Syriske flyktninger utnyttes i Tyrkias klesindustri
Trolig jobber flere hundre tusen syriske flyktninger i Tyrkias klesindustri, men bare noen få er ansatt på lovlig vis. Oljefondet, som har investert milliarder av kroner i klesbransjen, er bekymret. Tyrkia er tredje største eksportør av klær til Norge og Europa.
Ingen land har så mange flyktninger som Tyrkia. Tre millioner av dem kommer fra Syria. Flyktningene trenger jobb og inntekt. Mange har funnet det i klesindustrien, som er en av Tyrkias største eksportbransjer.
Baksiden av medaljen er at syriske flyktninger i mange tilfeller må ta til takke med lange arbeidsdager, lav lønn og få rettigheter.
– Vi anslår at det arbeider 300 000–350 000 syriske flyktninger i klesindustrien i Tyrkia. Men dette er anslag, sier Emre Eren Korkmaz, forsker ved International Migration Institute ved Oxford University.
Ingen vet det nøyaktige antallet. Årsaken er at nesten alle de syriske flyktningene jobber i den uformelle delen av økonomien der arbeidere ikke blir registrert og lover og regler ofte ikke blir fulgt.Til Aftenposten sier den frivillige organisasjonen Hayata Destek at barn helt ned i 8-9-årsalderen arbeider i tekstilindustrien. Leder i organisasjonen, Sema Karaosmanodlu, sier til avisa at mange syriske flyktningbarn arbeider i stedet for å gå på skole.
Avslørte barnearbeid
I fjor avslørte BBC i et dokumentarprogram barnearbeid ved tyrkiske fabrikker som produserer klær for kjente internasjonale merker. Den yngste av arbeiderne var en 15 år gammel flyktning fra Syria som arbeidet mer enn 12 timer daglig med å stryke klær.
BBC avdekket også at voksne flyktninger ble betalt langt under minstelønn. Noen arbeidet lange skift og var utsatt for farlige kjemikaler, men uten verneutstyr.
Tyrkiske myndigheter har åpnet for at syriske flyktninger kan få lovlig arbeidstillatelse. Det er imidlertid arbeidsgiverne som må søke på vegne av flyktningen, og antallet syriske flyktninger som har fått formelle ansettelser er foreløpig svært lavt.
Så langt er det bare delt ut om lag 13 000 arbeidstillatelser. Bare 2000 av disse er i industrien, tekstilbransjen inkludert – altså mye lavere enn det reelle antallet syriske flyktninger i industrien.
Norske milliarder
Statens pensjonsfond utland (Oljefondet), som har investert flere titalls milliarder kroner i aksjer i internasjonale klesmerker og motehus, og er bekymret for situasjonen i Tyrkia. Mange av selskapene fondet har investert i, lager klær i Tyrkia.
«Som en langsiktig eier i klesbransjen, følger vi med på risikoen for barnearbeid og menneskerettighetsbrudd i den tyrkiske klesindustrien som følge av flyktningkrisa i Syria», heter det i et brev fra Oljefondet til 22 globale klesprodusenter der fondet har eierandeler.
- Les også: Oljefondet investerer i 11 land i Afrika
I brevet ber fondet selskapene fortelle om hvordan de ser på situasjonen og hvilke handlingsplaner de har satt i verk. Brevet ble sendt allerede i mai fjor, men ble først kjent i forbindelse med fondets rapport om ansvarlig forvaltning som ble offentliggjort tidligere i år.
Må sikres rettigheter
Oljefondets leder, Yngve Slyngstad, understreker at det i utgangspunktet er bra at flyktningene får seg arbeid, men at de er i en sårbar situasjon.
– Det vi har påpekt til selskaper som er aktive i Tyrkia, er at de syriske flyktningene må ha de samme arbeidstagerrettighetene som andre. Det vil si den samme minimumslønnen, det samme oppsigelsesvernet og det samme vernet når det gjelder rettigheter på arbeidsplassen, sa Slyngstad til Bistandsaktuelt tidligere i år.
Fondet publiserte i fjor et sett med forventninger om næringslivet og menneskerettigheter, som retter seg mot alle selskaper der norske oljekroner er investert. Engasjementet for syriske flyktninger i Syria er en del av dette arbeidet. Oljefondet er også involvert i utvikling av globale bransjestandarder som tar for seg rettighets-situasjonen i alle land.
– Veldig positivt
Framtiden i våre hender gir Oljefondet ros for å ta opp spørsmålet om syriske flyktninger i Syria. Organisasjonen har lenge vært opptatt arbeidsforholdene i global klesindustri.
– Dette ser vi på som veldig positivt. Alt som kan sette søkelyset på flyktningenes situasjon er positivt. Når noen store organisasjoner og eiere går i bresjen for dette, vil det gi ringvirkninger, sier Carin Leffler, fagrådgiver for tekstil i FIVH.
Flere av de norske og svenske kleskjedene produserer klær i Tyrkia. I en rapport fra Framtiden i våre hender og svenske Fair Action publisert tidligere i år fortalte flere syriske flyktninger som arbeider i tyrkisk tekstilindustri om lange arbeidsdager og mangel på arbeidskontrakter.
Også kommunikasjonsansvarlig Maria Sjödin i Fair Action er positiv. Hun mener at aktive eiere kan være en styrke for bedrifter som vil finne nye løsninger.
H&M roser også Oljefondet
Kleskjeden Hennes & Mauritz har 72 leverandører i Tyrkia og er blant selskapene som har fått brev fra Oljefondet. Fondet eier aksjer for fire milliarder kroner i H&M.
– Statens pensjonsfond utland er i forkant som investor når det gjelder sosiale spørsmål og integrasjon av disse i investeringsanalysene, og vi er svært glade for at de engasjerer seg, skriver kommunikasjonssjef Kristin Fjeld i H&M Norge i en epost.
H&M har over flere år hatt det som beskrives som god dialog med Oljefondet om sosiale spørsmål. Fjeld understreker at H&M er bekymret for situasjonen for syriske flyktninger i Tyrkia.
– Det er i utgangspunktet positivt at tyrkisk lov tillater fabrikkeiere å ansette flyktninger, men det er avgjørende at arbeiderne har de samme rettighetene som lokale arbeidere og at ingen er diskriminert. Dette kommer tydelig frem i våre krav og retningslinjer, som alle våre leverandører må signere og overholde, ifølge Fjeld.
H&M samarbeider med lokale frivillige organisasjoner som støtter syriske flyktningers arbeidsrettigheter og arbeidsforhold. Samtidig opplyser selskapet at det i dag ikke finnes en eneste syrisk ansatt hos noen av deres godkjente leverandører.
Kritiserer kleskjedene
Flere av de internasjonale kleskjedene har engasjert seg for at tyrkiske myndigheter skal gi syriske flyktninger anledning til å arbeide lovlig. Det er også satt i gang programmer for å lære de syriske flyktningene tyrkisk språk og dessuten fagkunnskap knyttet til tekstilbransjen.
- Les også: Ikea vil vise Afrikas kreative styrke
Oxford-forsker Emre Eren Korkmaz sier at disse initiativene er gode. Eren, som i tillegg til akademisk karriere også har arbeidet i tyrkisk fagbevegelse, mener imidlertid at de store internasjonale selskapene også bør se kritisk på sin egen forretningsmodell.
Han viser til at klesindustrien i Tyrkia i mange år har hatt en stor uformell sektor, og at dette ikke var noe som oppsto med tilstrømmingen av syriske flyktninger.
– De internasjonale merkene ønsker lav kostnad og presser ulike land til å konkurrere mot hverandre. En leverandør kan få en kontrakt som kun strekker seg over seks uker, uten å vite hva som skjer den sjuende uka. De må da mobilisere under-leverandører, sier Eren.
Disse underleverandørene kan være en del av uformell sektor, eller det kan være registrerte firmaer som henter inn uregistrert arbeidskraft.
– Feil å gi leverandørene all skyld
Eren mener at forretningsmodellene til internasjonale kjeder som H&M og spanske Inditex, som eier Zara-butikkene, innebærer beinharde krav til leverandørene. Indirekte bidrar kravene til å opprettholde en stor uformell sektor.
– Vi kan ikke bare skylde på tyrkiske leverandører, sier han.
H&M er enig i at det generelt i klesbransjen kan være en sammenheng mellom mangel på forutsigbarhet for leverandører og dårlige lønns- og arbeidsforhold ved fabrikkene. Kommunikasjonssjef Kristin Fjeld i H&M Norge understreker imidlertid at H&M ønsker å gå i bresjen for en bærekraftig klesbransje. Innkjøpsavtalene selskapet inngår med leverandører skal gjøre det mulig å betale en rettferdig lønn til å leve av.
– Avtalene våre skal alltid inneholde rimelige tidsfrister og leveringstider, og de skal være rettferdig priset. Vi skal alltid betale til avtalt tid og vi skal ha en transparent og åpen dialog rundt hele prosessen, understreker Fjeld.
En talsperson ved Inditex' spanske hovedkontor opplyser til Bistandsaktuelt at selskapet har strenge regler for å sikre at menneskerettighetene og internasjonale konvensjoner for arbeidslivet blir etterlevd. I Tyrkia har selskapet 183 leverandører med omlag 150 000 ansatte, som leverer klær til butikkene i Zara-kjeden. Inditex har siden 2013 gjennomført flere tiltak for å beskytte rettighetene til syriske flyktninger i tyrkisk tekstilindustri.
Artikkelen er oppdatert med flere kilder 10.5.2017
