Matsikkerheten i verden truet

– Klimaet endrer seg. Da jeg var ung, var det vann her. Jeg husker hvordan vi måtte løfte buksebeina når vi gikk. Nå er regnsesongene langt kortere, mer ustabile og været er varmere, forteller Gebre Tsedkan (bildet), 47 år og far til fire.
Også i Tigray nord i Etiopia er denne januardagen i 2010 svært varm. Dermed føyer den seg inn i et mønster hvor den globale gjennomsnittstemperaturen øker og øker. Tross norsk sprengkulde i vinter: Globalt har aldri noen januar måned vært varmere.

Ekstrem varme

– Aldri tidligere i historien har utfordringene med å brødfø jordas befolkning vært større, fastslår Cary Fowler, direktør i Global Crop Diversity Trust.
Han står bøyd over en graf som indikerer hvordan gjennomsnittstemperaturen i Sør-Afrika vil være i perioden 2070-2100. Anslagene er basert på FNs klimapanels anslag. Allerede om få tiår mener imidlertid forskere at verden vil stå overfor et langt varmere klima enn i dag.
– Innen midten av dette århundret vil halvparten av afrikanske land få temperaturer som de hittil aldri har opplevd. Spørsmålet er om vi har frøsorter som kan klare en temperaturstigning på fire-fem grader? I tillegg til temperaturøkningen vil vekstsesongen være kortere. Har vi sorter som kan klare den utfordringen? spør Fowler.
I biomangfoldsåret 2010 jobber Fowler og andre intenst for å samle inn og bevare de viktigste plantene som brødfør jordas befolkning. Deretter er håpet å kunne utvikle frø og planter som kan takle klimaendringene.

Befolkningsvekst og eldrebølge

Endringene i klima skjer parallelt med at jordas befolkning øker. I 2050 vil det trolig være 2,3 milliarder flere mennesker på kloden – totalt 9,1 milliarder. Det er en befolkningsvekst på 34 prosent. I 2050 vil majoriteten av jordas befolkning bo i byer.
– Antall innbyggere i en by som Lagos i Nigeria vil trolig ha økt med 400 prosent, sier Alexander Müller i FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO.
FAOs assisterende generaldirektør i avdeling for naturressurser og miljø peker på hvordan også befolkningssammensetningen vil være en økende utfordring i framtida. Eldrebølgen slår inn over både rike og fattige land. Det innebærer at langt færre arbeidsføre enn i dag skal brødfø en voksende befolkning.
– Samtidig vil velstandsøkningen i rike land og mellominntektsland føre til at kaloriinntaket øker, sier Müller.
 Det anslås at behovet for korn alene vil øke fra 2,1 milliarder tonn til 3 mrd. tonn i 2050.
Både Müller og Fowler mener framtidas utfordringer knyttet til matsikkerhet skiller seg markant ut fra tidligere års erfaringer. Da har behovet for mer mat vært løst hovedsakelig ved å dyrke opp mer jord. I dag er arealene som gjenstår begrenset. Dessuten er en taktikk med å hugge ned skog og dyrke opp nytt jordbruksareal lite egnet i en verden hvor klimautslippene må ned.
– Vi må klare to ting samtidig: Øke matproduksjonen og samtidig få ned klimautslippene, sier Müller.

Hyppigere tørke

Etiopia er ett av mange fattige land hvor faktorer som befolkningsvekst og klima påvirker matsikkerhetssituasjonen. Bare i 2009 måtte nesten 14 millioner mennesker få hjelp fordi de ikke hadde nok mat deler av året. Siden den berømte sultkatastrofen i 1984/85 er befolkningen blitt fordoblet, til om lag 80 millioner mennesker. Det store flertallet av etiopiere bor på landsbygda. For å overleve er de helt avhengige av at regnet kommer.
– Dette området er svært utsatt for tørke. Her er det ingen elver eller utspring for vann i nærheten – nærmeste elv er tre mil unna. Grunnvannet ligger 300 meter under bakken. Befolkningen her er vant til å dyrke teff og mais, som begge er svært avhengig av regn, sier Yohannes Desta, programmedarbeider for Verdens Matvareprogram, WFP, i Etiopias Sør-provins.
Han peker utover det savannelignende, flate og knusktørre landskapet. Små støvskyer markerer små flokker med dyr, hovedsakelig geiter. Overalt sees mennesker på evig jakt etter vann. Her har befolkningen lagt bak seg nok en sesong hvor regnet har uteblitt. Når regndråpene endelig kom, var det for sent.
– I stedet for å gi livgivende dråper slik at frøene kunne spire, ødela regnet flere steder også de kommende avlingene, forteller Desta.
I området var det alvorlig tørke i 2002/2003 og i 2008.
– Vi registrerer at tørkeperiodene kommer med kortere mellomrom enn tidligere, sier Desta.

Millioner må få matvarehjelp

WFP-medarbeideren med master i utviklingsøkonomi og geografi mener etiopiske myndigheter i enda større grad burde satse på matsikkerhet.
– Befolkningsveksten er høy, og regjeringens politikk gjør at jordløse ikke har mulighet til å kjøpe jord. I stedet prøver myndighetene å løse utfordringene ved å oppmuntre folk til å flytte til mindre tett befolkede områder, uten særlig suksess, sier Desta.
Til tross for store utfordringer mener Desta at Etiopia vil kunne klare å sikre egen befolkning mat også i framtiden.
– Men da må problemstillingene angripes fra mange ulike hold ved at det satses på tiltak som bidrar til å beholde fuktigheten i jordsmonnet og irrigasjonsprosjekter. Flere må få skolegang slik at fødselstallene går ned. Dessuten må utvikles og forbedres og knyttes opp mot landbrukssektoren, sier Desta.

Sats på småbonden

Han mener det blir særlig viktig å satse på småbrukerne, og synes at etiopiske myndigheter i for stor grad satser på storskalabonden.
– Det er kun langs de store elvene i Etiopia at det er mulig å drive storskalaproduksjon av mat. Men i store deler av landet ligger jorda svært spredt, noe som gjør det vanskelig å mekanisere landbruket. Derfor blir det viktig å satse på småbrukerne. De må sikres markedsadgang og bevisstgjøres i forhold til hva de har av konkurransefortrinn. Her i Sør-provinsen er det korn og husdyr som befolkningen må satse på. Det er ikke noe annet som vokser her, sier Desta.