I 2016 sa UD at ubrukte penger kunne beholdes – nå kan saken ende med millionkrav

Denne uka kunne Panorama avsløre at UD gransker Stiftelsen Nordic International Support Foundation (NIS). Departementet mistenker at deler av stiftelsens egenkapital på 37,4 millioner kroner stammer fra bistandsbevilgninger.

Allerede i 2016 stilte Panorama spørsmål ved hvordan det var mulig for NIS å legge seg opp millionbeløp, når store deler av inntektene var tilskudd fra UD. 

Saken satte søkelys på hvordan den norske stiftelsen fra høsten 2011 til og med 2014 bygde opp en egenkapital på 5,7 millioner kroner.

Ifølge Panoramas beregninger var rundt 70 prosent av inntektene i de årene tilskudd fra Utenriksdepartementet.

I løpet av de tre årene støttet departementet stiftelsens freds- og forsoningsprosjekter i urolige land med vel 125 millioner kroner. NIS-gründer Eric Sevrin forklarte i 2016 overskuddet med at NIS brukte lite av den øremerkede administrasjonsstøtten, som vanligvis er på inntil 5 eller inntil 7 prosent av tilskuddet, de fikk fra UD og andre givere.

 – Dersom administrasjonstilskuddet ikke brukes opp i sin helhet i løpet av prosjektperioden, er dette midler som NIS tar med seg videre. Dette er i tråd med kontraktene vi har med våre givere. Oppbyggingen av egenkapitalen stammer altså fra ubrukt administrasjonstilskudd og ikke fra det som defineres som direkte prosjektmidler i budsjett, forklarte Sevrin til Panorama.

– Ikke tillat

Norad, som både for ti år siden og i dag forvalter mesteparten av tilskuddene til norske aktører, forklarte til Panorama i 2016 at direktoratet ikke tillater at samarbeidspartnere sitter igjen med overskudd fra ubrukt administrasjonsstøtte.

UD på sin side opplyste at «de ikke var kjent med at ubrukte midler ble brukt til å bygge opp egenkapital». Men påpekte samtidig at «om bidraget er større enn faktiske utgifter er organisasjonen ikke avtaleforpliktet til å tilbakebetale det overskytende».

Som Panorama omtalte tidligere denne uken, har NIS’ egenkapital vokst kraftig siden 2016 og var 37,4 millioner kroner i 2025. I fjor begynte UD å undersøke hvor pengereserven kommer fra. Departementet hadde fått informasjon som gjorde at mistenkte at ubrukte bistandsmidler, satt av til indirekte kostnader, over tid kan ha blitt overført til stiftelsens egenkapital. I et brev til NIS fra juni i år skriver UD at "det er grunn til å anta" at tilskuddsmidler kan ha blitt brukt til å bygge opp egenkapital.

NIS ønsker ikke å stille til intervju, og styreleder, Eric Sevrin, skriver i en e-post at organisasjonen «synes ikke det er riktig å kommentere saken så lenge den pågår. Organisasjonen har tillit til prosessen og vil« være tilgjengelig for mer informasjon når saken er løst».

I dialogen med UD har NIS via sine advokater bestemt avvist at ubrukt støtte til indirekte kostnader er blitt brukt til å bygge egenkapital. De mener blant annet å kunne dokumentere at NIS faktisk har brukt mer på den type kostnader enn de har fått i støtte. 

UD: – Kunne vært mer presis

– Men burde ikke UD gransket dette før? Panorama skrev jo om tematikken for rundt 10 år siden.

– Som en del av den ordinære tilskuddsforvaltningen gjennomgår UD årsregnskaper og revisjonsrapporter for alle tilskuddsmottakere, og dette har også blitt gjort for NIS gjennom hele perioden organisasjonen har mottatt tilskudd, svarer Helene Sandbu Ryeng, som er kommunikasjonssjef for utviklingsminister Åsmund Aukrust (A). 

Hun påpeker at den ordinære rapporteringen ikke har avdekket om norske tilskuddsmidler eventuelt har bidratt til opparbeidelse av egenkapital.

– På bakgrunn av opplysninger departementet mottok i fjor, ble det igangsatt nærmere undersøkelser av dette forholdet. Disse undersøkelsene pågår fortsatt, og UD har foreløpig ikke konkludert i saken

– Da Panorama skrev om NIS sin egenkapital i 2016, sa UD at organisasjoner ikke er avtaleforpliktet til å tilbakebetale overskytende administrasjonsstøtte dersom bidraget var større enn de faktiske utgiftene. I dialogen med NIS om den pågående kontrollsaken, fastslår departementet derimot at NIS er forpliktet til å tilbakebetale enhver økonomisk gevinst opptjent gjennom tilskuddet. Har UD endret praksis siden 2016? 

 – Departementet har hatt den samme praksisen siden 2016. Vi ser imidlertid at uttalelsen i 2016 kunne vært mer presis, da den kan forstås som at overskytende midler knyttet til administrasjonsbidrag kunne disponeres fritt av organisasjonen. Norske tilskuddsmidler skal kun benyttes til sitt formål og dersom slike midler bidrar til oppbygging av egenkapital, vil dette være i strid med tilskuddsavtalene, sier Ryeng.

Opphevet utbetalings-frys

UD varslet i et brev til NIS i juni i år at verken UD eller Norad vil inngå nye avtaler eller forlenge eksisterende avtaler så lenge kontrollsaken pågår. Men siden granskningen startet i 2025 er det gjort en rekke utbetalinger til NIS fra norske myndigheter. 

I august i 2025 utbetalt UD tre millioner kroner til NIS, og i april i år utbetalte UD 38 millioner kroner til et prosjekt som ble påbegynt i 2021. Ryeng forklarer at spesialrevisjonen av tre avtaler som ble gjennomført i fjor, var ferdig i november 2025.

– Frys i utbetalinger, som et skadebegrensende tiltak, ble da opphevet blant annet fordi NIS hadde planer for hvordan det resterende tilskuddet skulle anvendes, og departementet hadde da tillit til at de resterende midlene ville bli brukt i samsvar med kravene i avtalene. Dette er årsaken til at ambassaden gjennomførte den siste utbetalingen til prosjektet i april 2026. Endelig vurdering av hvorvidt NIS har brukt tilskuddene som avtalt kan først gjøres når prosjektet etter planen avsluttes i slutten av oktober og sluttrapport mottas, sier Ryeng.

Samtidig som kontrollsaken pågikk hadde NIS høsten 2025 også en søknad inne hos Norad. I februar i år signerte Norad og NIS en treårig avtale med rammer på 60 millioner kroner. Så langt i år har Norad utbetalt 18 millioner kroner. Av dokumenter Panorama har fått innsyn i, framgår det at Norad har stilt flere krav til NIS, blant annet at stiftelsen utarbeidet nye retningslinjer for bruk av indirekte kostnader.

– Risikoreduserende tiltak

Seksjonsleder Martin Samuelsen i Norad opplyser til Panorama at det er tett dialog mellom UD og Norad om saken. Han poengterer at det ikke foreligger noen form for frys av utbetalinger til NIS, verken nå eller da Norad gjorde sin forrige utbetaling, selv om UD har varslet at verken UD eller Norad vil inngå nye avtaler med NIS så lenge kontrollsaken pågår.

– Denne avtalen er imidlertid pågående og omfattes dermed ikke av dette. Det Norad-finansierte programmet viser god fremdrift, og vi har ikke grunnlag for å stanse programmet så lenge det ikke foreligger noen utbetalingsfrys, sier Samuelsen.

Han understreker at Norad i alle avtaler stiller krav til god budsjettkontroll og at ett av kravene fra direktoratet er at norske midler ikke skal brukes til opparbeiding av egenkapital. 

– Som direkte konsekvens av saken mellom UD og NIS, har Norad krevd at NIS skal gjennomføre tiltak som styrker kontrollen av bruk av indirekte kostnader. I tillegg har vi delt opp utbetalingene i mindre enheter som et risikoreduserende tiltak. Norad har tett kontakt med NIS om oppfølgingen av prosjektet og tett kontakt med Sentral kontrollenhet i UD om undersøkelsene som de gjør. Dersom Sentral kontrollenhet i departementet skulle avdekke nye forhold gjennom kontrollsaken, vil Norad foreta en ny vurdering, sier Samuelsen.