Litt færre på flukt i år, men fortsatt 117,8 millioner flyktninger
For første gang på mange år er det færre mennesker på flukt enn året før. Det betyr imidlertid ikke at det er få mennesker på flukt.
– Denne nedgangen skyldes imidlertid i stor grad at mennesker er blitt tvunget til å returnere til landene de har flyktet fra, uten å motta den støtten eller de tjenestene de trenger for å kunne gjenoppbygge livene sine, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anslår nå at 117,8 millioner mennesker er tvunget på flukt verden over på grunn av forfølgelse, konflikt og vold.
Det er en nedgang på 5,4 millioner fra det rekordhøye antallet på 123,2 millioner ved utgangen av 2024. Egeland ser imidlertid fortsatt ikke stor grunn til jubel.
Verdens trettende største land
Antallet tilsvarer nemlig at det skulle vært verdens trettende største land i folketall – med flere innbyggere enn land som Filippinene, Egypt, Vietnam, eller Tyskland. Til sammenligning var antallet ved utgangen av 2010 kun 43,7 millioner.
Fjorårets tall viste at hver 67. person i verden var drevet på flukt. Om disse hadde vært jevnt fordelt på alle verdens land, skulle dette tilsvart at det var 84 000 mennesker på flukt i Norge – flere mennesker enn det bor i Tromsø.
Mange drives tilbake til der de kom fra
Dessuten skyldes nedgangen ifølge Egeland i stor grad flyktninger som er blitt tvunget tilbake dit de flyktet fra – uten at situasjonen nødvendigvis blir noe bedre.
– I Afghanistan ble millioner tvangsreturnert fra nabolandene Pakistan og Iran. Og i Kongo ble mennesker i noen leirer truet med våpen til å evakuere, noe som sendte tusenvis av familier tilbake til hjem som ikke lenger eksisterer.
Millioner av andre ble tvunget på flukt i 2025, og enda flere levde i langvarige kriser uten noen løsning i sikte.
– Kollektivt svik
– Det er en enorm menneskelig tragedie og et kollektivt svik fra menneskehetens side, sier generalsekretæren.
Han kaller tallene vanskelige å forstå. Samtidig advarer han om at skillet mellom beslutningstakere, givere og mennesker på flukt blir stadig større.
– Vi må stå side ved side med mennesker som lever i krise. Vi må støtte diplomatiske løsninger for å få slutt på kriser, og bevilge midler til nødhjelp for å lette lidelsen. Vi må beskytte sivile og forsvare folkeretten. Vi må alle huske på vår medmenneskelighet.
