Kummerlig for kvinneorganisasjoner

Kvinneorganisasjonene har fått mindre å rutte med siden 2000 og de fleste har årsbudsjett under femti tusen amerikanske dollar, sier en ny rapport. Skylden får ”gender mainstreaming”.

Publisert

67 prosent av organisasjonene sier det er vanskeligere å skaffe midler nå enn for fem år siden. Bare 16 prosent synes det er lettere. Verst er det å skaffe penger i midtøsten, nord-Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa. Norge er ikke på noen måte best i giverklassen, men ligger på tiende plass blant giverne til dette feltet. Dette viser en ny rapport som Association for Women's Rights in Development (AWID) står bak. Den ble presentert i Norad nylig.

Årsbudsjetter under ti tusen dollar.
- Vi ser at veldig mange kvinneorganisasjoner er svært små og at de har problemer med å vokse på grunn av pengemangel, forklarer direktør i AWID, Lydia Alpizar Duran.
Rapporten bygger på en nettbasert spørreundersøkelse av ca 1000 organisasjoner over hele verden. De fleste kvinneorganisasjoner er små. En tredjedel av organisasjonene har under ti tusen dollar i årsbudsjett. To tredjedeler har årsbudsjetter under femti tusen amerikanske dollar.
- Kvinneorganisasjonene er inne i en ond sirkel; de er små og giverne forstår det slik at de ikke har kapasitet til å forvalte større midler. Slik får de aldri de pengene de trenger for å vokse seg større. Mange organisasjoner overlever bare så vidt, forteller Alpizar Duran.

"Mainstreamed away".
- Flere givere, for eksempel organisasjonen Oxfam, har mistet helt taket på kjønnsfokuset i sitt arbeid. Videre viser evalueringer i flere land at kvinnespørsmål har blitt nedprioritert blant bilaterale givere.
Norge er ikke noe unntak. En evaluering av norske tiltak, som ble gjennomført av Norad nylig, pekte i den retning. Også Riksrevisjonens rapport fra 2006 viser at kjønns- og likestillingsperspektivet er svakt integrert i norsk bistand.
- En viktig årsak er at etter at kjønn ble gjort til et tverrgående tema (mainstreaming) har færre penger gått til tiltak som retter seg mot kvinner, forklarer Alpizar Duran.
- En annen grunn er at de store giverne ikke gir "små" penger, men støtter større programmer. Siden de fleste organisasjonene er små, er det vanskelig for dem å hente penger fra de store pengesekkene. Organisasjoner i afrikanske land har det noe lettere enn for eksempel i Latin-Amerika, fordi bistandsvolumet er større i Afrika. Et tredje problem er at midler i økende grad blir kanalisert gjennom myndighetene og disse prioriterer ofte å gi penger til serviceytende tiltak mer enn rettighets- og holdningskapende arbeid.

Grunn til optimisme.
Men ny interesse for å fremheve kjønn på bistandsagendaen kan også åpne for nye muligheter i årene som kommer.
- Flere land, blant dem Norge, Sverige, Nederland og Irland, har fått opp øynene for problematikken og vil igjen sette kjønnsspørsmål høyt på agendaen.
Den norske regjeringen lanserte i mars i år en ny handlingsplan (Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet).
- Dette og lignende initiativer i andre land gir oss håp om at den økonomiske situasjonen for kvinneorganisasjonene skal bedres. Men det gjenstår å se om det faktisk kanaliseres flere penger til organisasjonene, sa Alpizar Duran.




Powered by Labrador CMS