Sverige krever millioner tilbake fra norsk stiftelse 

Nordic International Support Foundation (NIS) er i hardt vær om dagen.

Etter mange år med rask vekst og millionbevilgninger, er det nå knute på tråden mellom stiftelsen og to viktige støttespillere: Svenske Sida (Styrelsen för internationellt utvecklingssamarbete) og det norske Utenriksdepartementet (UD). 

Begge mener NIS kan ha brukt bistandsmidler til å bygge en pengereserve - stiftelsen egenkapital.

Panorama har tidligere omtalt hvordan norske UD har en pågående kontrollsak som kan ende med millionkrav mot den norske stiftelsen. UD mistenker at NIS gjennom flere år har sittet igjen med ubrukt administrasjonsstøtte, som er blitt brukt til å bygge såkalt egenkapital – en pengereserve som på slutten av 2025 var på 37,4 millioner kroner.

Departementet, som blant annet støtter seg på granskningsarbeid gjort av revisorfirmaet KPMG mener dette er i strid med avtalen de har med NIS. UD har ennå ikke konkludert i saken. NIS avviser at egenkapitalen stammer fra ubrukt administrasjonsstøtte og mener blant annet at det er klare mangler og feil i granskningen som KPMG har gjort.

Lignende sak

Parallelt med saken mellom norske UD og NIS, har svenske Sida og den norske stiftelsen hatt en så å si identisk sak gående. Svenske bistandsmyndigheter har hatt et omfattende samarbeid med den norske stiftelsen i flere år.

Fra 2019 til og med 2024 støttet svenskene NIS med drøyt 143 millioner kroner, ifølge databasen Open Aid. Pengene har gått til tre ulike NIS-prosjekter i Somalia. 

I 2024 fant Sida det imidlertid nødvendig å starte en granskning av sin norske partner. Sidas pressetjeneste opplyser til Panorama at årsaken var at de fant «faresignaler» i stiftelsens rapportering knyttet til bruken av administrasjonsstøtten fra svenske myndigheter. 

«Tidligere rapportering ble gjennomgått, og man la blant annet merke til at organisasjonens årsregnskap for 2021 viste en betydelig økning i egenkapitalen. I samme periode ble man også oppmerksom på at Panorama Nyheter tidligere hadde publisert en artikkel om at NIS kan ha bygget opp egenkapital med bistandsmidler, noe som ytterligere forsterket mistankene», skriver Sida i en e-post til Panorama.

• Panorama-saken Sida viser til, kan du lese her.

KPMG: – Avtalebrudd

Sida hyret inn KPMG for å granske NIS, rapporten fra revisorfirmaet var ferdig i juli 2024.

Hovedkonklusjonen var at NIS hadde brutt avtalen med svenskene. Ifølge KPMG kunne NIS ikke dokumentere at pengene stiftelsen oppga å ha brukt på administrasjonsstøtte faktisk var brukt på den type kostnader.

Sida understreker til Panorama at det i deres avtaler er krav om at også administrasjonskostnader skal kunne spores tilbake til faktiske, etterprøvbare kostnader som er relevante for prosjektet.

– NIS fortalte KPMG at organisasjonen ikke hadde noe system som koblet de samlede administrative kostnadene til prosjektene. Dermed kunne de heller ikke vise hvor store faktiske overhead-kostnader det enkelte Sida-prosjektet hadde blitt belastet. KPMG slår derfor fast at NIS ikke oppfyller kravet i avtalen, skriver Sidas pressetjeneste. 

KPMG beregnet at NIS hadde tatt om lag 399 000 dollar, rundt 3,7 millioner norske kroner med dagens kurs, for mye i administrasjonskostnader.

I et brev datert 13. mars 2025 viser svenske myndigheter til at NIS har tatt sju prosent i administrasjonskostnader, uten å kunne dokumentere at det faktisk var de reelle administrasjonskostnadene. 

Videre skriver Sida at disse pengene kan ha blitt brukt til å bygge stiftelsens egenkapital, som vokste kraftig i denne perioden, og krever hele beløpet tilbake.

– Ikke riktig

Dokumentene Panorama har fått innsyn i viser at NIS ikke godtar kravet fra Sida.

Den norske stiftelsen mener blant annet KPMGs utregninger om hvor mye NIS skal betale tilbake bygger på feilaktige tall og ufullstendig metodikk. 

Stiftelsen innrømmer imidlertid noen svakheter i eget regnskapssystem i deler av perioden KPMG har gransket. Ifølge NIS egne beregninger er det derfor riktig at stiftelsen betaler tilbake rundt 1,5 millioner kroner. Og den summen, som ifølge Sida utgjør rundt 38 prosent av det NIS faktisk skylder, betalte NIS tilbake til Sida i juni i fjor. 

Høsten 2024 ba Sentral kontrollenhet i norsk UD Sida om å få rapporten KPMG hadde laget for svenskene, og UD fikk rapporten i mars 2025. Deretter gikk det ikke lang tid før UD tok kontakt med NIS med spørsmål om hvordan stiftelsen beregner administrasjonsstøtte og hvordan egenkapitalen er blitt bygd opp.

Kontakten mellom norske og svenske myndigheter var altså viktig for norsk UDs beslutning om å forfølge saken. Senere ble dette avgjørende for svenskenes arbeid.

Dokumentene Panorama har fått innsyn i, viser at NIS høsten 2025 og vinteren 2026 sendte omfattende dokumentasjon til Sida som argumenterte for stiftelsens syn på bruken av administrasjonsstøtten: At summen NIS allerede hadde betalt tilbake var korrekt, og at det langt høyere kravet KPMG hadde beregnet var feil.

«Gode svar» 

Våren 2026 så det ut til at NIS langt på vei hadde lykkes i å overbevise Sida. I begynnelsen av mars skrev en av Sidas granskere at hun synes NIS «nå gir riktige og gode svar». 

Hun påpekte imidlertid også at Sida bør be NIS om å få en kopi av rapporten KPMG har laget for norsk UD. Men da NIS sa nei til å gi Sida rapporten, samt opplyste Sida om at de var i en juridisk tvist med UD om rapporten og også ba Sida vurdere saken ferdig basert kun på informasjonen de har fått fra NIS – begynte varsellampene å blinke hos Sida igjen.

 «Vi var veldig nær ved å akseptere NIS' forklaringer, og de informerte oss tidligere om at revisjonen som norske UD hadde gjort ikke viste noen funn, samt viste til denne rapporten. Jeg har bedt om å få se rapporten, men ut fra svaret deres får jeg følelsen av at KPMG faktisk har identifisert noe, siden NIS nekter å dele rapporten med oss.», skriver en rådgiver ved den svenske ambassaden i Nairobi. 

Og bare noen dager senere, 22. april 2026:

«Dette høres jo veldig merkelig ut. Jeg synes ikke vi kan godta resonnementet deres uten å få dokumentasjon på det. Vi prøvde faktisk å komme dem i møte her. Kan dere stå hardt mot hardt en siste gang?», skriver en gransker i Sida til sine kollegaer.   

Pressetjenesten i Sida bekrefter at NIS hevdet at den norske KPMG-granskingen ikke hadde avdekket noen feil hos NIS, noe Sida mener ikke stemmer.

– Sida har ikke fått se den endelige norske KPMG-rapporten. De overordnede opplysningene og vurderingene Sida har fått gjennom dialogen med norske UD, stemmer likevel ikke med beskrivelsen NIS har gitt Sida. På denne bakgrunnen deler ikke Sida NIS' tolkning av konklusjonene i den norske granskingen, skriver Sidas pressetjeneste. 

Stanset samarbeid 

Sida bestemmer seg i april 2026 for å opprettholde hele kravet på rundt 3,7 millioner norske kroner. I oktober i år sender de en purring på kravet. Sidas pressetjeneste bekrefter at svenske myndigheter foreløpig har stanset alt samarbeid med den norske stiftelsen. 

– På bakgrunn av at det fortsatt finnes en uavsluttet sak mellom Sida og NIS, har Sida ikke inngått noen nye avtaler med organisasjonen. Saken gjelder organisasjonen som helhet og er ikke begrenset til ett enkelt prosjekt. 

–   Norsk UD mener NIS mangler dokumentasjon på at indirekte kostnader reflekterer faktiske utgifter, og vurderer å fremme et tilbakebetalingskrav. Opplever Sida at svenske og norske myndigheter nå har et samstemt syn på NIS sin bruk av administrative midler?

– Ja.

• Panorama har vært i en lengre dialog med NIS-styreleder Eric Sevrin, og flere ganger bedt om intervju, samt sendt stiftelsen en lang rekke spørsmål om prosessen stiftelsen står i med norsk UD og svenske Sida.  NIS har ikke ønsket å stille til intervju eller svare på noen av Panoramas spørsmål. Denne uken kom dette svaret per e-post: «NIS ønsker ikke å kommentere pågående saker med våre donorer. NIS ønsker samtidig å poengtere at dette dreier seg om to ulike prosesser, og at prosjekter finansiert av SIDA og UD reguleres av ulike avtaler», skriver Sevrin i den siste e-posten til Panorama.