasjon, sier Frafjord Johnson.
• Korrupsjon skal på dagsorden i dialogen med våre samarbeidsland.
- Det er ingen grunn til at vi skal tabu-belegge problemene. Åpenhet vil i seg selv virke forebyggende.
• Samarbeidslandene skal få hjelp til å bekjempe korrupsjonen.
- Vi vil spesielt støtte reformer i forvaltningen som direkte angriper grådighetskorrupsjonen, og de forhold som gjør nødskorrupsjon nødvendig. I flere land må lønningene i offentlig sektor kraftig opp, men det betyr også at antallet ansatte må reduseres.
• Bedre koordinert, mer systematisk og effektiv internasjonal innsats.
- Vi går nå inn i en allianse med Verdensbanken. Denne kampen må skje i et bredt samarbeid med tunge internasjonale aktører, understreker statsråden.
- Jeg har drøftet temaet med likesinnede ministere. Mange angriper nå problemet, men så langt jeg vet har ingen andre satt dette på dagsorden som en gjennomgripende politikk. Vi er nok i front her.
• Frivillige organisasjoner skal dras med i anti-korrupsjonsarbeidet.
- Jeg oppfordrer våre partnere i de frivillige organisasjonene til å slåss kompromissløst mot den korrupsjonen de møter generelt og hos sine samarbeidspartnere, sier Frafjord Johnson.
• Om nødvendig vil sanksjoner bli brukt.
- Men dette skal være unntaket. Sanksjoner er et virkemiddel vi nødig vil bruke. Grådighetskorrupsjon angripes best gjennom skarp, politisk dialog, revisjonssamarbeid og straffeforfølging av de impliserte der det er grunn for det, mener utviklingsministeren.

Ikke mer penger. Hun avviser at lanseringen av NORAD som «front-organisasjon mot korrupsjon» vil medføre behov for omfattende nye ressurser i form av ansatte og penger øremerket til dette arbeidet.
- Dette er i hovedsak politiske spørsmål - om hvordan man forholder seg i en dialog med myndigheter og forvaltning, sier Frafjord Johnson.
- «I flere land må blant annet antallet offentlig ansatte ned og lønningene kraftig opp», heter det blant annet i redegjørelsen. Er ikke dette å blande seg vel mye i et lands indre anliggender?
- Jeg oppfatter ikke noen stor motsetning mellom dette og vårt fokus på «mottakeransvar». Forvaltningsreformer av denne typen er allerede i gang i mange av våre samarbeidsland, påpeker ministeren.
- Selvsagt skal vi lytte til utviklingslandene, men vi skal også si hva vi mener. Mange mottakerland er imidlertid enige med oss her, og flere steder foregår det en stor innsats med å redusere antallet offentlig ansatte og få opp lønninger.
- Vi må også spørre oss hvem som er mottakerne i en slik sammenheng. Jeg tror kanskje at de ansatte på mottakersiden vil være enige i at de bør ha høyere lønn, for å slippe å ta penger under bordet, sier hun.

Direkte vs. indirekte. - I din redegjørelse sa du at det ikke finnes noen indikasjoner på at norske midler har vært misbrukt eller at korrupsjon har forekommet i norske prosjekter. Er det ikke litt betenkelig å være så kategorisk?
- Her må vi skille mellom direkte og indirekte korrupsjon. Riksrevisjonen har hittil ikke funnet noen indikasjoner på direkte korrupsjon, på tross av nitid gransking. Her er kontrollen god, understreker Frafjord Johnson.
Når det gjelder «indirekte korrupsjon», altså der bistand indirekte kan medføre større ressursflyt i en sektor i forhold til andre, er grensene mer flytende.
- Selv om det kanskje ikke er våre penger som forsvinner, kan vår støtte føre til at andres penger gjør det. Dette er det umulig å gardere seg mot 100 prosent. Men nettopp derfor er det viktig å koordinere og avbinde bistanden - innenfor spesielle sektorprogram. Det vil gjøre det langt lettere å ha kontroll med den totale pengestrømmen, mener utviklingsministeren.