Masai-inspirert mote

Det begynte med at tenåringen i huset ønsket seg «Masai-sko». Hun ble møtt med latter av sin mor som sa at det er greit, for masaiene går som kjent barbent…

Publisert

Det fortsatte med et par treningssko med en såle som best kan sammenliknes med meien på en gyngehest og en tenåring som gled sakte, rullende og ustabilt rundt i rommet. Samtidig slang hun ungdomsbladet Shape-Up på bordet, der forsidetittelen lyder «Ned en buksestørrelse med Masai-sko». Hun kom også trekkende med lekre fargebrosjyrer fra firmaet Swiss Masai Norge a/s. De var fulle av slanke og høyreiste masaier. Firmaets logo var dessuten en kriger med spyd i hånden - en etterligning av verdens eldste rune fra år 1400 f. Kr.
Men brosjyrene inneholdt også henvisninger til The Human Performance Laboratory ved University of Calgary, som hevdes å være et av verdens ledende forskningssentra innen biomekanisk forskning (forskning om hvordan man beveger seg).

Et forbilde. - Masaiene er forbildet vårt, forklarer Michael Garcon, daglig leder for Swiss Masai AG på telefonen fra Sveits.
- Masaiene er naturmennesker som vet hvordan man skal bevege seg og er kjent for sin ranke holdning. Ofte går de lange strekninger i ulendt terreng i sitt daglige arbeid med å passe på buskapen.
Garcon forteller at masai-skoen eller MBT-skoen (Masai Barefoot Technology) er utviklet av den sveitsiske ingeniøren Karl Müller. Han begynte med å studere naturfolks måte å bevege seg på og særlig hvordan de bruker føttene. Belastningsskader i bevegelsesapparatet er nærmest ukjent for disse gruppene.
- MBT-skoene er først og fremst et treningsverktøy og et terapeutisk redskap. De er laget ustabile for at det skal være utfordrende å gå med dem. Mange sammenlikner det å gå med MBT-sko med å stå på en balansematte eller å gå barbent i sanden, sier Garcon.
Han opplyser at skoene har vært på det europeiske markedet i flere år og er godkjent som medisinsk produkt i klasse 1 av EU.

Forskning på effekter. Til det norske markedet kom masai-skoene for et år siden. Nå anbefales de både av fysioterapeuter og leger til kvinner med bekkenløsning og idrettsfolk som sliter med belastningsskader.
- I august i fjor solgte vi bare 156 par MBT-sko. Men i høst har salget tatt helt av, og i løpet av september regner vi med å være oppe i nærmere 3000 par i måneden, forteller biomekaniker og faglig ansvarlig for Swiss Masai i Norge, Håvard Engell.
Engell er danser og har i mange år vært lærer på Statens Balletthøyskole og tilknyttet Olympiatoppen og Toppidrettsenteret i Oslo. Han har fått gode tilbakemeldinger fra idrettsfolk med belastningsskader og fra folk med atrose (slitasjegikt) i føtter, knær og hofter.
- Men det trengs mer forskning om effektene av å gå med MBT-sko. Jeg har blant annet fått tilbakemeldinger fra unge jenter som forteller at de har gått ned en buksestørrelse på en måned etter å ha brukt MBT-sko. Det kan være fordi disse skoene er så ustabile at man hele tiden må bruke energi for å opprettholde balansen. Dermed aktiviserer man de små muskelgruppene, blodsirkulasjonen øker, avfallsstoffer transporteres vekk og næringsstoffer kommer til. Musklene på sete- og baksiden blir også brukt mer enn tidligere, sier Engell.
Han forteller at det nå skal settes i gang tre forskningsprosjekter for å undersøke ulike sider ved MBT-skoene ved henholdsvis Martina Hansens hospital, Ullevål Universitetssykehus og Fylkessykehuset i Akershus.

Vet for lite. Fotball-landslagets lege Lars Engebretsen, til daglig professor og klinikkdirektør ved Oslo Ortopediske Universitetsklinikk ved Ullevål sykehus, er mindre jublende i sin vurdering av «masai-skoene», men utelukker heller ikke at de kan ha sine positive sider.
- Det foreligger for lite forskning om bruken av disse skoene over tid, derfor kan ikke vi gå ut med noen anbefalinger, sier han.
Han bekrefter likevel at The Human Performance Laboratory ved University of Calgary er et av verdens ledende forskningssentra på dette feltet, og at masai-skoene i dag brukes av en rekke norske idrettsutøvere.

Prosjekter i Kenya. I påvente av sikrere forskningsresultater kan man jo spare penger, for billige er masai-skoene ikke. Prisen - om lag 2000 kroner ifølge bladet Shape-Up» - ligger absolutt ikke innenfor husholdningsbudsjettet til en masai-familie.
- Går noe av fortjenesten tilbake til masaiene?
- Vi har etablert en stiftelse som er i ferd med å starte opp fire prosjekter blant masaiene i Kenya, sier Michael Garcon.
Han sier at man «etter en grundig vurdering» er kommet fram til at tilgang til rent vann er et av de viktigste behovene, og stiftelsen er nå i ferd med å starte vannpumpeprosjekter i fire ulike områder.

Powered by Labrador CMS