Mistenker at bistandspenger er brukt til å bygge pengereserve

En torsdag i september i år møtte ansatte fra KPMG opp i NIS' lokaler på Grünerløkka i Oslo. Revisorfirmaets besøk var planlagt, og del av en gransking som UD satte i gang for over et år siden.

Prosessen har ført til skarpe advokatbrev, millionkrav og varsel om mulige rettslige skritt.

Utenriksdepartementet mistenker at deler av den omfattende støtten NIS har fått gjennom mange år, har gått til å bygge opp stiftelsens egenkapital.

Ved utgangen av 2025 var egenkapitalen på 37,4 millioner kroner.

Panorama satte allerede i 2016 søkelys på at NIS hadde bygd millioner i egenkapital ved hjelp av ubrukte midler stiftelsen blant annet hadde mottat over bistandsbudsjettet.

«Ikke under noen omstendighet»

I et brev til NIS fra juni i år, finner UD det nødvendig å understreke overfor sin samarbeidspartner gjennom 15 år at tilskuddsmidler fra departementet «ikke under noen omstendighet» skal danne grunnlag for økonomisk overskudd.

Departementet skriver også at det «finner grunn til å anta at tilskuddsmidler under flere avtaler kan ha blitt anvendt på en måte som har bidratt til opparbeidelse av egenkapital».

Helene Sandbu Ryeng, som er kommunikasjonssjef for utviklingsminister Åsmund Aukrust, sier at dette i så fall er i strid med avtalene mellom NIS og UD.

– UD har mottatt opplysninger som har gitt grunnlag for å undersøke om norske tilskuddsmidler, helt eller delvis, kan ha bidratt til opparbeidelsen av egenkapital i NIS, som mottar midler fra flere givere. Dersom det skulle vise seg at norske tilskuddsmidler har bidratt til oppbygging av egenkapital, vil dette kunne være i strid med vilkårene i tilskuddsavtalene, sier Sandbu Ryeng til Panorama.

Hun understreker at UD ikke har konkludert i saken, og at undersøkelsene pågår. UD har i et brev til NIS i august i år varslet at granskningen av stiftelsen i høst vil bli utvidet. 

Rask vekst

NIS ble etablert av Eric Sevrin og Jens Mjaugedal høsten 2011. Begge hadde bakgrunn fra Flyktninghjelpen. NIS spesialiserte seg på freds- og stabiliseringsarbeid i urolige land som Somalia, Mali og Myanmar. De samarbeidet med lokale myndigheter og satte opp gatelys, bygde broer, ga yrkesopplæring og gjenoppbygde fotballbaner.

Målet var blant annet at raske, synlige prosjekter skulle styrke myndighetenes legitimitet i områder hvor befolkningens tillit til myndighetene var lav.

– Vi vil gjøre håndgripelige og konkrete ting som kan gi et momentum, bygge legitimitet til myndighetene i sårbare stater, sa Christopher Eads, som nå er daglig leder i NIS, til Dagens Næringsliv i 2017.

Han var kritisk til hvordan en del andre bistandsaktører jobbet.

– Altfor mange humanitære prosjekter har en utdatert, politisk naiv, virkelighetsfjern og falsk idé om nøytralitet, fastslo Eads i samme sak.

Stiftelsens pragmatiske tilnærming falt i smak i UD.

I 2012 ga departementet rundt 20 millioner kroner til NIS, året etter fikk stiftelsen drøyt 50 millioner kroner av UD. Norsk støtte var særlig viktig for NIS de første årene, og UD har forblitt en viktig støttespiller siden. Men NIS fikk også raskt støtte fra store givere som EU, FN, Verdensbanken, Sverige, Storbritannia og Tyskland.

Stiftelsens inntekter vokste.

I 2012 hadde NIS inntekter på knappe 23 millioner kroner. I 2018 hadde inntektene økt til nesten 204 millioner kroner. Og i rekordåret 2022 var de på nesten 330 millioner kroner.

Samtidig som NIS´ inntekter og aktiviteter økte, vokste også stiftelsens pengereserve – i regnskapet kalt egenkapital eller formålskapital. I 2018 var stiftelsens egenkapital 2,3 millioner kroner, på slutten av 2025 var den på 37,4 millioner kroner.

Dette er altså stiftelsens egne midler, en reserve som NIS for eksempel kan bruke til å sikre videre drift og at prosjekter ikke må stoppes dersom støtten fra givere blir forsinket.

Startet granskning

Våren 2025 fikk UD informasjon som gjorde at departementets granskere i Sentral kontrollenhet besluttet å se nærmere på opphavet til NIS sin egenkapital.

UD hyret inn KPMG til å gjøre en spesialrevisjon av tre avtaler departementet hadde med NIS. Revisorfirmaet konkluderte i slutten av 2025 blant annet med at NIS, da revisjonen ble gjennomført, ikke hadde systemer som dokumenterte hvordan NIS hadde brukt støtten som var øremerket til «indirekte kostnader».

Tilskuddsmottakere får vanligvis en viss prosentsats, gjerne opp til fem eller sju prosent av støtten, til kostnader som ikke er direkte knyttet til prosjektet. Det kan være for eksempel lønn til administrativt ansatte, kontorleie og betaling av IT-systemer.

KPMG og UD mener det er mye som tyder på at NIS over tid har ført slike kostnader som en fast prosentsats ved årsslutt, uten kobling til hva som faktisk ble brukt. Dermed kan NIS, ifølge KPMG og UD, ikke dokumentere at pengene ble brukt på indirekte kostnader.

– Tilskuddsmidlene skal dekke faktiske og nødvendige kostnader knyttet til gjennomføringen av tiltakene. Det er nettopp disse forholdene UD nå undersøker nærmere, sier Sandbu Ryeng.

Panorama har bedt NIS om et intervju, men ingen fra stiftelsens ledelse eller styre ønsker å la seg intervjue. Panorama ble i stedet bedt om å sende spørsmål per e-post.

Men heller ikke de skriftlige spørsmålene ønsket NIS å svare på.

Styreleder Eric Sevrin har i stedet sendt Panorama denne uttalelsen på e-post:

«NIS synes ikke det er riktig å kommentere saken så lenge den pågår. Organisasjonen har tillit til prosessen og vil være tilgjengelig for mer informasjon når saken er løst.»

Avviser at bistandsmidler er blitt egenkapital

Selv om NIS ikke ønsker å svare på Panoramas spørsmål, viser dialogen stiftelsen har hatt med UD at de avviser at ubrukt støtte til indirekte kostnader er overført til egenkapital.

I et brev fra 9. juli i år skriver stiftelsens advokat, Georg Abusdal Engebretsen – som er partner i advokatfirmaet Wiersholm – blant annet at «dokumentasjonen viser at UDs bidrag til indirekte kostnader inngår i NIS' samlede finansiering av faktiske, påløpte administrative kostnader, og at midlene ikke er brukt til å opparbeide egenkapital».

KPMGs rapport og UDs konklusjoner bygger på et «ufullstendig faktagrunnlag», mener NIS. Stiftelsen påpeker på at de høsten 2025 utarbeidet et helt nytt system for å spore den indirekte støtten per prosjekt – en løsning de i brevet hevder KPMG var fullt klar over, men valgte å utelate fra sin rapport til departementet.

Ifølge NIS fikk stiftelsen rundt 104 millioner kroner til administrasjon fra alle givere i perioden 2019–2025, men brukte mer – nesten 106 millioner. 

Stiftelsen mener derfor at det ikke har vært noe overskudd som kan ha blitt egenkapital. Ifølge NIS kommer egenkapitalen i all hovedsak fra overskudd på oppdrag som ikke er finansiert av givere, renteinntekter samt «konsoliderings- og valutakurseffekter».

NIS påpeker også at UD tidligere ikke har stilt slike krav, om særskilt dokumentasjon av bruken av indirekte kostnader, til tross for 15 års samarbeid mellom NIS og UD.

«Forfølge lovligheten»

Stiftelsen motsetter seg også at det er grunnlag for å utvide kontrollen til andre prosjekter, slik UD har varslet.

NIS understreker videre at de er svært uenige i grunnlaget for UDs beslutning fra juni i år om at verken UD eller Norad skal inngå nye avtaler eller forlenge eksisterende avtaler så lenge kontrollsaken pågår. NIS mener beslutningen er «unødvendig og uforholdsmessig, og har betydelige konsekvenser for NIS' virksomhet».

De varsler også at «NIS tar forbehold om å forfølge lovligheten av beslutningen på et senere tidspunkt».

NIS avviser UD sin forespørsel om å signere en avtale om å utvide foreldelsesfristen for deler av kontrollsaken ut 2027, noe UD ba om i sitt brev i juni. NIS skriver at grunnet den «allerede langvarige og belastende prosessen vil NIS ikke samtykke til UDs foreslåtte utvidelse av foreldelsesfristen for varslede og mulige tilbakebetalingskrav».

NIS åpner imidlertid for en forlengelse av foreldelsesfristen ut 2026 – men bare dersom UD endrer sin beslutning om å ikke inngå nye avtaler eller forlenge eksisterende avtaler.

Til tross for mange uenigheter mellom NIS og UD har stiftelsen likevel godtatt å betale flere krav fra UD som ikke er knyttet til hvordan egenkapitalen har vokst.

Utvider granskning

Da KPMG gjorde sine undersøkelser høsten 2025, fant revisorene det UD mener er blant annet avtalebrudd knyttet til innkjøp av revisortjenester, betaling av per diem via hotellregninger, fordeling av kontorleie og skatterisiko knyttet til en konsulentkontrakt.

Utenriksdepartements samlede krav for dette var på om lag 103 000 dollar – rundt 985 000 kroner med dagens kurs. 

NIS aksepterer i sitt brev noen av kravene, men påpeker også at det kan være gode grunner til å bestride andre av kravene. NIS vil allikevel betale hele summen – «for å bidra til en minnelig og effektiv løsning» og fordi disse mindre sakene ikke skal komme i veien for en avklaring av «de mer prinsipielle spørsmålene i saken», heter det i stiftelsens svar til UD.

I et nytt brev fra UD till NIS datert 31. august i år varsler depertmentet at kontrollen som skal gjennomføres i høst, vil ha et «bredere omfang» enn tidligere.

Departementet varsler at kontrollen kan utvides til «avtaler fra tidligere perioder», samt at de legger til ytterligere et forhold som skal granskes: om offentlig tilskudd fra UD er brukt til å subsidiere NIS sin kommersielle virksomhet.

Ulovlig støtte?

Dokumentene Panorama har fått innsyn i viser at KPMG i 2025 anslo at rundt 1,6 millioner kroner av stiftelsens egenkapital stammet fra norske tilskudd. Dette var basert på gjennomgangen av tre avtaler. Revisorfirmaet anslo også at rundt 22 prosent av NIS sin totale egenkapital trolig har sitt opphav i støtte fra UD og andre givere.

22 prosent av NIS sin egenkapital i 2025 ville vært rundt 8,2 millioner kroner, ifølge Paroramas beregninger.

Helene Sandbu Ryeng i UD vil ikke gi noen anslag på hvor stort krav departementet eventuelt vil lande på.

– Det er for tidlig å konkludere om et mulig endelig beløp. KPMG gjennomfører nå på oppdrag fra UD en bredere gjennomgang enn spesialrevisjonen fra 2025. Resultatene av undersøkelsene vil danne grunnlag for vurderingen av et samlet tilbakebetalingskrav.

– Har UD vært i dialog med andre givere om denne saken?

– Ja. NIS mottar tilskudd fra flere internasjonale tilskuddsgivere, og utenrikstjenesten har vært i dialog med andre givere i denne saken. Vi vil dele ytterligere informasjon med relevante tilskuddsgivere når den pågående kontrollsaken er avsluttet. Eventuelle videre vurderinger og tiltak er som alltid opp til den enkelte giver, sier Sandbu Ryeng.

– UD antyder i et dokument at støtten til NIS kan ha vært "ulovlig". Hva er bakgrunnen for det? 

– Norsk bistand er helt avhengig av tillit, og derfor er det viktig at man undersøker dersom man mistenker brudd på regler. NIS har drevet kommersiell virksomhet samtidig som organisasjonen har mottatt tilskudd fra flere givere, blant annet UD og Norad. Et spørsmål i den pågående kontrollsaken er derfor om også den kommersielle virksomheten til NIS kan ha hatt nytte av bistandsmidler fra norske myndigheter på en måte som ikke er tillatt. Dette kan være virksomhet som kan komme i konflikt med tilskuddsavtalen og eller regler for statsstøtte.