Leif har funnet «Mitt Afrika»

- Partneren vår i landsbyen, Aloyce Massawe, sier at han har bedt til Gud om at noe slikt måtte skje i alle år, forteller den 60-årige hedmarkingen.
- Vi tror ikke på Gud, men den saken har vi avklart med Aloyce, så det går bra, sier han smilende.
Leif Nordli reiser ut av Norge deler av vinterhalvåret for helsas skyld; han har slitasjeleddgikt. Men i stedet for å tilbringe dagene i en strandstol på Solkysten i Spania, drar han til en landsby ved foten av Kilimanjaro. Der jobber han iherdig.
- Jeg trenger ikke å spise en tablett der nede, sier Leif.

Mzungu monkey. Sammen med lokalbefolkningen er han involvert i alle slags små og store prosjekter for å utvikle jordbruk og næringsliv. Neste prosjekt er å bygge en yrkesskole for ungdom. Samboeren Eli Rogstad (60) blir hjemme og passer firmaet som de to driver sammen i Elverum.
- De kaller meg mzungu monkey (mzungu betyr hvit person, red.anm.), ler Leif.
- De er de mest positive og hyggelige menneskene på denne jord, fortsetter han og viser frem festbilder fra fødselsdagsfeiringen sin i landsbyen Kibosho i fjor. Dansende mennesker og smilende fjes åpenbarer seg på bilde etter bilde.
Det begynte i 2006 med en annonse i lokalavisen Østlendingen.
I annonsen søkte en antropolog etter engelskbøker til undervisning i landsbyen Kibosho ved foten av fjellet Kilimanjaro i Tanzania.

Selv fra trange kår. Eli er tidligere engelsklærer og har samlet på mange bøker gjennom årene.
- Jeg kaster helst ingenting - alt vil komme til nytte, sier Eli.
De to er oppvokst under trange kår i Hedmark - Eli med en enslig mor og Leif på et lite småbruk.
- Da jeg var 15 år, dro jeg til sjøs, tjente penger og sendte hjem til mine fattige foreldre, forteller Leif.
Leif har gjort mye forskjellig, blant annet har han levd «litt for hardt» som hurragutt til sjøs i Karibien. Han har også jobbet i Uganda på et kortere oppdrag for Norad.
- Jeg hadde lenge hatt lyst til å gjøre noe som gir mening, forteller Leif.
Leif og Eli snakket lenge med antropologen Ilona Drivdal om hennes arbeid i Kibosho da hun kom for å hente bøkene. Dette ble starten på Leif og Elis engasjement. Nå er de i gang med skoleprosjekt, jordbruksutvikling, og ytterligere kulturutveksling.

Gjenbruk. Leif og Eli dro til Tanzania første gang høsten 2006 og begynte å se hva de kunne gjøre i landsbyen med om lag 6000 innbyggere. Siden har det nærmest «tatt helt av».
- Vi har tilgang på mye av det folk kaster, fordi vi driver et firma som blant annet har mange rivningsoppdrag. Vi har sendt flere containere ned med alt fra kniver og gafler til trillebårer og byens første traktor. Nå skal vi ned og sette opp en yrkesskole, sier Leif.
Ekteparet har lagt merke til at ungdommen har lite å gjøre i Kibosho og flytter til storbyene. For å motvirke dette vil de tilby utdanning og sette i gang virksomheter som de kan ha som levevei, for eksempel syltetøyproduksjon og utvinning av avocadoolje til hudpleieprodukter.
Yrkesskolen skal bygges av en garasje som har stått på Hamar, materialer til tak og vegger fra Ideal flatbrødfabrikk, dører fra et rugeri som har tilhørt Samvirkekylling i Våler og en port fra Maxbo på Hamar. Et stort drivhus og en plog har de to også fått donert og sendt nedover. Og mye mer.
- Dels er ting man får kjøpt i Tanzania av dårlig kvalitet, dels finnes ikke det vi trenger og dels har vi ikke penger til å kjøpe ting. Vi bruker bare egne penger, og mye av det vi sender nedover får vi gratis og som gaver, forklarer Eli.

Kulturutveksling. De to har brukt flere hundre tusen kroner av egen lomme til diverse prosjekter i landsbyen.
- Vi har satset mye på å gjøre livet lettere for kvinner. Det er jo de som gjør mye av det harde arbeidet. Vi satser også mye på å få kvinner inn på yrkesskolen, i og med at man ser at det ofte er mer effektivt å hjelpe kvinner enn menn.
Leif og Eli vil også lage et slags turistsenter, som er tenkt å fungere som et senter for kulturutveksling.
- Vi vil at norsk, bortskjemt ungdom skal komme seg ut i verden for å oppleve noe annet. Kanskje de reiser hjem og tenker litt annerledes om hvordan de har det i Norge, sier han.
De to bobler over av kreative ideer om hva det er mulig å få til. Blant annet om attraksjoner ved det nye utvekslingssenteret. Målet er å lage en botanisk hage, to karpedammer og flere runde afrikanske hytter.
- Jeg vil gjøre noe som gir resultat før jeg dør. Det gjør livet meningsfullt, sier Leif.
Nylig ble han premiert for sin oppofrende innsats, da Odd Fellow-stiftelsen i Hedmark delte ut sin «Menneskevennpris» for arbeidet paret driver i Tanzania.