– Kritiske forskere stemples

- Jonas Gahr Støre gikk i liten grad inn på argumentene i min kritikk av norsk bistand. I stedet brukte han det meste av tiden til å koble meg til Fremskrittspartiets politikk, sier professoren i internasjonale konfliktstudier, som samtidig trekker litt på smilebåndene.
Debatten han viser til foregikk hos Aschehoug forlag i desember, samme dag som Østeruds artikkel «Lite land som humanitær stormakt?» ble sluppet i Nytt Norsk Tidsskrift.
Artikkelen har etter hvert blitt gjenstand for debatt i landets største aviser, hvor representanter for både «bistandsbransje», forskningsmiljøer og regjering har diskutert Østeruds funn. Etter lengre tids forskning på norsk bistand og internasjonal fredspolitikk, konkluderer Østerud blant annet med at: Mye av norsk bistand har vært sløseri eller virket mot sin hensikt. Og: Norsk fredsmegling har hatt lite virkning.

Frp-syndromet. - «Let them fight it out». «Give war a chance». Det er dette Østerud argumenterer for i sin artikkel, var blant utenriksministerens kommentarer på Aschehoug-møtet i desember.
Noe spøkefullt lurte Støre også på om det kunne finnes en ledig statssekretærhjemmel for Østerud i Utenriksdepartementet, for å bringe ham nærmere realitetene der.
Østerud, som ikke føler seg truffet av en båssetting med Frp, synes likevel disse utfallene neppe er holdbare innvendinger mot hans artikkel.
I sin innledning på samme møte, lanserte Østerud det han kaller «Frp-syndromet». Med dette mener professoren at det eksisterer en tendens i offentlig debatt til å ta forskerstandpunkter som er beslektet med Frp-politikk, til inntekt for nettopp det siste. Selv om standpunktet er faglig og saklig fundert.
- Jeg tror det er en måte å vri seg unna en vanskelig debatt på. Det finnes nok mange både innen Utenriksdepartementet, Norad, bistandsorganisasjoner og forskningsinstitutter som frykter fokus på feiltrinn i bistanden. De er redde for å få opinionen mot seg, miste bevilgninger, jobber, og så videre, fortsetter Østerud.
Som statsviter har Østerud også fulgt offentlige debatter der han mener politikere fra Høyre til ytterste venstreside flykter fra sine standpunkter, hvis de kan forveksles med Frp-politikk.

Uheldig. Historiker Hilde Henriksen Waage var også til stede på debattmøtet hos Aschehoug i desember.
- Jeg synes det var uheldig at utenriksministeren foretok en så kjapp kobling mellom Østeruds høyst betimelige spørsmål og Frps politikk. At Østerud stiller spørsmål med hvor mye fred Norge har bidratt til, eller i hvilken grad bistand hjelper, betyr ikke at han mener at vi skal slutte med noen av delene. Men han vil ha disse spørsmålene undersøkt, påpeker Waage.
Selv mener hun at Østeruds artikkel behandler spørsmål som norske forskningsmiljøer burde tatt opp for lenge siden:
- I årevis har jeg etterlyst at forskere skal analysere de fredsprosessene Norge har deltatt i. Og ikke minst bruken av bistandsmidlene som følger i kjølvannet av dem. Vi trenger slik forskning for å trekke lærdom av den i fremtiden.
Waage mener imidlertid at det her ikke er samsvar mellom liv og lære i UD.
- Utad sies det at man er «åpen for forskningsmiljøer». Men hvis resultatene av forskningen viser seg å være kritikkvekkende, viser UD et langt mindre engasjement.

Etterlyser resultatforskning. Det siste mener Waage selv at hun opplevde «til overmål», etter å ha levert sine rapporter om Norges rolle som fredsmegler i Midt-Østen. Samtidig påpeker Waage at dette et den eneste forskningen som har vært gjort som påpeker faktiske resultater av en fredsprosess med norsk deltakelse. Noe har vært gjort i forhold til Guatemala, men tilsvarende forskning om Sri Lanka, Sudan og bruk av bistandsmidler i Midtøsten, uteblir så langt.
- Jeg ønsker meg et tungt forskningsprosjekt som i helhet evaluerer hva som konkret er blitt gjort. Jeg minner om at regjeringen faktisk er pålagt av Stortinget å evaluere bruken av norsk bistand, påpeker Waage.
Det er ikke «Frp-syndromet» som har hjemsøkt Waage når enkelte i opinionen ikke har likt konklusjonene hennes. Waage viser derimot til at hun stadig tas til inntekt både for AKP og Palestinas sak. Med en bakgrunn innen Israel-vennlige kretser som Frelsesarmeen og Indremisjonen, kan hun ikke annet enn å le.
- Folk kan tro hva de vil om at jeg har forutinntatte holdninger. Hvis jeg er en god forsker, står mine funn på sitt eget fundament.

Over kanten hårsår. - Jeg synes at Østerud er over kanten hårsår her, og det er synd om han ikke fikk med seg mer av debatten, enn at jeg «brukte det meste av tiden til å koble meg med Frps politikk».
Slik kommenterer utenriksminister Jonas Gahr Støre forsker Østeruds oppsummering av Aschehoug-debatten i en e-post til Bistandsaktuelt. Utenriksministeren viser til at han hadde tilbrakt mye av dagen i debatt med Fremskrittspartiet, som nettopp brukte Østeruds artikkel som belegg for forslaget om å halvere bistandsbudsjettet. Han fant det derfor naturlig å nevne dette i sin innledning, noe han selv mener at han brukte to av sine tilmålte femten minutter på.
- Min hovedrefleksjon på debattmøtet var at jeg opplever at Østerud resignerer med å si at politikk for fred og forsoning ikke nytter.
Jeg mener han er snublende nær en konklusjon om at man bare får
la krigen rase fra seg, fortsetter Støre.